Forside:Stad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Askvoll • Aurland • Bremanger • Fjaler • Gloppen • Gulen • Hyllestad • Høyanger • Kinn • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Stad • Stryn • Sunnfjord • Vik • Årdal
TIDLIGERE KOMMUNE: Eid • Selje

Om Stad kommune
Nordfjordeid sett frå lufta. Staden var administrasjonssentrum i Eid og har same status i Stad kommune.
Foto: Widerøe

Stad kommune, Nordfjord i Vestland fylke, vart skipa 1. januar 2020, då kommunane Eid og Selje slo seg saman. Samstundes vart grenda Bryggja i Vågsøy overført til Stad. Den nye kommunen er ein del av Solberg-regjeringa si kommunereform. Namnet kjem frå halvøya Stad i Selje, som på norskekysten reknast som grensa mellom Norskehavet og Nordsjøen.

Nordfjordeid er kommunesenter i Stad, som har om lag 9500 innbyggjarar. Etter kommunevalet 2019 vart venstremannen Alfred Bjørlo vald til ordførar; frå 2011 til 2019 hadde han same verv i Eid.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Skulestyrar og biblioteksjef Sigurd Balsnes
Foto: Norske skolefolk, 1952
Sigurd Balsnes (fødd 22. juli 1901 i Stårheim i Eid kommune, død 30. september 1993 i Vadheim i Høyanger kommune) var lærar, skulestyrar og biblioteksjef. Han tok eksamen ved Volda lærarskule i 1923 og tok kurs i bibliotekstell, skolehagearbeid, engelsk og skulefilm. Han var lærar i Selje i 2,5 år og lærar og skulestyrar i Vadheim krins i Høyanger i 46 år. Han var og klokkar ved Vadheim bedehuskapell og formann i skoleråd og lærerlag. Sigurd Balsnes var bibliotekinspektør i Sogn og Fjordane og biblioteksjef i Høyanger. Han var med på skipinga av fylkesbiblioteket i Sogn og Fjordane og var styremedlem i Norsk bibliotekforening i seks år. Han fekk Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …

Haakon Aasvejen
Haakon Aasvejen (fødd 21. august 1862 i Hegra, død 6. oktober 1919 på Eid) var skulestyrar, redaktør, venstrepolitikar og målmann. Han var son av Gunnar Haakensson og Hendrika Hendriksdotter som var husmannsfolk på Åsvegen under garden Knotten i Hegra i Nord-Trøndelag. I Fjordane vart Aasvejen ein leiar for radikalt venstre- og norskdomsarbeid. Han tok initiativet til Firda mållag som vart skipa 1. april 1899 og sat i fylkesstyret til 1905. Då Aasvejen vart styrar ved Fjordenes amtsskole, gjekk skulen heilt over til landsmål som undervisningsspråk. Hausten 1899 fekk han i stand eit opprop for målsaka i Fjordane. Han var svært mykje nytta som talar og som lærar på kurs i nynorsk, mellom anna på eitt som vart halde på Eid i 1900 og truleg var det fyrste i Fjordane. Det var òg Aasvejen som kom med framlegget i skulestyret i Eid i 1907 om at folkeskulen skulle gå over til nynorsk opplæringsmål, noko dei fleste krinsane gjorde året etter.   Les mer …

Kystgeit, òg kalla utegangargeit og villgeit, er ein geiterase som tradisjonelt blir halden på øyane langs kysten. Alle dyra som finst att i dag er etterkommarar etter utegangargeiter frå Stadlandet i Selje i Nordfjord, Sandsøya i SandeSunnmøre og Skorpa i Herøy på Sunnmøre. Kystgeita har tradisjonelt vore halden for kjøtet si skuld og ikkje for mjølking. Tradisjonelt har mange av bukkekjea vorte kastrert.   Les mer …

Annonse i boka om Florøs 75-årsjubileum: Florø og litt om Sunnfjord, Florø 1935.
Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen

Olai Fauske (født 20. november 1887 i Ervik i Selje, død 3. mars 1944) var fotograf.

Han gikk i lære i Bergen i 1905 og begynte som fotograf i Naustdal i Sogn og Fjordane. Reiste mye rundt og fotograferte i hjembygda, mest prospektkort. Etablerte seg etter hvert med atelier i Førde. I 1912 grunnla han firmaet O. Fauske, som etter hans død ca. 1943/44 ble overtatt av Tom Vassdal. Denne sluttet i 1946 for å dra til Amerika, og firmaet ble da overtatt av Fauskes brordatter Ingrid Fauske Grov og ektefellen John Grov. De forandret firmanavnet til Førde Fotoatelier, og drev det til 1961.   Les mer …

Julius Cæsar Hartmann (fødd 2. mars 1885 i Selje, død 5. september 1969 i Eid) var kunstmålar, og var i mange år var den einaste i ytre Nordfjord som livnærte seg berre av måleri. Han måla særleg landskapsmåleri. Julius Cæsar Hartmann - namnet hadde han etter bestefaren Julius Cæsar Hartmann (1811–1875) - vaks opp på Nedre Berge i Selje. I folketeljinga 1920 noterta han at han hadde vore i Amerika frå 1907 til 1920, og at var amerikansk statsborgar. Han skal òg ha vore ei tid i Canada og mange av motiva er derifrå. Etter at han kom heim frå Amerika arbeidde han ei tid som sjømann. Hartmann hadde i periodar svært dårleg råd og mange av måleria hans vart måla på oljedukar i staden for lerret. Dette har resultert i at mange av maleria har gått tapt ved at målinga flassar av. Han døydde i 1969.   Les mer …

Ole Steffensen Isene fotografert 1912.
Foto: Ludwik Szacinski (1912)/Oslo Museum.
Ole Steffensen Isene (1867-1943) var lærer, kirkesanger, organisasjonsmann og redaktør, født i Davik i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, som sønn av gårdbruker Steffen Isene (1829—1904) og Kari Sigdestad. Han ble gift i 1889 med Marit, født Hansen (1865-1915), deretter, som enkemann, i 1917 med Marit, født Naas (1881-1964). Han var far til skuespilleren og sangeren Ola Isene (1898-1973). Isene ble redaktør for Det Norske Totalavholdsselskaps organ Menneskevennen i 1905, en post han hadde til og med 1919, blant annet med god bistand fra seinere professor i psykiatri, Ragnar Vogt, som var medredaktør. Før Isene satte seg på redaktørkrakken hadde han gjennom en rekke år skrevet artikler der, og i de to foregående år var han da også knyttet til bladets redaksjon. Fra 1907 til 1909 og 1920 til 1924 var han leder av Blå Kors, samtidig som han også var DNTs generalsekretær - fram til 1927. Fra 1924 var han generalsekretær i Blå Kors.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Stad kommune
 
Andre artiklar