Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter.
Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den nordiske mellomalderen og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som Gunnhild Gormsdotter (gift med Eirik Blodøks), Ingerid Ragnvaldsdotter (gift med Harald Gille) og sønnen hennes, biskopen Nikolas Arneson. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet. Ragnhild Magerøy var datter av Lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til P. A. Munch og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til Israel, Isle of Man, Skottland og Irland. Les mer …
Helland ca. 1950 Foto: Norske gardsbruk
Margit Gjermundotter Haugan (fødd 17. november 1830 i Skafså, daud 17. oktober 1918) var hagebrukar. På nedre Haugane fekk ho planta ein større frukthage med i alt 99 epletre, dei fleste hadde ho sådd i potter som frø. For frukthagen på Haugane fekk ho sylvmedalje av Telemark Landbruksselskap. Ho fekk og fleire påskjøningar for mellom anna veving. I 1861 var Lindeman i Fyresdal og skreiv ned 5 melodiar etter Marjit Jermundsdatter Haugene. Les mer …
Johannes Winding Harbitz Foto: Ukjent, hentet fra Johnsen 1952: Tønsbergs historie. 3:1. Tidsrummet 1814 - ca. 1880.
Johannes Winding Harbitz (født 26. desember 1831 i Askvoll, død 5. september 1917 i Aker) var skipsreder og politiker ( H). Han var skipskaptein 1859-1869 og drev deretter rederi i Tønsberg, hvor han også var ordfører i flere år. Harbitz var stortingsmann mellom 1880 og 1894, og var med i Emil Stangs andre regjering 1893-1895, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter som forsvarsminister og revisjonsminister. Johannes Winding Harbitz var født på Askvoll prestegård, der faren var prest på det tidspunktet. Les mer …
Det tidlige Tønsberg lens tolldistrikt omfattet alle ladestedene fra Sandebukta til Vrengen. I 1663 ble Holmestrand utskilt som eget tollsted, mens en ladeplass som Melsomvik fortsatte å utlaste trelast uten egne tollprivilegier. Her måtte skipperen innom tollboden i Tønsberg for å utkvittere lasten.
I den tidlige trelasteksportperioden fra 1500-tallet foregikk mye av utskipingen slik direkte fra stranda, men etter hvert som skogene langs kysten ble hugd ut måtte produksjonen skje innover i landet og trelasthandelen flyttet seg til byene i nærheten av store vassdrag. Da Tønsberg ikke har noen slike naturlige vassdrag (byen ble grunnlagt lenge før dette ble viktig)tapte den i konkurranse med de store trelastbyene rundt Oslofjorden: Drammen, Christiania og Halden. Tønsberg hadde allikevel en stor handelsflåte langt inn på 1700-tallet, men handelen ble faset over fra trelasthandel med Holland til småhandel med Danmark. Les mer …
Tønsberg gamle kirkegård ligger sentralt i Tønsberg.
Tønsberg gamle kirkegård ble etablert i 1854, og ligger i Tønsberg sentrum, mellom gatene Halfdan Wilhelmsens allé, Kaptein Hoffs allé, Tordenskjolds gate og jernbanelinjen langs Jernbanegaten. Den er en av åtte gravlunder i Tønsberg kommune. Kirkegården tok over som Tønsbergs kirkegård etter den tidligere kirkegården på nærliggende Borgermesterløkka, som i dag er Stoltenbergparken.
Det ligger et nedlagt gravkapell ligger midt i anlegget i aksen i øst-vest, Mariakapellet. Det er dette som har gitt opphav til betegnelsen "kirkegård" i stedet for "gravlund", som kanskje hadde vært mer naturlig i dag. Mariakapellet ble vigslet i 1873, og var i bruk fram til 1974, da man sluttet med kistebegravelser her. Nå brukes det til andre formål, for eksempel konserter. Driftsbygget ligger i det sørøstre hjørnet, og ble bygget i 1986. Les mer …
Oseberghaugen er betegnelsen på en gravhaug fra vikingtiden i Slagendalen i Tønsberg kommune i Vestfold, langs fylkesvei 460 (Romsveien). Haugen har i dag navn etter gården den ligger ved (Oseberg), men ble før utgravningene i 1904 kalt Revehaugen.
Etter forberedende undersøkelser i 1902-03 ble det foretatt arkeologiske utgravninger i 1904. Man fant to kvinner gravlagt i et vikingskip, en såkalt dronninggrav, sammen med en rekke kunst- og kulturgjenstander. Funnet kalles gjerne det rikeste fra vikingtiden i Norge. Undersøkelser viser at haugen ble anlagt ca. 834, men gjenstandene er sannsynligvis noe eldre. Les mer …
|