 Jacob Aall Faye som ung mann Jacob Aall Faye (født 21. mars 1857 i Sande, død 2. desember 1921 i Øvre Eiker) var prest. Han var sokneprest i tre forskjellige prestegjeld i Nordland mellom 1888 og 1915, Værøy, Øksnes fra 1894 og Vefsn fra 1902. Han gjennomlevde strabasiøse tjenestereiser og trekkfulle gamle prestegårder, og fikk etterhvert store helseutfordringer. Av helsemessige årsaker søkte han seg til Eiker prestegjeld, hvor han var fra 1915 til 1921.
Han var gift med Sara, født Havig, som han møtte da han som ung student var huslærer i Vefsn hos hennes familie. De fikk 9 barn, og trass i stadige økonomiske utfordringer også minst 2 pleiebarn. Ved hans død skrev menigheten i Vefsn, hvor han hadde tjent lengst, blant annet: «Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags».
Mens han var lærer talte han flere ganger både i kirke og bedehus, og ønsket prestetjeneste. Biskopen skal ha oppfordret ham til å søke Værøy, noe han gjorde. Han ble sokneprest i Værøy prestegjeld i 1888. Sønnen Gunnar skriver om han at «han var en ordentlig landkrabbe før han kom til Værø... ...Men han ville dele folkets kår. I åpen båt som sin egen høvedsmann krysset han havstykket mellom Værø og Røst, og folk spådde at han ville kjøre seg ned. Les mer …
 Anathon Aall. Foto: Hentet fra Festskrift til Anathon Aall (1937) Anathon August Fredrik Aall (født 15. august 1867 i Nesseby, død 9. januar 1943 i Oslo) var opprinnelig teolog, men gikk senere over til psykologisk forskning. Han var professor i filosofi ved universitetet i Kristiania 1908–1937, der han sto bak opprettelsen av Psykologisk institutt, som han ledet i en årrekke (psykologi var den gang del av filosofi som universitetsfag).
Anathon Aall ble født i Nesseby, der faren var sogneprest 1864-1875. Familien bodde senere i Naustdal i Sunnfjord og Øksnes i Vesterålen, der faren hadde presteembeter. Aall tok examen artium i Stavanger i 1886 og studerte deretter teologi i Kristiania, hvor han ble cand.theol. i 1892.
Aall underviste i et år ved Gjertsens skole i Kristiania etter embetseksamen. Mellom 1893 og 1897 oppholdt han seg i utlandet med stipend for å studere historisk religionsvitenskap. Han besøkte Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia.
I 1897 søkte Aall på et professorat i kirkehistorie ved universitetet, men ble vurdert som for radikal, og dermed uskikket. Han dro i stedet til Storbritannia for å studere britisk erfaringsfilosofi. I 1900 dro han til Berlin for å sette seg inn i eksperimentalpsykologi, en ny disiplin den gang. Aalls opphold i Tyskland (til Berlin og Halle) varte i åtte år. I 1903 kvalifiserte han seg som universitetslærer i Halle, og 1904-1908 underviste han som privatdosent i eksperimentalpsykologi og filosofihistorie.
Les mer …
 Litløy fyrstasjon fotografert omkring 1941. er fortsatt i drift, men stedet gjøres også tilgjengelig for folk med kafé, utstillinger, konserter, kultursti og overnatting. Fyret ligger på øya Litløya, 10 minutter med rask båt fra Vinje i Bø kommune i Vesterålen. Fyrstasjonen har en imponerende beliggenhet der den kneiser i fjellskråningen. Stasjonen består av et enetasjes åttekantet betongtårn som ligger på en fjellknaus 55 meter over havet. Her har vært både fjøs, materialbygg og oljebu. Disse er revet. I dag gjenstår i tillegg til fyrtårnet kun fyrvokterboligen og naustet. Les mer …
 Regine Normann var en populær eventyrforfatter. Her er hun tilbake på Sofienberg skole året etter at hun gikk av med pensjon derfra etter mer enn tredve år som lærer. Foto: Ukjent/Oslo byarkiv Serine Regine Normann (født 29. juli 1867 i Bø i Vesterålen, død 14. august 1939 i Skånland) var den første kvinnelige forfatteren fra Nord-Norge som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i Osloskolen. I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården Steinsland i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.
Sommeren 2017 ble 150-årsjubileet for hennes fødsel markert med Reginedagan i Bø i Vesterålen. Les mer …
 Det eldste bildet man kjenner til fra Andenes, tatt østover fra fyret. ligger helt på nordspissen av Andøya og er det største tettstedet i Andøy kommune i Nordland, samt kommunens administrasjonssenter. Tettstedet har 2615 innbyggere (pr. 2019), og er kjent som et gammelt fiskevær, som fremdeles har stor betydning for kommunen. Andøya med Andenes var trolig en del av Omd i Halogaland. Omd er omtalt i Snorre Sturlasons kongesagaer, både i Ynglingesagaen og i sagaen om Olav Tryggvason. Les mer …
Hans Oluf Lind (født 1. september 1866 på Andenes, død 3. mars 1935 i Johannesburg, Sør-Afrika) var dikter, kjent for diktsamlinga Nordlandsviser, som kom ut i 1910. Lind vokste opp på Andenes. Da han var ni år gammel døde moren, og to år senere døde også faren. Dermed ble Hans og de seks søsknene satt bort, og Hans kom til handelsmann Johan Ellingsen i Hovden i Bø. Etter at han var konfirmert, tok han middelskolen på Lillehammer, og arbeidet så som handelsbetjent på Breistrand i Øksnes og i Henningsvær. Etter noen års opphold i USA fra rundt 1890, der han jobbet på en fabrikk for landbruksmaskiner i Chicago, dro han i 1898 til Sør-Afrika. Han giftet seg i Durban i 1901 med Johanna Bordewich, datter av kjøpmann Bordewich i Henningsvær. Les mer …
| 
