 Bred sti i høstlyng på vidda. Postruta i nærheten av Ravnastua. Foto: Louise Brunborg-Næss (2021) Postruta mellom Alta og Karasjok er en historisk vandrerute og merket fottur over Finnmarksvidda, og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.
Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. Alta og omegn turlag (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra UiT samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige. Les mer …
 Foredrag på hjemmebane. Foto: Friheten 15. september 1950 Anker Reidar Berntsen (født 8. desember 1920 i Vestre Bærum, død 29. august 1987 i Bærum) var lektor, skoleadministrator og folkevalgt for Norges Kommunistiske Parti.I 1949 fullførte Berntsen cand.philol.-graden, og ble samme år gift med Bjørg Synnøve Andresen. De fikk først en sønn, så to døtre. Han begynte yrkeskarrieren som vikar ved Stabekk skole og Berg høyere skole, før han ble ansatt ved Senja fylkeskommunale realskole i 1951. I 1952 bar det videre til Alta kommunale realskole, så Finnmark offentlige gymnas i Alta i 1953, og Fana kommunale høyere almenskole i 1955. I 1956 kom han til Modum kommunale høyere almenskole, hvor det endelig ble litt fastere forhold da han ble fast ansatt i 1958.
I 1962 vendte Berntsen tilbake til hjemkommunen som lektor ved Nadderud kommunale høyere almenskole. Berntsen underviste i norsk, tysk, historie og samfunnskunnskap. Han ble intervjuet om sommeren han rettet 400 norskoppgaver til eksamen artium: «Enkelte dager sitter jeg fra kl. 7 til kl. 23 med stilbunkene. Familien har lært seg til å late som jeg ikke eksisterer når jeg retter som verst. [...] Jeg får meg mang en god latter når jeg leser besvarelsene. Noen ganger finner jeg også skildringer som er så fine at jeg får lyst til å lese dem for kona. Må innrømme at jeg gjør det noen ganger, og at kona ikke alltid finner det like godt som jeg». Les mer …
 Johannes Kummeneje (1857-1937). Fotograf ukjent. (Kummeneie) (fødd 7. oktober 1857 i Skjåk, død 19. mai 1937 i Talvik) var lærar, lensmann og Venstre-politikar. Han representerte Finnmark på Stortinget 1919-1924.
Han var fødd på husmannsplassen Marlostrædet i Skjåk. Foreldra var Hans Olsen Ulen og Ågot Johannesdotter Marlostrædet. Foreldra var ugifte, som Kummeneje sjølv fortel i eit intervju med Gudbrandsdølen i 1919. Med hans ord var dei «begge ukjendte husmandsfolk av hjertelig simple kaar». Han vaks opp på ein annan husmannsplass, Kummestugu eller Kummeneie, i same grenda som Ulen og Marlostrædet. Les mer …
 Utsnitt fra kirkeboka for Hafslo i 1860. Johannes Gjetmundsen ble født og hjemmedøpt den 4. mars. (født 4. mars 1860 på Kroken i Hafslo, død 26. mars 1924 i Talvik) var gardbruker, fisker, lensmannsassistent og herredskasserer i Talvik i Finnmark. Gjetmundsen var en engasjert Venstre-politiker og representerte Vest-Finmarkens kreds på Stortinget i perioden 1913-15. Han var sønn av Gjetmund Guttormsen og Synnøve Pedersdatter. Da Johannes ble født, var de husmannsfolk på Kroken i sognebygda Hafslo. Noen få år seinere flytta de til Talvik, der de ble gardbrukere på eiendommen Vollnes. Gjetmund Guttormsens foreldre, Guttorm Gjetmundsen og Kari Olsdatter fra Jostedalen, flytta sammen med dem til Finnmark, og i 1865 bodde hele storfamilien på Vollnes. Les mer …
Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945. Les mer …
Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark. Les mer …
| 
.JPG)
