Forside:Molde kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. nov. 2010 kl. 22:52 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: MidsundNessetSandøy

Om Molde kommune
1502 Molde komm.png
Molde kommune er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal fylke med byen Molde som sentrum. Kommunen grenser mot Aukra og Hustadvika i Romsdal så vel som til GjemnesNordmøre. Mot sørøst ligger Langfjorden med Rauma kommune på den andre siden, mot sør finner man Moldefjorden og Vestnes kommune. I 2016 vedtok kommunene Nesset, Midsund og Molde å slå seg sammen, i samband med Solberg-regjeringas kommunereform. Den nye storkommunen ble etablert 1. januar 2020.

De to prestegjeldene i kommunen er Molde og Bolsøy, som begge ligger under Molde domprosti.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Midøya er en øy i Misund, Molde kommune i Møre og Romsdal. Øya er delt mellom Nordre Midøy og Søre Midøy. Grensen er gammel gikk mellom gårdene Gangstad og Bjørnerem. En steingard bygd 1800-tallet markerer flere tidligere grenselinjer. Først og fremst mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal. Denne grensen har opp gjennom tidene vært både amtgrense (fylkesgrense), stiftsgrense og en kort periode riksgrense. Det var i 1657 at danskekongen gikk til krig mot svenskene for å vinne tilbake land Danmark noe år tidligere hadde tapt til Sverige. Dette var Gotland, Jämtland, Härjedalen og Halland. Det gikk ikke godt for Danmark og danskekongen Fredrik III, måtte gi seg. Ved Roskilde-freden den 26. februar 1658 undertegnet Danmark og Sverige en avtale som ga Trondhjems Len med Nordmøre og Romsdal til det svenske riket.   Les mer …

Aursjøhytta 2009
Foto: Arnfinn Kjelland
Aursjøhytta stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra Buvollen tilhøyrande garden Nord-SletteLesjaverk som den første hytta som Kristiansunds og omegns turistforening (KNT) bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av Per Nordsletten etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 alen. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.   Les mer …

Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han grunnla Riksmålsforbundet, og skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». I 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur. Bjørnson ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegard i Romsdal. Han tok middelskole-eksamen med Molde middelskole og latingymnasium i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.   Les mer …

Det var her, på Mjelvehagen skole, at Bolsø Totalafholdsforening ble stiftet 14. november 1884. Bildet er tatt 17. mai 1914.
Foto: Eier: Håkon Mork
Bolsø Totalafholdsforening ble stiftet den 14. november 1884 på Mjelvehagen skole i det som da het Bolsøy herred, som fra 1. januar 1964 ble innlemmet i Molde kommune. Det vil si, det var ikke før utpå ettersommeren 1885 at det ble bestemt at navnet skulle være Bolsø Totalafholdsforening. Denne avholdsforeningen, der det som ble til Røvik Fråhaldslag etter hvert fikk sete på Hovdenakken, har etterlatt seg ikke mindre enn sju protokoller som har vært ivaretatt av Røvik Fråhaldslag, viser oss at laget gikk i med- og motvind i alle fall fram til 1965.   Les mer …

Brus fra Oskar Syltes Mineralvannsfabrikk. Brus med ananassmak og Brus med pæresmak er særeigne for fabrikken, som også lager brus på lisens.
Foto: Olve Utne
(2009)

Oskar Sylte Mineralvannfabrikk i Molde vart grunnlagt i 1929. Pr. 2014 har fabrikken drygt 100 ansatte. Det produserast mineralvatn på lisens, som Solo, men mest kjent er fabrikken for Brus med pæresmak og Brus med ananassmak. Av dei seksten mineralvannfabrikkane ein hadde i Møre og Romsdal etter krigen, er det berre Oskar Syltes som har klart seg.

Oskar Sylte (1907–1976) kom til Molde som ung mann, og begynte sin yrkeskarriere som visargut. Han oppretta etter kvart eigen agentur- og kommisjonsforretning. Han dreiv med fisk, vilt og is, og leverte ferskmat til turistskipa som la til i byen. Et år makrellen svikta på Sørlandet gjorde han gode pengar, og nytte dei til å kjøpe inn maskinar til brusproduksjon. Desse fekk han satt inn i den gamle meierigarden. Etter ei tid gjekk brusproduksjonen så godt at han slutta med kjøt og fisk. I byrjinga lagde han også øl på lisens frå Frydenlunds Bryggeri. Han måtte så velje mellom øl- og brusproduksjon, og valde brusen.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 15. januar 1946: Utsnitt av nekrolog over Harald Rasmussen.
Harald Rasmussen (født i Molde 30. januar 1889, død 12. januar 1946) var hotellmann, blant annet mangeårig hotelldirektør ved Alexandra Hotell i Molde. Rasmussen var sønn av bakermester Hilmar Rasmussen (født 1858) og Thea (født 1861), og gift med Borghild (1896-1988). Ved folketellingen i 1900 er han registrert på gården Nygård i Grytten i Møre og Romsdal, farens fødested. Rasmussen begynte som ung i hotellbransjen. Etter flere års opphold i England, Frankrike og Tyskland, samt studier i Italia og Sveits, kom han hjem til Norge i 1915, hvor han ble ansatt som etasjesjef på Grand Hotell i Kristiania.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Molde kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler