Forside:Fredrikstad kommune

(Omdirigert fra «Fredrikstad kommune (forside)»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: RømskogVarteig

Om Fredrikstad kommune
0106 Fredrikstad komm.png
Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Østfold. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.
Foto: Anton Olsen/Nasjonalbiblioteket
(1920–1930)
St. Birgitta menighet er en katolsk menighet i Oslo katolske bispedømme som omfatter østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten som ble grunnlagt i 1878 har sitt sete på Cicignon i Fredrikstad og er viet til Birgitta av Vadstena. St. Birgittas første hyrde var pastor Karl Franciskus Carlén. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og P.E. Kjelsberg, en av de første norskfødte katolske prester etter reformasjonen, tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.   Les mer …

Kongens torv i Gamlebyen med Donkejongården til venstre og Det gamle rådhuset i bakgrunnen.

Kongens torv eller bare Torvet i Gamlebyen ble anlagt etter den store bybrannen i 1672. Torvet ble anlagt ved at man beskar de fire omkringliggende kvartalene i hvert hjørne. Bygårdene som forsvant under disse arbeidene tilhørte byfogd Niels Nielssen Biering, borgerne Lars (Lauritz) Nielssen Tyrholm, Anders Simensen og Karen, Harald Hanssens enke, som derved måtte flytte.[1] Det ligger i krysningen mellom Kirkegaten og Torvgaten.

Sentrale bygninger er plassert rundt torvet, som Infanterikasernen fra 1787, Det gamle rådhuset fra 1784, hvor Fredriksstad Sparebank senere holdt til og Donkejongården.   Les mer …

Elingård sett gjennom borggården.
Foto: Hege Glad
Elingård (tidligere skrevet Ælin, Eline, Elin) er en historisk herregård i Onsøy, i dagens Fredrikstad kommune. Den er i nyere tid kalt Ellinggård. Den nevnes i flere kilder fra middelalderen, antagelig er Røde bok fra 1387 den eldste av disse. Videre nevnes Elingård i diplomer fra 1419, 1423, 1433 og 1434. Kun en gang, i diplomet fra 1423, nevnes gårdens bebyggelse. Det er kjent at Henrik Brockenhuus som eide gården i 1585 på herredagen det året sa at han udj forgangen feigde hadde lidt stor skade. Gårdens historie kan spores tilbake til 1300-tallet, men idag finnes det ikke bebyggelse fra før 1645 på gården. I en arkeologisk undersøkelse i 1998 fant man spor etter flere enkeltstående bygninger   Les mer …

Åttende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Toldbodgaten i vest, Voldportgaten i nord, Kirkegaten i øst og Torvgaten i sør. Bygningene i kvartalet er stort sett oppført etter bybrannen i 1830 som fullstendig raserte kvartalet. Kvartalet ble også totalskadd under brannen i 1764. I kvartalet finner vi flere av de staseligste murgårdene i byen, som Bullgården, Gaaserudgården og Det gamle rådhuset ved torvet. I tillegg finner vi gården hvor organisasjonen PLUS i mange år hadde utsalg, og hvor PLUS-skolen holder til idag.
Det gamle rådhuset på Kongens torv
Det gamle rådhus, Kirkegaten 27, ligger ved Kongens torv i Gamlebyen i Fredrikstad. Det ble oppført i etter bybrannen i 1764 og stod ferdig i 1784. Bygningen ble skadet i brannen i 1830, men gjenoppbygd. Den fungerte som byens rådhus frem til 1864, da Det nye rådhus i fjerde kvartal stod ferdig.   Les mer …

Kommandanthagen med Münsterhuset.
Kommandanthagen i Fredrikstad ligger omgitt av Tøihuset, Bakeribygningen og en høy mur. Den fremstår som en grønn oase midt i Gamlebyen, og domineres av gamle frukttrær og store gressflater. I hagen finner vi fortsatt kommandantens lysthus fra 1725, «Münsterhuset». Hagen er trolig en av distriktets eldste. Mange av de gamle trærne er mer enn 80 år gamle, vi finner de igjen på en regning datert 7. november 1925 . En del av de eldste trærne er imidlertid ikke med på denne regningen, og er muligens enda eldre. I 1988 foretok Kåre Valset og Even Bratberg på Ås landbruksskole en sortbestemmelse av alle trær og busker i hagen. Der fremgår det at det da var 19 epletrær, 5 pæretrær, 4 kirsebær og 3 plommetrær. Blant disse finner vi bl a Åkerø, Flaskeepler, Säftaholm, Bergamott og Gråpærer. Dessuten var det et betydelig antall hvit og rød rips, stikkelsbær, solbær og et område med 8 rader bringebær. Et stort antall av disse trærne står fortsatt, selv om noen har falt for tidens tann, og noen nye er plantet til.   Les mer …

Ove Holgersen Vind. Utsnitt av maleri på Sandrumgaard Slott på Fyn.
Ove Holgersen Vind (også stavet Wind) (født 16. september 1665 på Næsbyholm i Danmark, død 14. april 1722 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1718-1722 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var syvende barn av visekansler, geheimeråd Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde. Vind var av gammel dansk adelsslekt, der de fleste menn var militære eller høyere embetsmenn. Hans far var altså geheimeråd (statsråd), og hans farfar var riksadmiral. Trolig var Ove Vind først fenrik ved Smålenske nasjonale infanteriregiment i 1682-1684, deretter ble han ble fenrik ved Marineregimentet i 1685, kaptein ved Dronningens livregiment 1687 og major ved Oplandske nasjonale infanteriregiment fra 14. mars 1696.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Fredrikstad kommune
 
Andre artikler


  1. RA Rentekammeret, Byregnskaper, Fredrikstad nr. 26: Tomteleie, byskatt og sakefall 1672.