 Lars Andreas Oftedahl, posthumt portrett av Hedevig Lund. Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.
I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk.
Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde. Les mer …
 Byste av Niels Henrik Abel ved Gjerstad kyrkje, laga av Brynjulf Bergslien og reist i 1958. Foto: Heidi Thöni Sletten (2013) (fødd 5. august 1802 på Finnøy, død 6. april 1829 i Froland) var ein av våre største matematikarar. Sjølv om han ikkje rakk å fylle 27 år, sette han spor etter seg både i Noreg og internasjonalt, og reknast som ein av skaparane av den moderne matematiske provføringa.
I 1821 blei Niels Henrik Abel student. Han hadde middel karakterar i alle fag, bortsett frå matematikk der han hadde beste karakter. Truleg hadde han større matematiske kunnskapar enn nokon av dei som skulle undervise han på universitetet. Han hadde allereie byrja på femtegradslikninga. Europeiske matematikarar hadde jobba med å finne løysinga på den allmenne femtegradslikninga i meir enn 250 år. Abel trudde at han hadde klart det. Dei to professorane i matematikk i Christiania, Søren Rasmussen og Christopher Hansteen, fann ikkje nokon feil. Det gjorde heller ikkje professor Ferdinand Degen i København, men han tvilte på at ein ukjend student i Christiania hadde klart det. Men han såg at Abel hadde eit stort talent, og meinte at han måtte gje seg i kast med elliptiske funksjonar og integralar, eller «de elliptiske Transcendenter» som dei blei kalla, og at femtegradslinkninga var for lite for han å nytte kreftane på. Abel klarte å føre prov for sin løysing på femtegradslinkninga, men han gjekk òg løs på elliptiske funksjonar og integralar. Her kom han med nye vinklingar som skulle omforme matematikken som vitskap. Les mer …
 Halvard Bjørkvik i 1984. Foto: Faksimile fra Arbeiderbladet (Oslo), lørdag 1. september 1984 (fødd 9. oktober 1924, død 17. juni 2021 i Lillesand) var historikar og museumsmann. Han var særleg kjend for si forsking innan eldre norsk agrarhistorie, for sin faglege og organisatoriske innsats for norsk lokalhistorie og som direktør ved Norsk Folkemuseum.
Bjørkvik var fødd og oppvaksen i Finnøy i Rogaland. Foreldra var arbeidar Johannes Bjørkvik og lærar Elisabeth Varland. Halvard Bjørkvik var gift med lokalhistorikaren Randi Bjørkvik, fødd Kleiven frå Vågå (1918-2007). Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved Voss landsgymnas i 1945. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle skyldeigesystemet i Noreg. Les mer …
 Ada Kramm fotografert i sitt hjem i Tuengen allé 21c i Oslo i 1966. (født Egede-Nissen 24. mars 1899 i Vardø, død 17. desember 1981 i Oslo) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved Nationaltheatret. Ada Kramm var datter av postmester og politiker Adam Egede-Nissen (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ble gift i 1920 med musikeren og dirigenten Hugo Kramm (1890-1958). Les mer …
 Olav Hindahl omkring 1930. Foto: Ukjent (født 17. oktober 1892 i Stavanger, død 14. juni 1963 i Oslo) var typograf, lokalpolitiker, formann i Landsorganisasjonen, arbeidsminister og direktør i Arbeidstilsynet. Han var LO-formann da Hovedavtalen av 1935 kom på plass, og gikk i 1939 rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i Johan Nygaardsvolds regjering. Han ble med regjeringen over til London under okkupasjonen 1940–1945. Han var sønn av skipsfører Sven Andreas Hindahl og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i 1911. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i Vestlandet som var ei høyreavis, og senere i Stavangeren. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i 1914. I 1916 ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i Stavanger typografiske Forening. Det vervet hadde han til året etter, og 1919– 1921 var han formann i foreningen. 1924– 1925 var han så formann i Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon. Les mer … | 
_-_Eidsvoll_1814_-_EM.01550_(cropped).jpg)
