 Lars Andreas Oftedahl, posthumt portrett av Hedevig Lund. Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.
I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk.
Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde. Les mer …
 Kvitsøygt. 18 i Stavanger. Bygd som fabrikklokale og bustad for familien Fugellie ca. 1868. Foto: Erling Jensen 2012. , også omtala som Petter Fugellie, (fødd i Kristiansand 26. november 1829, død i Stavanger 20. juli 1908) var gardbrukar og fabrikkgründar. Særleg er han kjend for sydvest- og oljehyreproduksjon som han og mor hans, Christiane Heede Fugellie, så smått byrja med på 1850-talet, og som var blitt ei betydeleg protoindustriell verksemd da Fugellie måtte gje tapt i konkurransen mot nye materialar og metodar i 1898. Eilert Sundt omtalar Fugellie i sin rapport om husfliden i Norge frå 1867, og gjev han følgjande attest: «Manden er en af disse driftige folk, om hvem det heder: ‘Sæt ham paa et bart Fjeld, og han vil faa noget ud deraf’». Fugellie slutta seg til kvekarsamfunnet og var aktiv i det organiserte fredsarbeidet. Les mer …
 Byste av Ole Nielsen, reist i 1920 ved Storahuset på Ålgård. Kunstnar: Jo Visdal. Foto: Rune Sattler/Wikimedia Commons. (fødd i Hjelmeland 12. januar 1827, død i Sandnes 23. april 1915) var utlærd handverkar (fargar), og er mest kjend som industrigründar og fabrikkeigar. Han grunnla mellom anna Aalgaards Uldvarefabrik. Nielsen var ein viktig pioner i det som har vore kalla «industrieventyret på Jæren», og representerer i eigen person ei illustrerande utviklingslinje frå handverksbasert protoindustriell verksemd til moderne storindustri innan tekstilbransjen. Han kan også sjåast som ein eksponent for den arbeidsetikken og entreprenørånda som prega det haugianske miljøet som han tilhøyrde, enda om det er litt omdiskutert kor vidt han personleg skal oppfattast som haugianar. Nielsen vart tildelt Oscar IIs fortenestemedalje i 1887, og utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903. Da hadde han gått ein lang og suksessrik veg frå dei smålåtne kår han var fødd inn i. Les mer …
Tønnes Sandstøl (født 1845 på Sandstøl i Lund, død 1924 i Stavanger) var lærer, fotograf, lokalpolitiker og fredsaktivist. Han ble en sentral person i kulturlivet i Stavanger.
Slekt og familie
Han var sønn av gårdbruker Tollak Tollefsen Sandstøl (f. 1810) og Berthe Tollefsdatter Hammersmark (f. 1812).
Han ble i 1867 gift med Ingeborg Marie Olsdatter (1845–1891). De fikk hele tolv barn, hvorav fem døde som små. I 1892 gifta han seg med Karen Kirstine Sandstøl (1861–1952). Men henne fikk han ei datter.
Liv og virke
Han var fra 1867 lærer på en privatskole i Egersund, som senere ble erklært ulovlig. Deretter var han noen år kontorist hos lensmann Salvesen og drog i 1877 til Stavanger som lærer for Kvekersamfundet. Han overtok kvekerskolen etter Asbjørn Kloster.
I Egersund fotograferte han «I Gaarden hos Ommund Svindland». Vi finner ham der i folketellinga 1875 sammen med kona Marie (f. 1845 i Egersund) og fire barn, bosatt i Mosbækgata 224. Han er oppført som «Privat Skolelærer, Fotografist & Potterist». Under trossamfunn står det: «Vedkjender ingen anden Trosbekjendelse end Bibelen». Flere av hans bilder er bevart og tilhører Dalane Folkemuseum, han har selv skaffet dem til museet. Hvorvidt han fortsatte å fotografere i Stavanger, vites ikke.
Han var en ledende venstrepolitiker i Stavanger i lang tid, men han var også med i Arbeiderforeningen. Sammen med Tanke Sviland ble han en av modellene for figurer i Alexander Lange Kiellands Jacob - Sandstøl er inspirasjonen bak figuren Halvor Røidevaag. Mens Tønnes Sandstøl holdt seg i Venstre, ble hans bror Tobias Sandstøl aktiv som sosialist, og fra 1923 medlem av NKP.
I 1898 slutta Sandstøl på kvekerskolen, og engasjerte seg i fredsarbeid på heltid. Les mer …
 Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk. (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig. Les mer …
Sven Oftedal (født 3. juni 1905 i Stavanger, død 23. juni 1948 i Oslo) var lege og politiker ( Ap). Han var sønn av redaktøren og politikeren Lars Oftedal (1877-1932) og Alice Oftedal, og sønnesønn av presten, predikanten og redaktøren Lars Oftedal (1838-1900). I åra fram mot annen verdenskrig markerte Oftedal seg som med klare og tydelige anti-fascistiske meninger. Han ble leder av den lokale Spania-komiteen i Stavanger og var formann i Stavanger-avdelingen av Norsk Folkehjelp. Under krigen ble Oftedal arrestert i april 1941. Han satt først i Stavanger kretsfengsel, siden ble han overflyttet til Grini fangeleir. Oftedal ble løslatt i mars 1942, men fengslet igjen i oktober samme år. Etter et kort opphold på Grini, ble han sendt til Sachsenhausen.
Både under fengselsoppholdet på Grini og i Sachsenhausen gjorde han en stor sosial og medisinsk innsats for sine medfanger.
Etter okkupasjonen ble Sven Oftedal sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering og
Allerede våren 1946 sørget han for å stenge Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya da assosiasjonene fra hans eget opphold i Sachsenhausen ble for sterke og det tvilsomme juridiske grunnlaget for interneringen ble for svake. Han fortsatte i stillingen under Gerhardsens andre. Les mer …
| 
_-_Eidsvoll_1814_-_EM.01550_(cropped).jpg)
