 Varteig kommune, som nå er en del av Sarpsborg, hadde Inga fra Varteig i sitt kommunevåpen. Inga fra Varteig (død 1234) var Håkon III Sverressons frille og mor til Håkon IV Håkonsson.
Det er ikke kjent hvem hennes foreldre var, men som tilnavnet sier skal hun ha vært fra Varteig i Østfold. Størsteparten av opplysningene vi har om henne kommer fra Håkon Håkonssons saga. Det går der fram at hun var i slekt med en Audun i Borg, og at hun hadde mange frender i Borgarsysle.
I 1204 fødte hun Håkon Håkonsson i skjul, og sagaen forteller det at hans første to leveår var dramatiske for både mor og barn. Håkon Sverresson døde samme år som Håkon ble født, og Inga ble derfor garantisten for at han virkelig var av kongelig byrd. Det fantes også vitner på at de to hadde bodd sammen på et herberge i Borg høsten 1203:
| Da kong Håkon kom østenfra Götaälv, oppholdt han seg nokså lenge i Borg utover høsten. Da var det en kvinne hos ham der som het Inga, en god og hederlig kone; hun var av god ætt, en frenke av Audun i Borg, og hun hadde mange gode frender i Borgarsyssel; de ble kalt "varteiginger" eller menn fra Varteig. Inga bodde i kong Håkons hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det.
|
| – Fra Håkon Håkonssons saga.
|
Les mer …
 Bergitte Sæthern, ca. 1963. (fødd 14. august 1900 i Eidskog, død 10. november 1975 same stad) var bonde, Høgre-politikar og folkeminnesamlar. Ho hadde verv i fleire lag og foreininger livet gjennom, blant dei Norges Bondekvinnelag.Sæthern var ein sentral Høgre-politikar i Hedmark. Ho var medlem av Høgrekvinnenes landsstyre, og dessutan det fyrste æresmedlemmet i Hedmark Høgre og av Hedmark Høgrekvinnelag. Ho reiste til dei andre nordiske landa som representant for høgrekvinnene, og skipa til fleire Høgre-kvinnelag i Hedmark. Ho sat i kommunestyret for Eidskog Høgre i fire periodar.Ho var aktiv i det lokale bispedømmerådet og meieristyret, ho var domsmann og skjønnsmann, med i Eidskogs utval til Norges Familieråd og medlem i Eidskog forsyningsnemnd og barnevernsnemnd.I 1948 stifta Sæthern Eidskog Bondekvinnelag, og ho blei den fyrste leiaren og kasseraren i laget.I 1923 samla Sæthern fleire folkeminne i Eidskog som ho sendte inn til Reidar Th. Christiansen (1886-1971), arkivar i Norsk Folkeminnesamling og professor i folkloristikk.Sæthern var djupt engasjert i å ta vare på lokalhistoria i Eidskog. Ho samla ikkje berre inn folkeminne, men var òg ein av eldsjelene bak Eidskog bygdebok.Sæthern formidla mykje av det lokalhistoriske stoffet ho samla i avisa. Les mer …
 Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. (1991) Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.
Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid (1953–1960) og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer. Les mer …
Martha Falch (født 6. mai 1839, død 8. juli 1914), døpt Ane Marthe Lassesdatter, var jordmor og politiker, og den første kvinnelige kommunestyrerepresentanten i Årstad kommune. Hun var datter av gardmann Lasse Lassesen Indre Hoem og Martha Olsdatter. Ved konfirmasjonen i 1853 står det at hun hadde vist «rosværdig» forhold, og var «udm. til skolen». Les mer …
| 
