Husmannsplasser i Oslo kommune
Husmannsplasser i Oslo kommune er en oversikt over de mange husmannsplassene som gjennom tida har ligget i kommunen. De fleste er helt borte, men det er også en del husmannsstuer som er bevart rundt om i Oslo. Mange har også satt spor etter seg som navneopphav til strøk og veier.
En god kilde til kunnskap om husmannsplassene er en undersøkelse som ble gjennomført i 1771. Husmannsoversikten 1771 ble laget for å få kontroll på at pliktarbeid på Bygdøy kongsgård ble gjennomført, og omfatta Christiania, Aker og Bærum. Det kom også med noen gårder og plasser som hører til i Oppegård i oversikten. Totalt identifiserte man 484 plasser. I tabellene her er bare de plassene som var innenfor de nåværende bygrensene tatt med. Mange av plassene ble senere utskilt som egne gårder, og vil derfor også dukke opp i oversikten over gårder i Oslo kommune. Andre viktige kilder er matrikkelforarbeidet 1723, folketellinga 1801 og folketellinga 1865. I de to førstnevnte oppgis ikke navna på husmannsplasser, bare antallet, men de gjør det mulig å finne ut hvor man trenger å lete i andre, mer spesifikke kilder. I 1865-tellinga er navnet på noen plasser oppgitt.
Der en nøyaktig adresse er oppgitt vises det normalt til tunets plassering. I de tilfeller hvor det ikke er mulig å feste plassen til en adresse er det oppgitt hvilket strøk den lå i.
Plassene
Kilder
- H.O. Christophersen og Trond A. Svensson: Marka fra A til Å. Utg. Universitetsforlaget. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Holden, Finn: Akergårder i Oslo, Andresen & Butenschøn, Oslo 2003.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
