Sanna (Træna gnr. 4)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sanna
Sanna Sande Træna 1892 og 2012.png
Fra venstre sees fjellene Gia, Gumpen, Saufjellet, Mjåtinden, Breitinden og Trænstaven. Foran Saufjellet sees Kjølen med Kirkhellaren. Bildene er henholdsvis tatt i 1892 (omtrent) og i 2012 på Husøya
Alt. navn: Sande
Først nevnt: om. 1220[1]
Fylke: 18 Nordland
Kommune: 1835 Træna
Gnr.: 4
Postnummer: 8770 Træna

Sanna (også Sande, av gno. m. pl. Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna; nl. Traen oog; nylat. Trinacia) er en gård i Træna kommune, Nordland.

Gården omfatter øyen Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls holmer og skjær. Fra Søholmen med Træna fyr i sør til Kangvadskjæran i nord strekker gården seg to mil (elleve nautiske mil).[2] Polarsirkelen går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til Norskehavet i vest, til Selvær i nord og til Husøya i øst, foruten til Lovund i Lurøy kommune i øst og til Skibbåtsvær i Herøy kommune i sør. Til gården hører også Sandflesa.

Karakteristisk natur har gjort Sanna til en av Helgelands severdigheter. I et ellers flatt øyrike stiger Trænfjellene 338 meter opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er Trænstaven et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue hellere og grotter, blant andre Kirkhellaren. Også hvite sandstrender, rullestensfjære og jettegryter bidrar til øyens påståtte mystikk.

De første menneskene kom til Sanna for 9.000 år siden, og øyen har minst hatt fast bosetning i 6.500 år. På Sanna finnes det over tretti hustufter, som blant annet er fra eldre stenalder. Det er tenkelig at Træna i vikingetiden hørte til maktområdet til sysselmann Åsmund Grankjellsson på Dønnes eller til høvding Hårek på Tjøtta. På 1200-tallet var Sanna sete for hirdmennene Olav Dålk og Jon Sylgja. Senest fra 1400-tallet hørte Sanna til kirken, som trolig hadde egen oppsynsmann der til å innkreve skatt, og i 1537 gikk Sanna over til kongen. Fra 1666 til 1949 var Sanna, i likhet med andre gårder i Træna, del av Trængodset.

Fra middelalderen var Sanna et kosmopolitisk sentrum langs kysten. Dansker, nederlendere og skotter fantes det både på Sanna og på nabogårder som Husøya og Hikelen. Utenlands var Sanna så kjent at øyen hadde eget navn på nederlandsk. I tillegg kom det tilreisende fiskere fra andre deler av Nordland.

Dagens bebyggelse kalles Sannagården, som senest fra middelalderen er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et halvviktig sted langs Helgelandskysten, har øyen mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i fiskeriene. Forsvaret, herunder NATOs radarstasjon, er stort sett eneste arbeidsplass. I sommerhalvåret er Sanna likevel et folksomt sted: i tillegg til folk som har hytte der, besøkes Sanna både av naturturister, herunder klatrere og padlere, og av kulturturister, herunder Trænafestivalens publikum.

Etymologi

Sanna sett fra nordlige Dønna i 2009

Øyens navn var opprinnelig Træna (gno. Þriðna), som er utledet fra de tre fjellene Mjåtinden, Breitinden og Trænstaven. I middelalderen ble gården hetende Sande (gno. m. pl. Sandar), som senest fra 1700-tallet også skrives Sanna.[3] For nederlandske sjøfolk kjennes øyen historisk som Traen oog (tidligere Traen ooch, Tranogh med mer; no. Trænas øy). Øyen har også navn på nylatin, nemlig Trinacia, som nevnes fra kartet Halogia Saxoni (1713).

Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi
– Jonas Ramus (1713)

Arkeologi

Sanna har hatt bosetning i 9.000 år.[4] Arkeologisk beskrives øyen som uvanlig. Sanna er nemlig et av få steder hvor man omtrent uavbrutt kan følge hvordan bosetning, herunder hus og redskaper, har utviklet seg gjennom flere tusenår. Dette sees blant annet i Hellarvika, hvor man finner sirkulære hustufter fra eldre stenalder og rektangulære hustufter fra mellom yngre stenalder og førromersk jernalder.[5]

Historie

Thule i pseudoantikt kart fra 1911

300-tallet f.Kr.

Sanna på frimerke fra 1969
Sande i «Sankt Olavs jord i Rødøy prestegjeld» fra 1536
En kirke på Sanna nevnes i Norriges Beskrivelse (1613)

Grekeren Pytheas i Massilia gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for De britiske øyer. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra Namdal til Helgeland. Så vel Smøla på Nordmøre som Dønna og Træna på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. Landet hadde lyse sommernetter,[6] noe som utelukker det meste som ligger sør for Polarsirkelen. Samtidig var det rikt på korn og frukter. I reiseberetningene etter Pytheas kalles området Thule.[7] Beretningene har for øvrig flere kildekritiske utfordringer.[8]

1200-tallet

Den yngre eddas Þulur fra rundt 1220 nevner en rekke øyer, blant andre «þriðna», under Eyja heiti. Det at Sanna nevnes sammen med øyer som Tjøtta, viser at Sanna var et kjent sted langs kysten.

På 1200-tallet synes Sanna å ha vært sete for en hirdmannsslekt. Det fortelles i Håkon Håkonssons saga at hertug Skule rundt 1239 sendte sine menn til Hålogaland.[9] På Øyrating hadde Skule latt seg utrope til konge, og for å lykkes var han avhengig av å få hånd over fiskeriene i nord, det vil si store deler av Norges økonomi. Etter å ha plyndret i Brønnøy og i Alstahaug satte vårbelgene kurs ut til Sanna.[10] Der drepte de Pål Dålks sønner Olav Dålk og Jon Sylgja, som var kong Håkon IVs hirdmenn. Etter å ha tømt husene for verdisaker dro de videre til Salten. For øvrig ble de ikke stanset før de hadde nådd Håkon Raud i Hamarøy.

1300-tallet

Svartedøden nådde rundt 1350 Sanna som et av de første stedene på Helgeland. Fra 1300-tallet kjennes det en grav med 27 skjeletter i en åker ved Sannas bebyggelse og en grav med 33 skjeletter i Kirkhellaren. Noen av likene ble pent stedt til hvile, og fikk herunder et jernstykke i munnen, mens andre nærmest ble hevet oppi. Dette kan antyde at dødstallene etter en viss inkubasjonsperiode begynte å akselerere, slik at de gjenlevende nærmest måtte lempe de omkomne vekk.

En mann, kvinne og nyfødt barn var blant dem som ble gravlagt i Kirkhellaren. Mannen ble gravlagt sammen med et sverd, noe som gjør det mulig å tro at han var en stormann på stedet.

1400-tallet

Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Sanna, Husøya og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales landvarde».[11] Gullringen fra Sanna skal for øvrig stamme fra samme tid.

1500-tallet

Traen ooch i nederlandsk kart fra 1590-årene

På 1500-tallet nevnes Sanna i forbindelse med tiendepengeskatt i 1521 og deretter i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1536.[12] I 1520-årene hadde både Sanna og Husøya flere bruk.[13] De skilte seg dermed fra normen ute på kysten, som var to-tre bruk på hver gård. På Sanna fantes det i 1567 sju skatteytere.[13] Dermed var antallet bruk neppe færre enn fem. Samme år ble det i leidang betalt et pund fisk fra hvert av tre bruk på Sanna.[14]

I 1563 var det på Helgeland 26 skippere og 20 styrmenn som betalte skipsskatt. I fjerdingene Meløy, Rødøy og Lurøy, som Træna tilhørte, var det blant andre fru Anna til Meløya (enke etter væpner Trond Benkestok til Meløya), Klaus Hollender i Træna, setesvein Mikkel Teiste og Elling Pedersen. Sjur på Sanna nevnes i denne sammenhengen som styrmann for Klaus Hollender.[15] Det er usikkert hvor Klaus Hollender hadde skippersete, men det var sannsynligvis på Selvær eller på Husøya, for selv om Sanna var tett befolket, var det Selvær som var områdets storgård. Senere kom det egen skipper på Sanna. Karen nevnes i 1630-årene som skipperenke, og ble etterfulgt av sin styrmann av navn Mikkel.[16]

1600-tallet

Tranö i kartet Norvegia Regnum, Vulgo Nor-Ryke fra 1662

Til tross for sin folketetthet hadde Sanna forholdsvis få husmenn. Fra 1618 til 1625 var det høyst en husmann på Sanna, mens det var fem-seks brukere.[17] Mye av husmannstilveksten var nabogården Husøya avtaker av, nemlig fra tre husmenn i 1618 til sju i 1625. Ærøya og Hikelen hadde på sin side ti og fjorten husmenn, hvorav Anders Schott – kanskje fra Skottland – på sistnevnt gård. Fiskerhusmenn var tallrike i Træna. Nedgang i fiskeriene fra 1630-årene gjorde likevel at fiskerhusmenn nærmest forsvant, mens det til gjengjeld kom noen flere leilendingebruk. I Træna fantes det i 1648 fire husmenn, mot atten i 1635 og 35 i 1617.[18]

Lensregnskaper viser at Sanna i 1647 hadde sju bofaste brukere.[19] I 1665 var det åtte brukere på Sanna, mens Husøya hadde ti.[20] Sanna var med andre ord stadig blant de tettest bebyggede områdene på Helgelandskysten.

1700-tallet

Træn vel Tranogh forte Trinacia (nylat. for Træna eller Trænas øy oppr. Trinacia) i kartet Halogia Saxoni fra 1713
Trenen i kartet Norlandia fra rundt 1750

Fra 1700 vokste antallet bruk fra fem til elleve.[21] Det kan dermed synes som at man på Sanna istedenfor husmannsplasser valgte bruksdeling som tilnærmelse til befolkningsvekst. Nærhet til fiskeriene var trolig det som tillot oppstykking av brukene på Sanna.

På 1700-tallet er pantebøkene nesten tause om brukene på Sanna. Først i 1786 trer brukene frem: Petter Angell, eier av Trængodset, tinglyste da åtte bygselavtaler på rad.[22] Fra 1788 til 1790 fulgte det ytterligere fire avtaler. Dette tyder på at Sanna i 1780- og 1790-årene hadde tolv brukere.

1800-tallet

Knud Baades «Øen Trænen i Nordland» fra 1838
Hilmar Borchgrevinks landmålinger i 1893
Firkantede kyr i Kirkhellaren rundt 1892

I folketellingen 1801 er Sanna oppført med 78 innbyggere. Her viser også forskjellen seg mellom egalitære Sanna og elitistiske Selvær: mens det i Selvær satt to styrmenn som delte på tre våger, hadde Sanna ti brukere som hver enten måtte nøye seg med 2 pund eller med 1 pund og 18 merker.

Husbygodset kunngjorde i 1837 fredlysning som forbød uvedkommende å sanke og jakte på Sanna samt flere andre gårder i Træna.[23]

Underskrevne, som nærværende Eier af Trænens Godset med alt Underliggende i Lurøe Præstegjeld, Rødøe thinglag, erklærer herved Fredlysning over dette Gods med Tilhørende, nemlig Gaarden Huusøen, Sanna, Erøen, Hikkelen, Rødskjærholmen, Nord og Sør-Sandøen samt Lovunden, hvilke Gaarde med underliggende Øer, Holme og Skjær, herved fredlyses for al Slags uberettiget Jagen, det være sig paa Søe eller Sand, enten efter Kobbe, Fugle og Fugleæg - eller hvilkensomhelst Andet, der lovlig maatte tilhøre disse Eiendomme med deres underliggende Strande, Øer og Holme, og forbeholdes min lovlige Ret til Enhver, der uden min Tilladelse maatte antræffes i eller overbevises om saadan ulovlig Jagen, til Anholdelse, Ansvar og Skadeserstatning, efter befindende Omstændigheder samt Lovgivningens Medhold.

Maler Thorolf Holmboe fra Mosjøen besøkte i 1880-årene Husbygodset, og fikk der se trænværinger for første gang. Senere gav Holmboe en malerisk beskrivelse av øyfolket. Mennene gikk med røde toppluer og svære sjøstøvler, mens kvinnene hadde store, hvite tørklær på hodet, svære sjal og fotside stakker, og bar i tillegg på blå og røde nistebommer. Holmboe beundret øyfolkets tålmodighet.

Fra den tidlige morgenstund stod de lenet opp til en eller annen gjenstand utenfor budøra, stille og tause og ventet på at noen skulle komme og lukke opp. Men der kom ingen. Handelsbetjentene var opptatt hele dagen på bryggen med å veie fisk og hadde annet å gjøre enn å ekspedere trænværinger. Jekten lå borte på vågen og tok inn last til det annet Bergensstevne. Han «far sjøl», handelsmannen, skulle først spise sin frokost og lese sine aviser, og posten skulle ordnes. På de store handelssteder var som regel handelsmannen «poståpner». Så ble det middag med derpå følgende lang middagslur. Ettermiddagskaffen skulle drikkes, og endelig ved 6-siden kom han ruslende nedover mot kramboden med den svære smidde jernnøkkel som en annen St. Peter, som skulle åpne himmeriks porter. For trænværingene var kramboden himmerik. Der fikk de mel og gryn, sirup, kaffe, tobakk og brennevin, spekelasi og sukkertøy til barna. Så avleverte de sin fisk og seilet tilbake til sine hjem på øen, langt ute i havet.[24]

