Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadDen 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU (EF/EEC). Akkurat som i 1972 ble det i 1994 flertall mot at vi skulle gå inn i unionen. Bryter vi resultatet ned på fylkesnivå, ser vi riktignok at det var store forskjeller mellom de ulike delene av landet. I Oslo og fire andre sentrale fylker på Østlandet – Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold – var det et klart flertall for EU-medlemskap. I de andre fylkene vant motstanderne, og i Finnmark var det hele 74,5 % som stemte nei. Avstemningen er et høve til å skrive wikiartikler om forholdet til Europa i norske regioner og lokalsamfunn. Vi ønsker oss blant annet stoff om lokal- og fylkeslag av organisasjonene Nei til EU og Europabevegelsen, i tillegg til biografier om noen av de sentrale aktørene i både 1972 og 1994. Vi har artikler om ja-mannen Inge Lønning og nei-generalen Kristen Nygaard, men mange andre personer mangler fortsatt. Jamført med 1972 var det i 1994 var det langt flere kvinner som engasjerte seg i debatten, noe som var en følge av at likestillingskampen hadde fått flere damer inn i politikken generelt. Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i vikingtida kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i middelalderen ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel nederlendere som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge? På Digitalarkivet kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i Nettbiblioteket finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde bakgrunn i et annet europeisk land.
Smakebiter fra artikleneNerdrumbruket ble etablert i 1861 av Kristiania-borgeren Johan Lærum. Det fikk navnet Lærums Dampsaug, og var det første dampdrevne sagbruket i Fet. Sagbruket ble reist på Nerdrumstranda som nå kunne bebygges fordi strandsona ved Glomma og Øyeren ble tørrlagt etter at innsjøen ble regulert i 1860, og fordi sagbruksprivilegiene ble opphevet dette året. I 1875 het bruket Nerdrumstrandens Dampsaug, og det ble fra da av leid bort til kjøpmann Niels Madsen som senere drev landhandel i Fetsund. I 1884 kjøpte Hans Arnt Hartvig Paulsen, Køla-Pålsen, bruket med tilhørende boligbrakke., og sagbruket fikk navnet Nerdrumstrandens Dampsaug og Høvleri. Sønnen Arnt Bastian Paulsen drev bruket til 1918, men måtte gi opp pga priskrakket som kom da første verdenskrig var slutt. Fram til 1961, da bruket ble nedlagt, hadde det flere eiere, og det gikk under navnet Nerdrumbruket. Les mer … Amalie Bothner (1875-1965) var født i Kristiansund og døpt Gjertrud Amalie Øveraas, (men da også moren het Gjertrud, ble det av praktiske grunner bare Amalie.) Hun var gift med Willads Bothner, også han fra Kristiansund, Sammen med hennes far, seilskuteskipper Oluf G. Øveraas, kjøpte de fiskeværet Holmenvær på Senja i 1899. Etter 17 år der flyttet de til Harstad.
Før ekteparet reiste fra Kristiansund hadde de fått to barn, Bjørg (f. 1897) og Søren (f. 1899). På Holmenvær fikk de barna Odd (f. 1903), Leif (1905) og Ruth (f. 1912). Søren og Leif skulle ble høyt verdsatte personer i Harstads historie. Familien Bothner er bare ett av mange eksempler på innflyttere til Harstad som har fremhevet seg på en måte som det er verd å huske dem for. Les mer … Furnes historielag er et historielag i Furnes i Ringsaker kommune på Hedmarken. Laget, som ble stiftet 23. november 1930, er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie. Historielagets lover er revidert og modernisert noen ganger, og styret er utvidet fra fem til sju medlemmer. Laget utgir årboka Minner fra Furnes, som siden 1990 har kommet ut annethvert år. 83 personer meldte seg inn i laget i 1930. I mange år har medlemstallet ligget rundt 200, og i 2019 hadde Furnes historielag 210 medlemmer. Laget gir ut årboka Minner fra Furnes. Salg av bøker er lagets største inntektskilde. Tidligere har utgivelsen av de fire bygdebøkene vært det viktigste. Både leder i laget Alf Jensen og Toralv Bleken-Nilssen som