Forside:Varteig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: RømskogVarteig

Om Varteig
Varteigs kommunevåpen viste Inga fra Varteig.
Varteig kommune er en tidligere kommune i Østfold. Kommunen ble opprettet i 1861, da den ble skilt ut fra Tune. I 1992 ble både Varteig, Tune og Skjeberg slått sammen med Sarpsborg. Østfoldbanens østre linje går gjennom tettstedet Ise øst i kommunen, med den tidligere Ise stasjon.

Rundt Varteig kirke ligger blant annet Bygdehallen, Varteig Meieri, Varteig Bygdemuseum og Varteig skole.

Kommunen tilsvarte Varteig prestegjeld, som ble opprettet i 1860. Prestegjeldet hadde bare ett sokn, Varteig.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Dette er et transkribert utvalg av husmannskontrakter som Rigmor Frimanslund Holmsen samlet inn på 1950-tallet for Senter for sammenlignende kulturforskning. Kontraktene har, av ukjent grunn, blitt anonymisert. Utvalget er såpass lite at det ikke kan vise geografiske særegenheter, ei heller kan noen kontrakt sies å være typisk for sitt distrikt. Svært mange av kontraktene kunne like gjerne høre hjemme i andre landsdeler. Utvalget er likevel med på å gi et inntrykk av hvordan husmannskontakter kunne se ut og hvilke forhold husmennene kunne leve under. Materialet er gjengitt med Frimannslunds tillatelse, og ble opprinnelig tilrettelagt for nett av Ragnhild Hutchison.   Les mer …

Ise stasjon i 2016
Ise stasjonØstfoldbanens østre linje ligger ved riksvei 111 i Sarpsborg kommune. Den har adresse Sikkelandsveien 1. Trebygningen er tegnet av Balthazar Lange, og av typen «normal for mellomstasjon tredje klasse» i sveitserstil. Den benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den Varteig stasjon, og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved Mysen stasjon 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. Like ved stasjonen ligger/lå Ise mølle, Ise meieri, Haga Hoell og Slakter Titterud. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen Ise postkontor. Ved opprettelsen lå den faktisk i gamle Skjeberg kommune, og ikke i Varteig som navnet får en til å anta.   Les mer …

Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag.
Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942).

Breidablikk er en trebygning med adresse Belsbyveien 449 ved Sirihytten i tidligere Varteig kommune som ble innviet 10. september 1893. Ingeniør Gunerius Furuholmen, driftsbestyrer ved Glennetangen lense, tegnet både bygningen og talerstolen i oppdrag av Varteig kristelige ungdomsforening i 1893. Tomten den ble bygget på ble valgt ved at foreningens medlemmer trakk lodd mellom den og en tomt ved Peter Belsby. Ungdomsforeningen fikk tomten i gave fra O.H. Berg og sønnene Simen og Johannes. Breidablikk ble satt opp av en byggmester, og store deler av tømmeret som ble brukt var synketømmer fra Glomma. Olaf Spydevold laget talerstolen, og lærer Olaf Tonning foreslo at navnet skulle være «Breidablikk».

I 1896 fant det som trolig var bygdens første dyreskue sted her, og det var samtidig utstilling av smør. 27 utstillere av storfe viste 74 dyr. Breidablikk var også det eneste valglokalet i kommunen til og med kommunestyrevalget i 1916, ved valget i 1919 var det mulig å avgi stemme i hver av Varteigs skolekretser. Neste premiere fant sted 16. september 1917 da Varteigs første bygdedag ble arrangert her, med rundt 600 fremmøtte. På grunn av det store antallet fremmøte ble selve arrangementete flyttet til kirken, mens bespisningen fant sted her.   Les mer …