Hilmar Borchgrevink gjennomførte i 1893 landmålinger på Nord-Helgeland. Han var blant annet på Lovundfjellet på Lovund i Lurøy kommune, og dro deretter opp på Hikelen sør for Husøya i Træna kommune. Men Trænstaven på Sanna ble i overkant dristig, selv for den fjellvante landmåleren, som avslo tilbudet om å bestige staven. – Fra nordvestsiden er Trænstaven bestigelig, naar man ikke har sit liv kjært, skrev Borchgrevink senere.[25] Da var Gumpen heller et fjell etter Borchgrevinks smak, som skrev: «Nei, da er «Gompen» et ganske anderledes gemytligt fjeld – der kan man da komme baade op og ned uden bogstavelig helt at nedværdige sig til kryberi. I det hele tror jeg, at det er en misforstaaet æresfølelse med slige vilde bestigninger, hvor man maa klore sig fast i fjeldvæggen baade med øine, arme og ben.»[25]

«Gompen» har – efter mine begreber – ganske andre og mere tiltrækkende betingelser for os tobenede væsener
– Hilmar Borchgrevink (1897)
Husøya i 1910 med Trænfjellan som bakgrunn
Mortfisking på Øverkaiet rundt 1946
Utsikt mot havnen i 1978
Rikstelefonen i 1978

1900-tallet

En høstdag i 1912 var det to gutter som besteg Trænstaven, og av alle ting gjorde de opp bål der.[26] Ilden grep straks tak i omliggende lyng og gress, og før guttene hadde rukket å komme ned, stod det en veldig ildsøyle opp fra fjelltoppen. Brannen fortsatte gjennom hele natten og påfølgende dager. Sten og gnitrende torv raste nedover fjellsiden, samtidig som det dalte glør over bebyggelsen. Mest utsatt følte de seg nok på Stavheim, som lå ved Trænstavens fot. Ildsøylen kunne sees på store deler av Helgeland, og for folk fra Herøy til Rødøy var det et fryktinngytende skue som utspilte seg ute i havgapet. På Sanna var man mildt sagt forbannet. Lenge truet brannen med å spre seg til øvrige Sanna, som stod i fare for å måtte frarømmes. De to guttene fikk antakelig en kraftig irettesettelse.

Sanna poståpneri ble åpnet den 1. juli 1914 med Andreas Svendsen på bruk nr. 1 som bestyrer.[27] Samme år hadde Stortinget bevilget 2.500 kroner til fyrlampe på Røssneset.[28]

Ekstremiteter som kommunistisk revolusjon, nasjonalistisk orientert rasisme og innføring av nytt skriftspråk fikk aldri oppslutning i Træna. Forklaringen kan ligge i områdets historie. Den kapitalistiske fiskerbonden hadde i alle fall røtter tilbake til høymiddelalderen. Markedsøkonomien kom aller først til utkantstrøkene i nord, har Gutorm Gjessing skrevet om den økende europeiske handelen som Træna allerede på 1200-tallet ble trukket inn i. Dermed ble området både urbanisert og internasjonalisert. Folk i Træna var vant til tett bebyggelse, handel og ikke minst utlendinger. Ikke minst var de sjøfolk som hadde seilt på verdenshavene. Derfor hadde nasjonalisme og fremmedfrykt veldig lite appell.

Træna spareparti ble i 1922 ble stiftet i forbindelse med herredsstyrevalget.[29] I hovedsak var medlemmene fra Husøya og fra Sanna. – Da tiden maner til sparsomhet baade i stat og kommune, tillater man sig ved nærværende at opsætte et program for det vordende herredsstyre, for at forsøke bremse litt imot – tidligere herredsstyrer, som i de senere aar synes at ha været saa alt for rundhaandet i sine bevilgninger, skrev Træna spareparti. De ønsket å kutte i alle «overflødige utgifter», blant annet ved å sløyfe et årstrinn i folkeskolen, avvikle «fortsættelsesskolen» og sette kommunale reparasjoner på vent, og heller bruke midler på støtte til arbeidsledige og på innkjøp av matfisk til fattige. På Sanna stilte Aksel Antonsen, Albert Andersen, Jakob Jakobsen og Per Olsen som partiets kandidater.

