Therese Bertheau og William Cecil Slingsby klatrer sammen med kjentmannen Ole Berge. Foto: Ukjent / Norsk Folkemuseum
Therese Bertheau (født 1861 i Skjeberg, død 1936) var Norges første kvinnelige tindebestiger. Hun ble internasjonalt kjent for sin pionervirksomhet, og den berømte britiske klatreren Willian Cecil Slingsby framheva henne som ei som viste at fjellklatring var like mye en sport for kvinner som for menn. Hun var datter av trelasthandler Hermann Bertheau og Borghild Resch. Faren døde da hun var ung; i folketellinga 1875 finner vi hennes sammen med mora som var enke i Nordahl Bruns gate 6 i Christiania. Les mer …
Fra avdukingen av bautaen ved Klemsdal 1. juni 1930. Lokale ungdommer fikk låne kavaleriuniformer og fylte rollene som «soldater» til hest, foran de ti menige står «løytnant» Einar Bergli. Bak ham Johan Askersby, Kr. O. Spydevold, Nils Aarbu, Marius Bergby, Johan Haven, Johan Spydevold, Andersen Stomperud, ukjent, Ole Sandaker og Gunder Bergby. Foto: Carl Olsen Torp (Varteig Historielags fotosamling)
Oluf Davidsen Ulvetangen (også kjent som Ole, d. 27. november 1718 på Klemsdal i Varteig) var en husmann som bodde på plassen Ulvetangen under Hasle, nede ved elva øst for Nipa i Varteig i 1718. Ifølge muntlige overleveringer skal han bare ha vært en 18–20 år gammel på den tiden.
Dette var i tiden under den store nordiske krig, nordmennene hadde trukket seg tilbake bak Glomma og Karl XIIs tropper gjennomsøker Østfold. Ved Hafslund hadde oberst Stenflycht og hans lille dragon-avdeling slått leir 25. november, og dagen etter fortsatte de nordover til Nipa på treflåter. Planen var å gå via Varteig kirke, og for å klare dette trengte de lokalkjente «veivisere» – frivillige eller ei. Slike ble truet og tvunget til å tjene troppene. Da dragonene landet mørknet det, de for vill og shanghaiet Oluf ved Hasle 26. november.
Oluf Davidsen var etter hva folk sa skarp, noe han beviste da han tok rytterstyrken med på en stor omvei. Først dro de over en smal og elendig sti gjennom skogen til Bergby der de slo leir for natten sent på kvelden. Neste dag ledet han dem til Sikkeland, Brusevold og Klemsdal der han ledet dem i ring. Da de kom tilbake til Klemsdal ble det klart at Oluf hadde forsinket og lurt dem. På Klemsdal fanget de en skomaker som de trolig trengte til å reparere noe seletøy, og han fortalte dem at de ikke var underveis til kirken. Før svenskene tok med seg en kvegflokk fra Klemsdal når de dro mot Brusevold og Belsby på veien til kirken, skjøt de Oluf på gårdsveien til Klemsdal. Det sies at gresset skal ha vanskelig for å gro på stedet der svenskene skjøt Oluf. Les mer …
Merkeplate med motornummer og fabrikasjonsår. Foto: Siri Johannessen (2010). Sleipner Motorfabrik ble opprettet av svogerne Ole Klemsdal og Hans Johansen i Sarpsborg i februar 1908 og flyttet i 1910 til Trosvikberget i Fredrikstad. Etter et eierskifte i 1977 skiftet bedriften navn til Sleipner Motor A/S. Bedriften produserte opprinnelig båtmotorer, men har gått over til utvikling, produksjon og salg av propellutstyr og hydrauliske styresystemer samt salg av utstyr fra andre produsenter. Sleipner Motor A/S hadde i 2008 mer enn hundre medarbeidere i og utenfor Norge.
Før svogerne startet bedriften, hadde de brukt en del tid på å utvikle en motor som var til å stole på. Motoren de først bygget, ble konstruert etter tegninger som Klemsdal fikk tak i i Danmark og Johansen dreiet delene til.
I 1911 leverte Sleipner 40 motorer, hovedsakelig til fiskebåter i distriktet, og i 1912 ble fabrikken i Græsviggaten på Trosvikberget bygget. Den ga da arbeid til 12 ansatte. Et stort monteringsverksted ble bygget i 1923, og i 1937 ble anlegget igjen utvidet med et nybygg. Les mer …
|