lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Månedens dugnad

Bildet viser et masseprodusert pissoar på Hammersborg torg i Kristiania ca. 1900.
Dugnaden for november tar for seg doer, kloakk og vanntilførsel til by og grend, hus og hytte. Fra utedo-eraen ønsker vi artikler om byggeskikk og om dekorering med klipp fra ukeblader, men også artikler om hva den oppsamla materien fra utedoene ble brukt til: pudrett, farging og garving. Artikler om dotømmere er også hjertelig velkommne. En artikkel om arkeologiske utgravinger av doer fra middelalderen er også høyt på ønskelista.

Vi har få artikler om pissoarer og offentlige toaletter på wikien, og det ønsker vi å få gjort noe med. Både de masseproduserte flyttbare festivaldoer og pissoarer og de arkitekttegna og plassbygde doene som Kjærlighetskarusellen og den nye attraksjonen Gulldoen i ErsfjordstrandaSenja ønsker vi oss artikler om. Men glem ikke vannklosettet. Av wikiens 171102 bilder, har det ikke lykkes oss å finne et eneste bilde av en vanlig innedo. Personlige minner som da familien fikk innlagt vann og avløp og slapp å bade i stamp eller på offentlige bad er virkelig kjærkomment.

Orden på vann og avløp må til, og vi ønsker artikler og bilder av graving av brønner, beskrivelser av drikkevannskilder og vannforsyning, vannposter og renseanlegg. Vi vil vite mer om praktiske forhold, om da vannforsyningen kom i rør laget av gjennomborede tømmerstokker, og om hva som avløste disse. Norges første kvinne med rørleggerutdanning var forresten Liv Anna Rigmor Salicath Storsveen, og vi ønsker oss sterkt artikler om lokale rørleggere og rørleggerbedrifter. Sanitære forhold er noe som angår alle. Les mer...

Sjekk ut på Lokalhistoriewiki

Bokbinder Thorkildsen står det på arkivarket - men hvem var det? Og hvem gifta hans seg med? Bildet er tatt mellom 1899 og 1930.
Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket


Smakebiter fra artiklene

Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen.
Foto: Nils Sundstu (2012)
Gudleiv Asakar Kirkja var en middelalderkirke som sto på eiendommen Østre Asak i Leirsund i Skedsmo. Fra kirken er det en praktfull utsikt mot store deler av Skedsmo. I dag er det kun en liten ruin igjen av denne helligdommen som eksisterte i omlag 200 år fra det 14. til det 16. århundre. Innvendig mål av ruinen er 10,7 meter lang og 6,5 m bred, og det var således en liten kirke. Den hadde ikke kor, noe som er meget sjeldent. Man kjenner kun til en annen kirke i Norge av dette slag, nemlig Bønsnes kirke på Ringerike. Inngangen var mot vest, og ved østveggen kan man fortsatt se fundamentet til alteret. Det kan ha vært vinduer på sydveggen. Nordveggen har antagelig vært uten vinduer. Kirkelyden skulle være beskyttet mot det kalde og onde fra nord.   Les mer …

Borre kirke.
Foto: Dag Bertelsen (2001)

Borre kirke og Borre kirkegård ligger ved veien Kirkebakken (fylkesvei 325) i Borre i Horten kommune, like ved Borre prestegård og nær Borreparken med Borrehaugene. Kirken er en enskipet murkirke fra 1100-tallet i romansk stil, innviet til St. Olav og St. Nikolaus. Den ble sist grundig restaurert på 1920-tallet. Den er soknekirke for Borre sokn, og var tidligere hovedkirke i Borre prestegjeld.

På Borre kirkegård, som har vært i bruk siden middelalderen, er blant andre industrigründer Sam Eyde gravlagt, i et eget, frittstående gravmausoleum. Kirkegården, som ligger rundt hele kirken, har gradvis blitt utvidet. Borre kirke ble restaurert i 1928 under ledelse av arkitektene Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Kirken fikk ved samme anledning nytt våpenhus, skjenket av Sam Eyde, som bodde på nærliggende Semb hovedgård.   Les mer …

Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy
Foto: Ukjent
Inderøy Brandtrygdelag kom i gang – eller ble formelt stiftet 1. januar 1845. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører Jørgen Richter som kom med ideen allerede i 1838. De tre sogn; Røra, Inderøy og Sandvollan ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i 1858 ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i 1880 gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av Inderøy Sparebanks første innskytere da den ble etablert i 1864.   Les mer …

Ukas artikkel

Postkort med Haus og Mjeldalen sett frå vest.
Foto: Fjellanger Widerøe VisKom AS, privat eige

Mjeldalen ligg på vestsida av innlandsøya Osterøy i Hordaland, ned mot tettstaden Haus, eller Hausvik, og Sørfjorden. Ein kjem til Mjeldalen ved å følgje E16 til Osterøyvegen over Osterøybrua til Kvisti, omlag 7 minutt med bil frå Arna, eller 15 minutt frå Vågsbotn. Forbi rasteplassen går vegen om Tirsåstunnelen til skilting mot Haus. Her, på toppen av Mjeldalen, ligg Ambogen (vegen er svinga som ein alboge), med oversyn over heile dalen. Dalen er ein typisk U-dal, som geologiske krefter har grave ut for lenge sidan. Elva renn gennom dalen og ut i Mjeldavatnet nederst i dalen, og vidare ut i Sørfjorden. Isen har forma dalen, og her er tre ulike morene-terrassar. Namnet Mjelde kjem av mjele, fin morenesand. Busetnaden går attende til dei eldste tider. Funn av ein flintsigd frå steinalderen tyder på at det har vore dyrka korn i dalen for omlag 4000 år sidan. Tidleg må garden Mjelde ha vorte delt i tre terrassar; Mjelde øvre, - midtre og -nedre, og dei var samla rundt kvart sitt tun (Øvstemjedla, Midtmjedla og Nedstemjedla). Mjeldalen er definert som LNF-område, og det har lenge vore byggestopp her.Les mer...

Ukas bilde

Karl Johan Fredriksen - Stor-Johan.JPG
Karl Johan Fredriksen («Stor-Johan», 18441946) på gamlehjemmet i Våler i Solør. Karl Johan Fredriksen var stamfar til Stor-Johanætten og en legendarisk skikkelse i det norske romanimiljøet i første halvdel av 1900-tallet.
Foto: ukjent, før 1945


Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 51 774 artikler og 171 281 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...