Forside:Samferdsel, kultur og teknologi

SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Prosjektet SAMKULT Samkults fire prosjektperioder: Samkult 1 (1647-1814) • Samkult 2 (1814-1905) • Samkult 3 (1905-1960) • Samkult 4 (1960- ) Om Samferdsel, kultur og teknologi Dette bildet kan stå som et symbol på Samkults visjoner: Samferdselsens historiske plass i det store samferdselsbildet. Blinkskuddet viser Sørlandsbanens kryssing over Bandakkanalen. Lenger bak ligger bru for tidligere riksvei 359. Bildet er tatt av Oddvar Rugnes i 2020. Samferdsel, kultur og teknologi er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki, der Samkult, en prosjektgruppe under Teknas faggruppe for teknologihistorie, løpende legger ut artikler. Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi. Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av samferdsel og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på samferdsel. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder: Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden. Samkult 2 fra 1814 til 1905 – Norge i personalunion med Sverige. Samkult 3 fra 1905 til 1960 – Norge som uavhengig stat. Samkult 4 fra 1960 til i dag – dataalderen. Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt. Status Samkult 1 er ferdig og lagt ut på nettet. Samkult 2 ble lagt ut i 2016. Samkult 3 er startet i 2017. Samkult 4 er påbegynt.   Les mer ...   Smakebiter Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre. Haldenveien i Aurskog-Høland kommune har navn etter sidegrenen mot Blaker Skanse og Halden. Foto: Leif-Harald Ruud (2020) Øvre Fredrikshaldske Kongevei var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside.   Les mer … Iveland stasjon, front. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet Iveland stasjons stasjonsbygning sto ferdig til Setesdalsbanens åpning i 1896. Stasjonen ligger tidligere Iveland kommune, nå en del av Vennesla kommune i Vest-Agder fylke, rett på vestsiden av Otra, som her utgjør grensen mellom Iveland og Vennesla. På østsiden av elva ligger Iveland kraftverk. Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men kjøres på sommeren som museumsjernbane. Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Due, og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Per 2023 blir den brukt som bolig. Iveland stasjon lå 34,50 km fra Kristiansand.   Les mer … Strømfoss i 1917. På bildet ser vi den daværende observatøren og familien hans. Foto: Ukjent Strømsfoss sluse målestasjon ligger i Aremark kommune, ved Strømsfoss sluser i Haldensvassdraget. Stasjonen, som ble oppretta i 1883, måler nedbør. Den er en av de eldste manuelle målestasjonene i Norge og er flytta kun fire meter siden oppstarten. Kontinuiteten gjør at stasjonen er svært viktig i klimaforskninga. Målestasjonene Strømfoss og Ørje ble starta av Fredrikshald Kanalselskap, den nåværende Haldenvassdragets Brukseierforening. Selskapet ville ha kontroll med nedbørsmengden i vassdraget som blant annet ble brukt til tømmerfløting.   Les mer … Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge 1664-1699, maleri av ukjent kunstner. Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten) var av stor betydning fordi Nordområdet lenge hadde vært politisk omstridt. Sverige, som ønsket adgang til hav, hadde prøvd seg med en form for anneksjonspolitikk, men Kalmarkrigen (1611-1613) hadde resultert i at områdene i nord til og med Vardøhus amt, ble anerkjent som del av Danmark-Norge. På østsiden av Varangerfjorden kom russisk territorium, men Danmark/Norge hadde ikke hatt konflikter med Russland i nord. Det var naturligvis viktig for kongen å ha administrativ og politisk forbindelse med landsdelen for å kunne håndheve makten både innad i landsdelen og mot omverden. Handelsmenn i Bergen og i Trondhjem hadde sterke økonomiske interesser i Nord-Norge og trengte informasjon om fiskeriene. Hensynet til handel og næringsliv kom til å veie stadig tyngre mot slutten av 1700-tallet da handel og næringsvirksomhet ble liberalisert. I 1789 mistet borgerne i Bergen og i Trondhjem sine privilegier (enerett) på handelen med Nord-Norge. Under protester fra disse byene ble det etablert tre kjøpsteder (byer i moderne terminologi) i Nord-Norge: Vardø og Hammerfest i 1789 og Tromsø i 1794, og alle hadde naturligvis behov for kontakt med omverden.   Les mer … Hannibal Sehested, stattholder i Norge 1642-1651 (kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg). Postgangen Christiania-København 1647-1814 ble den viktigste i rutenettet til Postverket som ble formelt opprettet i 1647 av Hannibal Sehested da han var stattholder i Norge. Sehested var kongens svigersønn, en maktfull person og kongens viktigste representant i Norge. I artikkelen følges postforbindelsen mellom de to byene frem til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814. Da Postverket ble opprettet, hørte hele strekningen mellom de to byene til unionen, bortsett fra et smalt belte langs Göta elv. Da unionen ble oppløst, hørte hele strekningen mellom Svinesund og Helsingborg til Sverige. I artikkelen er konsekvensene av de tapte områdene en viktig del for forståelsen av problemer i postforbindelsen. Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Ordet Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi, og første delen av prosjektet, Samkult 1, dekker årene fra 1647 til 1814.   Les mer … Hannibal Sehested Stattholder i Norge 1642-1651. Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg Den regulære postgangen i Norge begynte med at stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het Christian IV, og regjerte i 60 år (1588-1648). Regulær postgang var allerede blitt opprettet i Danmark i 1624 og ennå tidligere ute i Europa. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport.   Les mer …		Kategorier for Samferdsel, kultur og teknologi Samferdsel, kultur og teknologi Haldenkanalen   Andre artikler Haldenkanalen Ørjeelva Skulerudvannet Otteid-anlegget Postgangen 1647-1814 i Norge Samferdsel, kultur og teknologi Hamar-Grundsetbanen Hovedbanen Øyeren Samfunn og sjøfart etter 1814 Departementsgården Den bergenske postveg etter 1814 Hunder stasjon Dovre stasjon Drivstua stasjon Driva stasjon Soknedal stasjon Nittedal stasjon Harestua stasjon Frognerseteren stasjon Haslemo stasjon Åsnes kirke holdeplass Nelaug stasjon Sandå stasjon Gaukås stasjon Vegtunneler Samkult 4 Norsk forening for fjellsprengningsteknikk – NFF Luftfarten tar av Strømmen Sidebane – historie