MB «Safir» her på veg inn på Ålesund hamn.
MB «Safir» M-44-B bygd ved Vik Båtbyggeri i 1947 for Peter J. Hessen m.fl. Heissa pr. Ålesund. Frå 1968 vart Borgund kommune innlemma i Ålesund kommune og båten vart registrert M-44-A.
Dette er ein av fleire båtar i denne størrelsen som var bygde rundt midt på 1940 talet. Denne har vore registrert i fleire kommuner og fylker, sjå avsnitt om andre eigarar. Hausten 2011 kom den attende til Sunnmør, den er no ute av Fortegnelse over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster
I fiskeriregisteret 1950 står desse spesifikasjonane. Mkr. Safir, Mkr står for motorkryssar. Brukast til, fk som står for kystfiske. Lengde er 34,3 fot, breidde 11,3 fot, djupte 5,1 fot. Motor Volda 22 hk. Den er bygd på doblingspant slik den vanlege byggemåten på Vik var. Les mer …
Fjørmannsfar (jf. islandsk fjögramannafar og færøysk fýramannafar), òg kalla firmannsfar, fjørnfar, fjørefar, fjøfar m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både Sunnmøre og Nordmøre. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av 1600-talet ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags fyringar. Hans Strøm skriv i Søndmørs Beskrivelse ( 1762): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå Averøya sitert i Nordmøre fiskerisoge er fjøfar omtala som eit anna namn på femroring. Les mer …
Foto: Arnfinn Kjelland (2013)
Johan Alnes fødd 26. november 1866 på husmannsplassen Alnestrøa i Romsdalen, død 14. november 1933 på Verma, var handelskar, anleggsarbeidar, reins- og bjørnejeger.
I barneåra måtte han som så mange andre ta teneste som gjetargut. I 1880-åra begynte han så med sal av suvenirar ved riksvegen gjennom dalen, der det hadde begynt å vekse fram ein viss turisttrafikk. Etter at sesongen var over dreiv Johan som skreppe- eller kramhandlar over Lesja og nedover Gudbrandsdalen. Han kjøpte òg opp huder og skinn for vidaresal, og begynte etter kvart med jakt sjølv. Les mer …
Kirkestallene med utedo. Foto: Halvard Hatlen
Kirkestallene på Sølsnes ligger like nord for Veøy kirke på Sølsnes i Molde. De ble bygget i 1907, samtidig med kirken og er senere blitt restaurert. Kirkestallene tjenestegjorde som stall for hestene til de kirkebesøkende mens de var i kirken. Dengang var det vanlig med hesteskyss til kirken. Bruken av stallen opphørte samtidig som bilen overtok for hesteskyss på 1950-tallet.
Hver gård hadde ansvar for å bygge sin egen stallplass, derfor kan utformingen av stallrommene variere noe. Stallene ligger mot hverandre i to rekker med en midtgang. Elleve på den ene siden og tolv på den andre. Bygningen er enkelt satt opp med et pulttak. Foruten stallplass for hestene finnes det også utedo for de kirkebesøkende. Ett for kvinner og ett for menn. Les mer …
Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania før turen til Møre og Romsdal. (1908)
Norges første bussrute trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet. Les mer …
|