Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Portal:Hovedside)
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Buddhistsenteret Karma Tashi LingBjørndal i Oslo.
Foto: Line Halvorsen

Godt nytt år! Årets første dugnad dreier seg om gudshus og religiøse møteplasser. Du kan forbedre eksisterende artikler (f.eks. moské, votivskip) eller opprette nye artikler (f.eks. seide, hov, horg, stupa, pagode, seremonirom, bahaisenter, mihrab). Er det noen bygninger (f.eks. bedehus, moskeer, templer) på ditt hjemsted vi ikke har artikkel om ennå? Relevante bilder er også velkomne. Flere tips finner du på dugnadens samtaleside.

I kristen sammenheng ønsker vi oss flere artikler om den breie og mangfoldige viften av forskjellige kristne kirker, bedehus og menighetshus og andre kristne bygninger og møteplasser; samt om alle deres ulike symboler, former, innhold og praksis, som gjennom mer enn 1000 års historie har satt sitt preg på norske steder og lokalsamfunn. Har Lokalhistoriewiki artikkel om din lokalkirke eller et bedehus i nærheten av der du bor?

I forbindelse med den norrøne åsatroen er vi på utkikk etter artikler om religiøse fenomener (f.eks. horg) eller steder der det har vært arenaer eller bygninger (hov) knyttet til åsatro eller norrøn mytologi, som gudehovet ved garden Ose i Ørsta eller hovet på Ranheim i nærheten av Trondheim. Åsatroen er en førkristen religion, men den har også inspirert nyreligiøse bevegelser eller moderne åsatrofellesskap, som Bifrost, som gjerne samles på usjenerte steder utendørs eller i privathjem. Den moderne åsatroens fellesskap (f.eks. blotlag) og møteplasser hadde vært interessant å få belyst.

Seiden ved Stødi på Saltfjellet.
Foto: Bjørn Utne (2009).

Tradisjonell samisk religion har sine hellige steiner, seide, som fungerer som «gudshus» uten vegger, og bygningstyper som kåta eller gammen har også viktige religiøse dimensjoner som gjør det rimelig å betrakte den som et funksjonelt gudshus.

Nasjonale minoriteter har også satt sitt preg på mange steder. De nasjonale minoritetene har i stor grad blitt integrert i ulike kristne fellesskap og forsamlinger, men den jødiske minoriteten er et viktig unntak. De første synagogene ble etablert i Norge etter at dissenterloven ble endret i 1891 og det ble tillatt å organisere jødiske trossamfunn.

Særlig etter annen verdenskrig har det også kommet en rekke nyere minoriteter til Norge. Muslimer i Norge har bygget moskeer; noen av dem har vi artikler om, men mange mangler. Det samme gjelder hinduer som har bygd templer, blant annet i Oslo, Slemmestad/Drammen, Bergen og Trondheim. Videre har Sikher reist gurdwara – «guruenes hus» – i Oslo, Lier og Bergen. Og ulike organisasjoner for buddhister i Norge har bygd templer i Lørenskog (Khuong Viet Tempel), i Kristiansand, i Tresfjord i Vestnes og kanskje andre steder. Hvis du har kjennskap til noen av disse bygningene, så skriv en artikkel om den eller last opp et bilde.


Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Hopla og Nydalens fabrikker i 1904.
Nydalens Fabrikker (senere DFU avd. Åsen) var en tekstilindustribedrift i Hopla i Åsen som var i drift fra 1885 til 1965. Sommeren 1884 var Martin Haabeth på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar Ole Nielsen. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen Nydalen ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet Brødrene Haabeth i Stavanger, et firma som bl.a. representerte Aalgaards Uldvarefabrik. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.   Les mer …

Bautaen som måtte gå i dekning. Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (Velgeren 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.
Foto: Tor Olav Haugland (2019).
Andre verdenskrig i Vestre Toten var fem år der okkupasjonen preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. Vestre Toten var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at Eina var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. Nasjonal Samling med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på Raufoss trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13.mai 1945.   Les mer …

Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege S. W. Brochmann, som eide huset fra 1930 til 1940.
Foto: ukjent fotograf
Vegkontoret for Troms kan skrive sin historie tilbake til 1859 da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het Finnmarkens amt (og som i 1866 ble delt og kalt Tromsø amt og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i Tromsø. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra Salangen til Sør-Varanger. Tygen døde 24. mai 1883. Deretter ble Marius Holst ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret november 1884 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 69 095 artikler og 204 035 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Skip og kor, frå Gamle norske kirker, utg. 1922.
Hedalen stavkyrkje står i bygda Hedalen i Sør-Aurdal, sør i Valdres. Ho vart reist som ei einskipa langkyrkje kring 1165, og vart i 1699 ombygd til ei korskyrkje. Den vestre delen av skipet er den opphavlege stavkyrkja. Ho er framleis soknekyrkje for Hedalen sokn. Kyrkja trakk òg folk frå mellom anna Ådalen, dei andre delane av Sør-Aurdal, Etnedal og Hallingdal til feiring av jonsok og mikkelsmess heilt fram til «Hedalsmessa» vart avskaffa kring 1850.Kyrkja vart stilhistorisk datert til kring 1165. Det er ikkje alltid lett å treffe blink med slik datering, men i dette høvet har seinare årringdatering vist at tømmeret vart hogd vintrane 1161/1162 og 1162/1163. Les mer...

Ukas bilde

Sandefjord ungdomshuset2.jpg
Sandefjord islamske senter og moské. Lokalet ble bygd som Ungdomshuset i Sandefjord i 1909 med Haldor Larsen Børve som arkitekt. Det har skiftet eiere flere ganger og har blant annet huset KFUK-KFUM, den illegale avisen Norges Gjenreisning og Røde Kors.
Foto: Pål Giørtz, august 2020


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki