Forside:Kvinner i lokalhistoria

Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Frå venstre syskjena Margit Alida, Astrid Jørgina og Otto Hegelstad framfor driftsbygningen på Lille Svela, kring 1965.
Foto: Ukjend

Margit Alida Hegelstad (fødd 13. oktober 1911 i Bjerkreim, død 15. mai 1997 i Stavanger) var gardbrukar og sjukepleiar. Under andre verdskrigen vart ho arrestert for motstandsarbeid.

Under krigen vart ho involvert i motstandsarbeid. Saman med sine to syskjen på Lille Svela var ho med på å gøyme flyktningar som skulle sjøvegen til Skottland. Den 29. november 1944 hadde Gestapo ein stor razzia i bygda. Bakgrunnen var ei liste frå Heimefronten som dei hadde fått tak i. Der stod namna på dei som skulle mobiliserast om det kom ein engelsk invasjon. Margit Hegelstad stod nok ikkje på den lista, men det var mistanke om at ho hadde gøymt flyktningar. Ho var difor arrestert og sendt til Stavanger kretsfengsel i Lagårdsveien. Der sat ho til 8. februar 1945, då ho vart overført til Møllergata 19 i Oslo med fangenummer 7044. Der vart ho sitjande til freden kom i mai 1945. Ni andre frå bygdefolket og sju som var på veg ut av landet vart også tatt i razziaen. Ei løe der dei hadde gøymd flyktningar på Svela vart skoten i brann.   Les mer …

Alfa Winge
Foto: Norske skulefolk, 1934
Alfa Winge (født 1879 i Hægebostad, død 1957 i Lista) var lærer. Hun hadde eksamen fra Kristiansand lærerskole 1902. De første årene var hun vikar i Hægebostad. Hun underviste ved Heskestad og Tveit folkeskoler i Lista 1916-1919, skoler i Vanse 1920-1927 og Eikvåg på Lista fra 1927. Alfa Winge var i mange år aktiv i Farsund sanitetsforening.   Les mer …

Anne Marie Eriksen. Bilde fra hennes eget fotoalbum.
Anne Marie Eriksen (1888-1969), vanligvis kalt 'Lilla', var fisker og kom fra Olderfjord. Foreldrene hennes var Ane Amundsdatter (f. 1853) og Erik Zakariassen (1847-1928). I 1953 var hun det eneste kvinnelige medlemmet av Troms fiskarfylking som var aktiv fisker. Hun batt sine egne garn i hele tida si som fisker.   Les mer …

Ragna Rytter. Foto frå boka Godtemplarordenen i Norge 1927-1977 (1976).
Ragna Rytter (født 26. juli 1885 i Verdal, død 7. januar 1972 i Melhus) var folkehøgskulelærar, diktar og fråhaldskvinne. Ho ga ut fleire diktsamlingar, dei fleste på landsmål, og var dessutan ei av opphavskvinnene til trønderbunaden. Rytter vart fødd i Verdal, og var dotter av Berit Prestbakken frå Melhus og Johan Gunnerius Ryther (1858-1900) frå Kristiansund. Faren arbeidde som lærar i ulike bygder i Trøndelag: frå 1882 i Verdal, frå 1886 i Melhus, og frå 1893 i Stadsbygd. Rytter skriv sjølv om si eiga oppvekst at ho «arbeidde ved strikkemaskina om vintrane og på allslags utearbeid hos bøndene om somrane». I slutten av tjueåra byrja ho å utdanne seg: Ho gjekk eit år på Voss folkehøgskule i 1913/1914, og i 1917 gjekk ho på Elen Ofstads handarbeidskule i Trondheim. Same året byrja ho å studere ved Levanger lærarskule, og ho tok eksamen her i 1919.   Les mer …

Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894.
Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer …

Hanna Th. Flittie
Foto: Ukjent
Hanna Th. Flittie (fødd 7. desember 1863 på Flitti i Lesja, død 12. februar 1932) vart innvald som fyrste kvinnelege medlem i Lesja heradsstyre i 1904. Ho var dotter av Thrond T. Flittie (1815–1881) og Anne Olsdtr. f. Hauje (1823–1913), Hanna gjekk lærarskule i Klæbu, men kom ikkje til å arbeide i skulen. Ho starta i staden med handelsverksemd, og bygde seg butikklokale ved riksvegen ovafor heimgarden, Flittibue. Attåt butikken hadde ho ein liten jordveg og eit par kyr, som ho fødde dels med høy ho tok i mot i byte med handelsvarer. Ei rekneskapsbok etter ho syner òg at ho dreiv med fehandel.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
 
Andre artikler
 
Nyopprettede artikler om kvinner

Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...