 Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt. Foto: Asker bibliotek . Svært lite er bevart fra Christiania Tændstikfabrik, fabrikken som produserte fyrstikker i Heggedal fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. Heggedal og omegn Historielag kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken. Les mer …
 Nærsnes kirke høsten 2019. Foto: Victor Iversen på Nærsnes i Asker kommune ligger på en høyde over Oslofjorden. Den er omgitt av frodig skog mot syd og øst, på nordsiden går Sundbyveien. Det er en liten trekirke med plass til 150 personer. Det er en aktiv kirkeforening som tar vare på den, og ofte er det innslag med sang og musikk fra lokale krefter. Kirken blir brukt til korøvelser og tilsteninger for barn og unge.Kirken har en lang historie som strekker seg tilbake helt til 1880 tallet. På Nærsnes hadde det lenge vært ønske om et sted hvor de kunne holde gudstjenester. Det begynte med at det ble satt opp et telt på eiendommen til Thorvald Baarsrud i 1884. Teltet ble liggende der hvor Baarsrud senere hadde sag, det som nå er Nopec 1. Les mer …
Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere.
Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog. Les mer …
 Øvrevoll galoppbane i Bærum er landets eneste galoppbane. Den ble åpnet i 1932. er landets eneste galoppbane. Den ligger i Vollsveien 132 i Bærum, nær grensen til Oslo. Åpningen fant sted 26. juni 1932, med kongeparet og fire regjeringsmedlemmer tilstede. Før etableringen av Øvrevoll hadde man blant annet benyttet Bjerke travbane (åpnet i 1928) også til galopp, men slike travbaner var lite egnet.
På åpningsdagen i 1932 var det seks løp. Det aller første løpet var 2400 meter flatløp for amatørryttere, vunnet av major Christian F. Michelets hest «Not Many», ridd av Paul Michelet. Premien til vinneren var 170 kroner. Major Michelet var for øvrig en av initiativtakerne til galoppbanen. Les mer …
 Theodor Blackstad Foto: Ukjent, hentet fra Norges leger 1986. Theodor Wilhelm Blackstad (født 29. juli 1925 i Iveland, død 13. april 2003 i Bærum) var lege og hjerneforsker, i en årrekke blant verdens ledende nevroanatomer. Han var professor i anatomi i Århus i Danmark fra 1967, og i Oslo fra 1977.
Liv og virke
Theodor Blackstads far var jernbaneingeniør, og familien flyttet mye omkring i landet. Fra 1945 studerte han medisin ved Universitetet i Oslo, og fikk tidlig er særlig interesse for nervesystemets anatomi. Han var studentassistent ved Anatomisk institutt hos professorene Jan B. Jansen og Alf Brodal, som hadde bygd opp et kjent forskningsmiljø for nevroanatomiske studier. 1949–1950 studerte Blackstad nevrohistologi ved Laboratoire Charcot i Paris, og besøkte også den nederlandske nevrohistologen Walle Nauta i Zürich. Av Nauta fikk Blackstad en uferdig oppskrift på en ny sølvfargingsmetode for nervetråder, som han videreutviklet.
Blackstad tok medisinsk embetseksamen i 1952, og ble deretter ansatt som prosektor ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. 1956–1957 var han i USA, hvor han studerte histokjemi og elektronmikroskopi ved University of Chicago. Ved Anatomisk institutt bygde Blackstad opp et nytt laboratorium for elektronmikroskopiske undersøkelser av hjernen, i praksis var det første laboratoriet for bruk av elektronmikroskopi i biologisk forskning i Norge.
I 1967 ble Theodor Blackstad professor i anatomi i Århus i Danmark, hvor han ble i 10 år. I Aarhus bygde han opp fra grunnen et nevroanatomisk forskningsmiljø. I 1977 kom han tilbake til Oslo, og ble professor i anatomi, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon. De neste årene utviklet han blant annet metoder og dataprogrammer for tredimensjonal rekonstruksjon av nerveceller og deres utløpere. Les mer …
 Asker kirkegård ligger ved Asker kirke, i naturlig og delvis kupert terreng. Asker kirkegård ligger ved Asker kirke i Asker kommune i Akershus, adresse Kirkeveien 143. Den er på ca. 80 dekar, med rundt 9000 ordinære kiste-og urnegraver. I tillegg kommer et anonymt gravfelt for urner, et felt for navnede enkeltgraver til urner og felt med riktig himmelretning mot Mekka. Ved kirkegården er det også en fredet gravlund for Dikemark sykehus, og to private gravkammer (for generalkonsul Butenschøn Andresens familie nord for kirken, og for familien Egidius nordøst for kirken).
I tilknytning til kirkegården ligger et kapell med krematorium, innviet i 1961, med 170 sitteplasser (arkitekter Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas). I år 2000 ble det påbygget et bårehus, tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk, tildelt Houens diplom 2003. Det ligger også et eldre kapell og bårehus her, inne på selve kirkegården, oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Dette er bygget om til en «barnas katedral», som åpnet høsten 2010. Les mer … | 
