 Carl Anton Larsen (1900-1920) Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860 på Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.
Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-1894 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.
Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der. Les mer …
 Halfdan Cock-Jensen Foto: Ukjent. (fødd i Larvik 10. desember 1865, død i Lørenskog 23. november 1923) var lærar, bladmann, organisasjonsmann og landbrukskunnig. Han er best kjend som stiftar av Norsk Bonde- og Småbrukarlag (1913) saman med Henrik Egeberg. Cock-Jensen hadde ikkje sjølv bakgrunn frå noko småbrukar- eller bygdemiljø, men var fødd inn i ein skipparfamilie i Larvik. Det låg openbert ein sterk idealisme bak engasjementet hans for småbrukarsaka. Det heiter i nekrologen over han i Tidsskrift for Smaabruk i 1923: «Hans virksomme ånd, hans varme hjertelag for de undertrykte og det som burde rettes på i samfundet, gav ham aldri ro eller anledning til å tenke på sig selv eller spare sine egne krefter.» Les mer …
Blokkhusene i Stavern er lett synlige, der de står på byens koller. Opprinnelig var det tre blokkhus, og disse ble bygd mellom 1788 og 1790 som en del av den ytre befestningen rundt Fredriksvern Verft i Stavern. Mellom blokkhusene var det doble palisader, men disse forfalt raskt. Blokkhusene var kombinerte utkikksposter og skytestillinger.
Av de to bevarte blokkhusene står det nordligste på kollen Signalen og det sørligste på Søndre Blokkhusfjell. Blokkhuset som er borte, lå på Kakenfjellet litt lenger sør, ca. 180 m nord for Soldathjemmet.
Blokkhusene er bygd i solid tømmer. Andre etasje stikker ut, noe som gjør at blokkhusene minner om stabbur, og årsaken til dette er at soldatene skulle ha mulighet til å skyte rett ned ved eventuelle stormangrep. Les mer …
 Magdalene Norman, selvportrett 1915. Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.
Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.
Les mer …
 Faksimile fra Østlands-Posten 2. oktober 1956; annonse for Teigens bok om padleferden. (født 6. januar 1930, død 22. oktober 1985) var friidrettsutøver, skøyteløper, skihopper, håndballspiller og idrettsadministrator. Han tilhørte Idrettsforeningen Fram. Teigens barndomshjem var Cort Adelers gate 5. Som barn var Teigen visstnok én av Torstrands verste villstyringer. Han foretok blant annet «perledykking» i Åbyfossen og skihopping - på langrennski - utfor Mesterfjellet. I Speideren og i Idrettsforeningen Fram ble villstyringen gradvis temmet. Energien fikk andre utløp. I de første etterkrigsårene var han en av Frams og Vestfolds beste på mellomdistansene i friidrett og skøyter. Teigen var blant de fremste i hoppbakken og hadde fast plass på A-laget i håndball. Les mer … | 
