Forside:Jernbane

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Jernbane
 

Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og StorflåtanKrogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem-Størenbanen – vedtatt bygget.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kongsvinger stasjon i 2007.
Foto: Trond Strandsberg
Kongsvingerbanen ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.

Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert.

Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %.

Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer.   Les mer …

«Kalken» her ved Nystrand på vei fra Dalen Portland Cementfabrik mot Porsgrunn på banen.
Foto: VeO
(2008)
Brevikbanen ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til Vestfoldbanen fra Eidanger stasjon til Brevik stasjon. Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på Brevikruta til Kristiansand som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til Sørlandet og Vestlandet, samt fergeleiet BrevikStathelle.   Les mer …

Solheimsbrakka ved Bjørnfjell stasjon var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av slaget om Narvik var denne hovedkvarter for Eduard Dietl.
Foto: Ukjent
(1942)

Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.

Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.   Les mer …

Byglandsfjord stasjon
Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget smalsporet med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.   Les mer …

Dette er det eldste kjente bilde av Strømmen stasjon fra 1853, tatt fra Bråtesiden rundt 1860. Kun ett spor forbi stasjonen.
Strømmen stasjonHovedbanen er en jernbanestasjon i Lillestrøm kommune. Den var landets første endestasjon utenfor hovedstaden. Det er ikke allment kjent at Strømmen var en stor og betydelig stasjon allerede før Hovedbanen åpnet fram til Eidsvoll. Innvielsen med passasjerer skjedde 4. juli 1853, og deretter var Strømmen endestasjon inntil prøvekjøringen helt fram til Eidsvoll kom i gang. For godstrafikk ble det gitt tillatelse til prøvedrift allerede 5. november 1852. Også industrisporet som grenet av fra Strømmen stasjon, kom tidlig på plass, det fulgte Sagelva helt ned til dagens rundkjøring i Sagdalen.   Les mer …

Flaen Brug lå ved Flaendemningen, som er den midterste av i alt sju kjente demninger i SagelvaStrømmen. Fra gammel tid lå to sager her: Flaen på vestsiden og Garmann sag på østsiden av elven. Nils Claus Ihlen kjøpte Flaen sag i 1883, senere drev Strømmens Værksted sagbruket fram til 1933. Det ble produsert trematerialer til verkstedets øvrige produksjonslinjer for jernbanevogner og modeller for stålstøperiet.   Les mer …
 
Kategorier for Jernbane
 
Andre artikler