Olav Spydevold.
Foto: Ukjent, fra Spydevolds bok Varteig.
Olav Spydevold (født 13. mai 1876 i Varteig, død 25. juni 1953) var bygdebokforfatter og gårdsbestyrer på Landbrukshøgskolen på Ås.Han var sønn av Johannes Olsen Spydevold (1825–1892) og Ellen Nilsdatter Torkilsrud (1846–1924). Faren hadde i 1853 overtatt bruket Spydevold (bnr. 5) i Varteig da han gifta seg med den mer enn førti år eldre enka Anne Engebretsdatter.Bygdeboka Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager ble utgitt posthumt i 1956. Ifølge utgivernes forord begynte Spydevold på arbeidet rundt 1914, og fortsatte helt til sin død. Da han gikk bort var det meste av materialet klart, og Knut W. Engebretsen fikk i 1955 i oppdrag å redigere og supplere det før utgivelsen året etter.   Les mer …

Bergerud sett fra kirkebakken.
(2016)

Bergerud er en matrikkelgård i Varteig i Sarpsborg kommune. Den var prestegård i middelalderen, og har derfor vært kjent under navnet Prestegården gjennom flere århundrer, selv om det er lenge siden den opphørte å være prestebolig. I nyere tid er det Brunsby som har vært prestegård.

Første gang gården nevnes er i Biskop Eysteins jordebok (1397–1400), der det fortelles av den tilhører prestebordet.

Før 1667, da den hadde skyld på 1 skippund, hadde den blitt delt i to bruk. Det samme var tilfelle i 1723 og 1801. I matrikkelen 1838 nevnes tre bruk, og senere har flere andre bruk blitt utskilt.

  Les mer …

Fra avdukingen av bautaen ved Klemsdal 1. juni 1930.
Lokale ungdommer fikk låne kavaleriuniformer og fylte rollene som «soldater» til hest, foran de ti menige står «løytnant» Einar Bergli. Bak ham Johan Askersby, Kr. O. Spydevold, Nils Aarbu, Marius Bergby, Johan Haven, Johan Spydevold, Andersen Stomperud, ukjent, Ole Sandaker og Gunder Bergby.
Foto: Carl Olsen Torp (Varteig Historielags fotosamling)

Oluf Davidsen Ulvetangen (også kjent som Ole, d. 27. november 1718 på Klemsdal i Varteig) var en husmann som bodde på plassen Ulvetangen under Hasle, nede ved elva øst for Nipa i Varteig i 1718. Ifølge muntlige overleveringer skal han bare ha vært en 18–20 år gammel på den tiden.

Dette var i tiden under den store nordiske krig, nordmennene hadde trukket seg tilbake bak Glomma og Karl XIIs tropper gjennomsøker Østfold. Ved Hafslund hadde oberst Stenflycht og hans lille dragon-avdeling slått leir 25. november, og dagen etter fortsatte de nordover til Nipa på treflåter. Planen var å gå via Varteig kirke, og for å klare dette trengte de lokalkjente «veivisere» – frivillige eller ei. Slike ble truet og tvunget til å tjene troppene. Da dragonene landet mørknet det, de for vill og shanghaiet Oluf ved Hasle 26. november.

Oluf Davidsen var etter hva folk sa skarp, noe han beviste da han tok rytterstyrken med på en stor omvei. Først dro de over en smal og elendig sti gjennom skogen til Bergby der de slo leir for natten sent på kvelden. Neste dag ledet han dem til Sikkeland, Brusevold og Klemsdal der han ledet dem i ring. Da de kom tilbake til Klemsdal ble det klart at Oluf hadde forsinket og lurt dem. På Klemsdal fanget de en skomaker som de trolig trengte til å reparere noe seletøy, og han fortalte dem at de ikke var underveis til kirken. Før svenskene tok med seg en kvegflokk fra Klemsdal når de dro mot Brusevold og Belsby på veien til kirken, skjøt de Oluf på gårdsveien til Klemsdal. Det sies at gresset skal ha vanskelig for å gro på stedet der svenskene skjøt Oluf.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Varteig
ingen underkategorier
 
Andre artikler