var i gang med å skrive bygdebok 3, ble sjuke tidlig på 1960-tallet. Da begge døde, ble alt arbeid liggende nede fra 1965 til 1967. Det stoffet som var innsamlet av Toralv Bleken-Nilssen til bygdebok 3, gikk tapt. Les mer …Historisk vandrerute Fieldfare-ruta i Tafjordfjella baserer seg på bevegelsene til motstandsmennene Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther under siste delen av andre verdenskrig, da de skulle utføre en sabotasjeoperasjon mot tyskernes kommunikasjonslinjer i Romsdalen. Ruta går fra Zakariasvatnet i Tafjord til Reindalseter via Rønnebergråsa i Hulderkoppen over til Veltdalen og Fieldfarehytta. I Veltdalen finnes det et lite museum over anleggsarbeidet i forbindelse med kraftutbygging på 1920-tallet. Dette museet inneholder også gjenstander brukt under Operasjon Fieldfare under andre verdenskrig. Ruta går videre til Pyttbua, Vakkerstøylen og/eller Torsbu, eller retur til Reindalseter gjennom Nedre Veltdalen. Les mer …  Storgata er en av mange gater i kommunen som har gjennomgått navneendringer og omreguleringer i forbindelse med kommunesammenslåinger og byutvikling. Foto: Roy Olsen (2014) Dette er en oversikt over alle gater og veier i Larvik kommune som er navnsatt, pr. 2022 ca. 900. Plasser og torg som har adresser knyttet til seg er også tatt med i lista, ettersom det ikke er noe stort antall slike i kommunen. Tabellen omfatter hele Larvik kommune inklusiv Lardal som ble innlemmet i Larvik 1. januar 2017. Koordinatpunkt er satt ved gatas/veiens begynnelse. Bortregulerte veier er i liten grad tatt med, ikke minst fordi bybrannene gjør dette til et komplisert emne. Det er rom for å legge inn slike, da fortrinnsvis med navnet i kursiv slik at de skiller seg fra eksisterende veier. Les mer … Lars Kinsarvik (1846–1925) vaks opp på garden Hus i Kinsarvik i Hardanger, i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på Sunnmøre. I 1905 flytte Kinsarvik med familien til Ørsta. Grunnane til dette var nok fleire. Ein var at han ei tid hadde ikkje hadde så store innkomer, og hadde ansvar for ein stor familie: kone og fem barn. Det var Andreas Austlid som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i bygda. Han hadde tidlegare vore lærar ved folkehøgskulen i Ullensvang. Der hadde Austlid og Kinsarvik blitt godt kjende, fordi Kinsarvik var sterkt medverkande til både oppretting og drift av skulen. I Ørsta fekk Kinsarvik arbeid som lærar ved Møre folkehøgskule. Samtidig hadde han inntekter av å vere ein mykje brukt foredragshaldar i ungdomslag og andre organisasjonar. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 80 154 artikler og 223 635 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. 
Ukas artikkelSelskabet De forenede Venner i Kristiania ble formelt opprettet 19. desember 1844, da selskapets første ordinære generalforsamling ble avholdt. Her ble selskapets lover – 15 paragrafer i alt – fremlagt, revidert og underskrevet. Fast møtested hadde selskapet allerede hatt et halvt års tid. Innlagt i forhandlingsprotokollen fins en kontrakt om leie av lokale inngått 6. mai mellom selskapets to direktører og høker E. Erichsen, som skulle være selskapets vert. Erichsen bodde på Hammersborg, grunn 353 litra F, som den gang tilhørte forstedene «paa byens Grund». Adressen ble en gang i 1850-årene endret til Nedre Hammersborggate 1. I samtiden må bygningen med sine tre etasjer ha virket både stor og staselig. Foruten mindre forganger, entréer, kott og 3 kjøkken, rommet den hele 12 værelser. Av disse leide selskapet «1 Hjørnestue paa 3 Fag og et Kammer paa 1 Fag Vinduer, alle til Gaden» for 25 spesiedaler (100 kroner) årlig. Selskapet hadde ifølge statuttene to formål, nemlig «Selskabelighed og Tidsfordriv». Medlemmenes muligheter til sosial utfoldelse ble imidlertid underlagt visse begrensninger av moralsk karakter. Sammenkomstene skulle foregå «uden Anstød imod Sædelighed». Om møtefrekvens og spesielle møtedager var statuttene tause.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