Før samme valg skal en mann på Husøya ha ertet en mann fra Sanna ved å si: «Vi skal ha 9 representanter paa Husøy.»[30] Mannen dro hjem til Sanna og fortalte dette, noe som førte til at femti sannaværinger gikk til urnene, mens det både på Husøya og ellers i Træna var lavt oppmøte. Følgelig fikk Sanna seks representanter, mot tidligere to-tre, mens Husøya, Selvær, Dørvær og øvrige Træna henholdsvis fikk to, en, en og to. – Det er vistnok saa som det er sagt, at det var baade frekt og taapelig handlet av Sanna-folket, som ved en smule selvkritik burde ha skammet sig og ikke fulgt en saadan Trafik. Men ogsaa Husøy-folket har sin fulde skyld for utfaldet! skrev en anonym person i Nordlands Avis. For øvrig skal omvalg ha blitt drøftet.

Gjennom flere tiår på 1900-tallet var Sanna Fiskeriforening en drivkraft for utvikling av Sannas infrastruktur. Dårlige havneforhold var blant de første sakene som de tok fatt på. Senest i 1925 hadde foreningen søkt fylket om å få bygge molo: en søknad som herredsstyret i Træna sluttet seg til.[31] Men det skulle ta lang tid før molo ble virkelighet. I 1934 arbeidet foreningen fremdeles for å bygge molo med kai, og søkte i denne forbindelsen om å få motta litt av de 800.000 kronene som staten hadde avsatt til utvikling i Træna.[32] Mange av Sannas innbyggere skrev under på søknaden, som dermed også fikk preg av opprop. Påfølgende år fikk de støtte fra Nordlands Avis.[33] Voksende utålmodighet kom til uttrykk da herredsstyret i 1938 «på det kraftigste» anbefalte ny molo.[34] Først i 1946 stod moloen ferdig.[27]

I lang tid har innbyggerne på Sanna i Træna gjort krav på bevilgning til molo. Stedet har ikke havn. Når høsten og uværet kommer må båtene – både store og små – tas på land. Ikke mange havnekrav er så berettiget som dette fra Sanna
– Nordlands Avis (20. august 1935)

2000-tallet

Ved inngangen til 2000-tallet var Sanna for det meste avfolket: bare fem-seks mennesker bodde mer eller mindre fast der. Til gjengjeld ble Sanna hver sommer et folkerikt sted når hyttefolk kom tilreisende fra fjern og nær. Dette skapte utfordringer for lossing, lasting og fortøyning. Innenfor moloen fantes det bare to brygger, nemlig Sjøforsvarets flytebrygge og en brygge som hørte til to bruk.[35] Hyttefolks krav om bedre landingsforhold rettet seg derfor raskt mot sistnevnt brygge. En avtale ble i 2009 fremforhandlet mellom bryggeeierens barnebarn og en representant for Sannas Venner: foreningen fikk overta bryggen mot å oppføre langflytebrygge, hvorav bryggens eier skulle ha to båtplasser. Brukene på Sanna var nedlagt, og med Sannas nye rolle som ferieparadis var det ikke lenger hensiktsmessig at noen ferierende kunne nyte godt av brygge fordi hytten teknisk stod på et bruk, mens andre ferierende var henvist til vassing i fjæretang fordi hytten teknisk stod på en parsell. Gamle driftsinnretninger måtte derfor tilpasses en ny, demokratisert realitet på Sanna.

Bruk

Hvalflensing på Likholmen i 1943
Sanking av ener på Merrahella i 1978 til røking av laks

Før 1838 hadde brukene på Sanna ingen faste grenser eller faste mengder jord. Folk hadde hus i Sannagården, og leiet i tillegg ønsket jordmengde etter avtale med gårdens eier (se Trængodset). Brukere før 1838 finnes i artikkelen Brukere på Sanna.

Etter 1838 kan Sanna regnes å ha tolv faste bruk (nr. 1-12). De to siste brukene (nr. 14-15) ble opprettet i 1949.

