Forside:Røros kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • TRØNDELAG Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus Om Røros kommune Røros kommune (bokmål/nynorsk) eller Plaassjen tjïelte (sørsamisk) er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser mot Tydal, Holtålen, Os, Engerdal og Härjedalen i Sverige. Kommunesenteret Røros er en gammel bergstad, som i sin helhet er innlemmet på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kommunen har en sørsamisk befolkning som har lange tradisjoner i området. Det er betydelig reindrift i Røros kommune, med omkring 8000 slaktedyr i året. Fra 1. juli 2018 er kommunen del av Det samiske forvaltningsområdet. Dagens kommunegrenser oppsto i 1964, da Røros bergstad, Røros landsogn samt Brekken og Glåmos kommuner ble slått sammen. Eneste tettsted i kommunen er Røros. Ved Glåmos og Brekken er det noe tettbebyggelse, mens det ellers i kommunen bare er spredt bosetning. Historisk forbindes Røros først og fremst med bergverksdrift. Røros Kopperverk ble oppretta i 1644, og dominerte hele bergstaden. I tillegg spredte bergverksvirksomheten seg ut til omlandet, der bøndene leverte ved, kull og andre varer. Gruvene ble nedlagt i 1977, da de ikke lenger var lønnsomme. Etter hvert ble turisme viktigste næringsvei for kommunen, der omkring en fjerdedel av de yrkesaktive er ansatt i bedrifter som virker opp mot reiselivet. Utafor tettstedet er det for det en del jordbruk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start. Foto: Louise Brunborg-Næss (2019) Den historiske vandreruta Malmveien følger DNTs merkede sti fra Røros til Langen Gjestegård ved porten til Femundsmarka. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på Marenvollen og Fjølburøsta. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger (eskere). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som Feragen, Langtjønna og Femunden er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. (neolitikum). Kvarts ble brukt til å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.   Les mer … Fra Femunden i Engerdal Foto: Knut Haugen/Widerøes Flyveselskap (1965) Femunden er en innsjø som ligger hovedsakelig i Engerdal kommune, men mindre deler av den ligger i Røros og Os kommune. Innsjøen ligger sørøst for Røros, nær riksgrensen. Den er landets største uregulerte innsjø, og den tredje største totalt, målt i flateareal. De har et flateareal på 203,3 km² og ligger 662 moh og største dybde er på 130 meter, men er en forholdsvis grunn fjellsjø med middeldyp 29,5 m. Lengden fra nord til sør er knapt 60 km, og bredden varierer mellom 2 og 9 km. Femunden har avløp mot sør gjennom Gløta, videre til Femundselva og Trysilelva. Grenda Elgå på østsiden av Femunden og er Norges sørligste, faste samiske bosetning. Fra gammelt av lå Femunden godt innenfor det norske riket, men som følge av de nordiske krigene på 1600-tallet ble flere av de østlige delene, blant annet bygdene Idre og Særna avstått til Sverige. Da ble Femunden fra svensk side betraktet som en del av riksgrensen, og det var ikke før Grensetraktaten av 1751 at Femunden ble norsk innlandssjø og landet øst for denne igjen ble norsk territorium.   Les mer … Borgny Valvatne. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1923 (1950) Borgny Valvatne (født 3. desember 1901 i Stor-Elvdal, død 17. juli 1992 i Tromsø) var lærer. Hun var født Borgny Kvisli som datter av skolestyrer Knut Kvisli (1869–) og Petra f. Olsen (1864–1947). Etter eksamen artium ved engelsklinja på Voss landsgymnas i 1923 tok hun «Industriskolens lærerinnekurs» i 1924 Stord lærarskule i 1925. Hun begynte som lærer i Røros landsogn i 1926, og jobbet så på Markeng skole i Snertingdal fra 1928 til 1934. I denne jord- og skogbrukskommunen ledet hun ungdomslaget og sanitetsforeninga.   Les mer … Brekken kirke, foto fra kirkenorge.no. Brekken kommune i Sør-Trøndelag var egen kommune i årene fra 1926 til den store kommunereformen i 1964 da kommunen ble innlemmet i Røros kommune sammen med Røros landsogn og Glåmos kommune. Ved sammenslåingen i 1964 var Brekken kommunes areal på 843 kvadratkilometer og folketallet var på 964 innbyggere.   Les mer … Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka. Foto: Chris Nyborg (2014) Røros kirke står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.   Les mer … Richard Floer. Ukjent kunstnar. Richard Floer (fødd i Kvikne i nåverande Rennebu og Tynset kommunar 11. april 1767, død på Røros 28. august 1822) var bergverksfunksjonær, offiser og eidsvollsmann. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Han var vald som representant for det frivillige Rørosiske bergjegerkorps. Foreldra var overstiger Henning Floer og Helveg Marie Brandt. Faren var tilsett ved koparverket i Kvikne da Richard var fødd, og flytta seinare til Røros. Familien hadde vore tilknytta bergverksverksemda i generasjonar.   Les mer …		Se også Bibliografi: Røros kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Røros kommune Røros kommune ingen underkategorier   Andre artikler Røros kommune Røros Joachim Irgens (1611–1675) Røroslaget (Oslo) Fjell-Ljom Richard Floer Røros' kommunevåpen Andreas Piro Einar E. Brean Henning Irgens (d. 1699) Glåmos kommune Andreas Nicolai Møller Bachke Borgny Valvatne Røros Kobberverk Johannes Smemo Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner Othilie Halvorsdatter Femundsenden Hägglund Olaf Kosberg Anna Henriette Stray Ulrik Wilhelm Møller Falkberget (Røros gnr. 7/1) Olava Olsen Grendahl Auto Fløtningskanalen Femunden-Feragen Julie Axman Ditlef Andersen Strømmen Malmveien (historisk vandrerute) Langen Gjestegård Henrik Thaulow