 Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012 omslutter amtmannsgarden Steinberg (Stenberg) i Vestre Toten. Les mer …
 Smitborg skole i 1926, fotografert av Anders Beer Wilse. Huset ble revet på 1960-tallet. Bikubene tilhørte førstelærer Leif Sangnes, visstnok en pasjonert honningprodusent! Smitborg skole er en nedlagt barneskole i Østre Toten, om lag to kilometer nord for Skreia. Kretsen ble nedlagt 21. april 2008 etter å ha eksistert siden 1855. Smitborg, som i 2008 hadde 84 elever, var den nest eldste barneskolen i Østre Toten. Kommunen solgte skolen til eiendomsutviklere som skulle gjøre om bygningene til leiligheter. Men natt til 26. juli 2010 brant hovedbygningen på Smitborg, oppført 1955-56, ned.
Ved sida av Hoffsvangen var Smitborg den eneste fastskolen i Østre Toten før skoleloven av 1860, som påbød kommunene å gjøre om omgangsskolene til fastskoler. I 1855 kjøpte bygdefolket i Balkegrenda skolejord og skolehus for egen regning. I dette rike jordbruksområdet var det tradisjoner for skolegang. Blant annet hadde de større gardbrukerne i grenda gitt maleren Peder Balke midler til utdanning. Les mer …
Lauritz Weidemann (født 27. november 1775 på Sukkestad på Toten, død 1. august 1856 på Steinberg i Vestre Toten) var politiker og embetsmann. I 1814 var han medlem av Riksforsamlinga på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation». Les mer …
 Christian Andersen Oppegaard Christian Andersen Oppegaard (født 6. april 1832 i Østre Toten, død 19. april 1896 samme sted) fra Totenvika var først husmann, men avanserte sosialt og økonomisk til båteier og gardbruker.
Bakgrunn
Han var sønn av Anders Olsen og Margrethe Kristensdatter Hørlandstajet, husmannsfolk under garden Hørland. Rundt 1860 bodde Christian Andersen sjøl som innerst i ei stue som tilhørte denne garden, men i 1863 hadde han blitt husmann på Hammastad, et par kilometer lenger sør. Fra ca. 1865 til 1879 var han husmann i nedre Boksrudstuggua, samtidig som han hadde blitt eier av mjøsjakta «Nidaros», en stor, klinkbygd seilbåt, rigga med gaffelrigg.
Båteier og gardbruker
Nidaros, som hadde bomseil, ble nytta til transport av tungt gods på Mjøsa. I 1875-tellinga oppgis det at Christian Andersen er «Vedfører», han frakta sannsynligvis ved fra Totenvika til Hamar. Svært mange av mjøsjaktene hørte hjemme i Totenvika, så Andersen tilhørte et ganske stort «sjøfartsmiljø». Les mer …
| 