Gnr./bnr. Lnr. Bruk Utskilt fra Innmark Utmark
i sameier		 Utmark
felles		 Kulturminner
1835-4/1 6a Sande ukjent 13.400 m² 291.700 m² > 2.500.000 m² 17374
1835-4/2 6b Sande ukjent 14.000 m² 699.000 m² 36916
1835-4/3 6c Sande ukjent 7.200 m² 699.000 m² 17373 17374
1835-4/4 6d Sande ukjent 14.000 m² 171.900 m²
1835-4/5 6e Sande ukjent 14.900 m² 171.900 m²
1835-4/6 6f Sande ukjent 41.300 m² 291.700 m²
1835-4/7 6g Sande ukjent 18.800 m² 291.700 m² 17374
1835-4/8 6h Sande ukjent 62.800 m² 104.600 m²
1835-4/9 6i Sande ukjent 18.300 m² 173.000 m² 17374 127564
1835-4/10 6k Sande ukjent 16.900 m² 503.400 m² 17374 127564
1835-4/11 6l Sande ukjent 11.400 m² 503.400 m²
1835-4/12 6m Sande ukjent 20.700 m² 503.400 m²
1835-4/14 Fløtan 1835-4/1 27.200 m² 291.700 m² 17374 60086
1835-4/15 Stavheim 1835-4/3 7.700 m² 699.000 m²

Brukene eier all utmark på Sanna, herunder rett til å sanke egg, dun, torv, rakved, sand, skjell med mer, rett til å jakte fugl, kobbe med mer og rett til å anlegge hjellbruk med mer. I tillegg finnes det jordsameier mellom brukene.

Brukene er også er de eneste som får holde storfe og småfe på Sanna. Se artikkelen om Sanna beitestyre.

Sanna har flere hundre øyer, holmer, skjær, fleser, banker med mer. Følgende oversikt viser øygrupper, nes, svaberg med mer som er i jordsameie. Utmark kommer i tillegg. Tidligere var også Merrahella jordsameie (sølandingsplads og sildfjære fælleds). Merrahella ble i eller etter 1960-årene oppdelt i selvstendige teiger for bruk nr. 1-3, 5-7, 9 og 12.

Øy e.l. Tilhørende bruk Kart (berør for å se beskrivelse)
Bussøyan (3) 1 6 7 14 (1) Arværet, (2) Kangvadskjæran, (3) Sannaværet, (4) Sanna og Reinsøya, (5) bl.a. Svartskjæret, Spanna, Kvaløya og Hiøya, (6) bl.a. Haugøya, Selsholmen, Litlselsholmen og Fløttingen og (7) Froværet, Gjersholmen og Flatskjæret. Videre ser man (8) Brakvad, Merra og Søholmen, som hører til Trænas øygruppe
Laukøya (3) 1 6 7 14
Storarværet (1) 1 6 7 14
Storraudholmen (3) 1 6 7 14
Visværet (3) 1 6 7 14
Bukkøya (3) 2 3 9 10 11 12 15
Litllamøya (3) 2 3 10 11 12 15
Haugøya (6) 2 3 10 11 12 15
Selsholmen (6) 2 3 10 11 12 15
Enakken (3) 2 3 15
Litlarværet (1) 2 3 15
Reinsøya (4) 2 3 4 5 8 15
Fløttingen (6) 4 5
Stornesholmen (3) 4 5
Litlselsholmen (6) 8
Grytneset (4) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 14 15
Pålneset (4) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 14 15

Tomter

Sannagården rundt 1910-1920
Sannagården rundt 1910-1920
Sannagården rundt 1946-1969
Deler av Sannagården i 1978
Sannagården i 1980-årene
Sannagården i 1990-årene
Sannagården i 2008

Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.

Bilde Gnr./bnr. Bruk Utskilt fra Kulturminner
Sanna Sande Træna 08.03.2009 bnr. 13 Fjellmo.png 1835-4/13 Fjellmo 1835-4/7
Last opp bilde.png 1835-4/16 Veium 1835-4/1
Sanna Sande Træna 18.07.2009 bnr. 17 Staulen nærmere.png 1835-4/17 Staulen av Sanne 1835-4/1
Last opp bilde.png 1835-4/18 Sjøberg av Sande 1835-4/1
Last opp bilde.png 1835-4/19 Nystad 1835-4/2
Last opp bilde.png 1835-4/20 Myrvang 1835-4/5
Last opp bilde.png 1835-4/21 Skoletomten 1835-4/4
1835-4/22 vannuttak 1835-4/7
Sanna Sande Træna 25.07.2005 kirkegård.png 1835-4/23 Sanna kirkegård 1835-4/6
1835-4/24 → 1835-4/23 1835-4/14
Sanna Sande Træna 1971 bnr. 25 Rokstad.png 1835-4/25 Rokstad av Sanne 1835-4/8
Sanna Sande Træna 10.06.2008 bnr. 26 Sandstøbakken.png 1835-4/26 Sandstøbakken 1835-4/8 17374 67232
1835-4/27 → 1835-4/25 1835-4/8
Last opp bilde.png 1835-4/28 Soltun av Sanna 1835-4/26 67232
Sanna Sande Træna 1997 bnr. 29 Bakkebu nærmere.png 1835-4/29 Bakkebu 1835-4/8
Sanna Sande Træna springfloåret bnr. 30 Bergheim.png 1835-4/30 Bergheim 1835-4/1
Last opp bilde.png 1835-4/31 Solstad 1835-4/1
Last opp bilde.png 1835-4/32 Isstad av Sande 1835-4/1
Last opp bilde.png 1835-4/33 Vågen av Sande 1835-4/1 67233
Last opp bilde.png 1835-4/34 Sjåhaugen av San 1835-4/1
1835-4/35 → 1835-4/23 1835-4/14
Last opp bilde.png 1835-4/36 Bergly av Sanna 1835-4/14
1835-4/37 vannuttak 1835-4/7
Sanna Sande Træna om. 1995 bnr. 38 Buvoll.png 1835-4/38 Buvoll av Sande 1835-4/6
Sanna Sande Træna 1990-årene Kirkhellaren.png 1835-4/39-52 Kirkhellaren 1835-4/1-12, 14-15 17372 46967 60088
1835-4/53 vannuttak 1835-4/7
Last opp bilde.png 1835-4/54 Sjøberg
Last opp bilde.png 1835-4/55 Bergly 1835-4/10 17374
Last opp bilde.png 1835-4/56 Vangen 1835-4/14 17374
Sanna Sande Træna 1997 bnr. 57 Solstad.png 1835-4/57 Solstad 1835-4/3 17374
Last opp bilde.png 1835-4/58 Synsvollen 1835-4/12
Last opp bilde.png 1835-4/59 Trænbu 1835-4/4
Last opp bilde.png 1835-4/60 Sandbakken 1835-4/3
Last opp bilde.png 1835-4/61 Mærehella 1835-4/7
Sanna Sande Træna 08.03.2009 bnr. 1 Sande bnr. 62 Laloft.png 1835-4/62 Laloft 1835-4/1 17374
Last opp bilde.png 1835-4/63 naust 1835-4/12
Last opp bilde.png 1835-4/64 naust 1835-4/8
Last opp bilde.png 1835-4/65 naust 1835-4/8
Last opp bilde.png 1835-4/66 naust 1835-4/2
1835-4/67 KLASSIFISERT
Last opp bilde.png 1835-4/68 naust 1835-4/4
Last opp bilde.png 1835-4/69 naust 1835-4/2
Last opp bilde.png 1835-4/70 «Juliestua» 1835-4/6
Last opp bilde.png 1835-4/71 tomt uten bolig 1835-4/2
Last opp bilde.png 1835-4/72 bolig 1835-4/14 17374
1835-4/73 KLASSIFISERT
1835-4/74 → 1835-4/72 1835-4/3 17374
1835-4/75 → 1835-4/28 1835-4/26 67232
1835-4/76 → 1835-4/72 1835-4/8 17374

Referanser

  1. ↑ Jf. Den yngre edda.
  2. ↑ Jf. Statens kartverk.
  3. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Rygh Sande
  4. ↑ Næss 1998:3.
  5. ↑ Næss 1998:15.
  6. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nansen 1911 p 53
  7. ↑ Store norske leksikon. Thule – oldtidsland. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland
  8. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nansen 1991 p 43-44
  9. ↑ Bugge 1914:185.
  10. ↑ Bemerkning: I originalteksten heter det «í Salpta». P.A. Munch mener at Sanna er riktig sted.
  11. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Jørgensen 1997 p 340
  12. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 25
  13. ↑ 13,0 13,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 56
  14. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 54
  15. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 39
  16. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 79
  17. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 76
  18. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 152
  19. ↑ Skattematrikkelen 1647.
  20. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 119
  21. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Hutchinson 1997 p 163
  22. ↑ SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2A/L0003: Panteregister nr. 3 (1783-1792). PP. 47-49.
  23. ↑ SAT, Rana sorenskriveri , 2/2C/L0001: Pantebok nr. 1 (1826-1842). P. 329. https://media.digitalarkivet.no/tl20080104640333
  24. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Sørhaug 1993 p 16
  25. ↑ 25,0 25,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Borchgrevink 1897 p 19
  26. ↑ Aftenposten 1912. «En eiendommelig ildebrand. Trænstaven i flammer.» Aftenposten, 24. august. Mal:Bokhylla
  27. ↑ 27,0 27,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nordland fylkesleksikon 1900-tallet i Træna
  28. ↑ Nordlands Avis 1914. Bevilgninger til fyranlæg og fyrlamper. Nordlands Avis, 15. mai. Mal:Bokhylla
  29. ↑ Nationen 1922. «Ned med skolen – op med bidragene til de arbeidsledige. Et tidsmæssig program.» Nationen, 23. september. Mal:Bokhylla
  30. ↑ Nordlands Avis 1922. «Fra Trænen». Nordlands Avis, 20. oktober. Mal:Bokhylla
  31. ↑ ––– 1925. «Træna herredsstyre». Nordlands Avis, 23. oktober, (36): 1.
  32. ↑ ––– 1934. «Træna herredsstyre». Nordlands Avis, 22. mai, 41 (38): 4.
  33. ↑ ––– 1935. «Havnearbeide på Sanna.» Nordlands Avis, 20. august, 44 (64): 2.
  34. ↑ ––– 1938. «TRÆNA herredsstyre». Nordlands Avis, 22. juli, (56): 1.
  35. ↑ http://kart.kvasir.no/?c=66.507094,12.061797&z=17&l=aerial

Litteratur

Kilder


1835 Trana komm.png
Gårder i Træna

Gårder: 1 Husøya · 2 Ærøya · 3 Hikelen · 4 Sanna · 5 Sandøya · 6 Rødskjærholmen · 7 Dørvær · 8 Selvær · Andre eiendommer: Trænas øygruppe · Trængodset · Sagnsteder: Sandflesa


1835 Trana komm.png
Sanna (gnr. 4 i Træna)

Bruk: 1 Sande · 2 Sande · 3 Sande · 4 Sande · 5 Sande · 6 Sande · 7 Sande · 8 Sande · 9 Sande · 10 Sande · 11 Sande · 12 Sande · 14 Fløtan · 15 Stavheim · Brukere før 1838 · Tomter: 13 Fjellmo · 16 Veium · 17 Staulen · 18 Sjøberg · 19 Nystad · 20 Myrvang · 21 Skoletomten · 25 Rokstad · 26 Sandstøbakken · 27 Nyheim · 28 Soltun · 29 Bakkebu · 30 Bergheim · 31 Solstad · 32 Isstad · 33 Vågen · 34 Sjåhaugen · 36 Bergly · 38 Buvoll · 39-52 Kirkhellaren · 57 Solstad · 59 Trænbu osv. Kirkelige steder: Sanna kirke · Sanna kirkegård · Sanna bedehus · se også: Kirker i Træna · Sagnsteder: Sandflesa · Innbyggere: Olav Dålk · Pål Dålk · Jon Sylgja · Ottar

Øyer: Nord for Sanna: Arværet · Kangvadskjæran · Sannaværet med Likholmen · Sør for Sanna: Brakvad · Flatskjæret · Fløttingen · Froværet · Gjersholmen · Haugøya · Hiøya · Kvaløya · Litjselsholmen · Merra · Reinsøya · Selsholmen · Spanna · Svartskjæret · Søholmen · Fjell: Breitinden · Gia · Gumpen · Kjølen · Mjåtinden med Litjmannen · Nova · Saufjellet · Trænstaven · se også: Fjell i Træna · Hellere: Båthellaren · Geithellaren · Kirkhellaren · Raudhellaren · Stolphellaren · Svalhellaren · Trollhellaren

Næringsliv: A. Jørgensens fiskeoppkjøp på Merrahella · J. Lornsens agenturfirma · Monrad Olsen Ass. landhandel · Foreninger: Sanna Arbeiderparti ·Sanna Barneforening · Sanna beitestyre · Sanna Fiskarlag · Sanna Fiskeriforening · Sanna Kvinneforening · Sanna Misjonsforening · Sanna Småbrukerforening · Sanna Ungdomslag · Sannas Venner · Træna spareparti · Infrastruktur: Kjærlighetsstia · Radarstasjonen på Sanna · Rikstelefonen på Sanna · Rikstelegrafen på Sanna · Sanna poståpneri · Sanna vannverk · Saufjelltunnelen · Træna fyr


Koordinater: 66.507097° N 12.054035° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sanna_(Træna_gnr._4)&oldid=1097810»