Forside:Molde kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 24. mai 2010 kl. 22:23 av Dena Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = er |Distrikt = Romsdal |By = ja }})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: MidsundNessetSandøy

Om Molde kommune
1502 Molde komm.png
Molde kommune er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal fylke med byen Molde som sentrum. Kommunen grenser mot Aukra og Hustadvika i Romsdal så vel som til GjemnesNordmøre. Mot sørøst ligger Langfjorden med Rauma kommune på den andre siden, mot sør finner man Moldefjorden og Vestnes kommune. I 2016 vedtok kommunene Nesset, Midsund og Molde å slå seg sammen, i samband med Solberg-regjeringas kommunereform. Den nye storkommunen ble etablert 1. januar 2020.

De to prestegjeldene i kommunen er Molde og Bolsøy, som begge ligger under Molde domprosti.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Birkeland-portrett fra 1890-åra. Bildet viser Ingeborg Mathiasdatter (1877-1967), gift Stenløs i 1900.
Erik J. Birkeland (født 10. februar 1841 i Masfjorden, død 28. juni 1921) var den første fotografen som etablerte seg i Molde. Han var sønn av Kari og Jon Johannesen Byrkjeland, gift med Laura Johansen (f. 1853 i Molde). De fikk to sønner og tre døtre. I 1910 bodde familien på Bjerkelidbakken i Molde. Birkeland kom fra Masfjorden i Hordaland til Molde som ung mann i 1867. Han hadde vært i Bergen, skulle bli kopperslager, tok svennebrev, men la bort metallarbeidet og gikk over til fotograflære hos fotograf von der Fehr i Bergen. Var den første fotografen som etablerte seg i Molde. 6.6.1867 averterte han i Romsdals Budstikke at «Fotografibilleder aftages paa Raadstupladsen til billigste Priser». Reiste atelier omtrent der hvor Parkveien 14 ligger i dag og drev firmaet til sin død i 1921.   Les mer …

Kåre Olav Solhjell (født 1942 i Vistdal, død 11. desember 2016) var lærer, bonde og bygdebokforfatter. Kåre Olav Solhjell hadde verv som folkevalgt i KrF i Gol kommunestyre og Buskerud fylkesting. Fra 2007 til 2011 var han varaordfører i Gol kommune. Kåre Olav Solhjell var bosatt på Øygardane i Gol i Buskerud, men var født i Vistdal i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Han vokste opp på en gård i Vistdalen. I 1953, da Solhjell var elleve år gammel, flyttet foreldrene til Hansgarden på Osmarka. I 1961 gikk han ett-årig realskole på Syvdsbotn på søre Sunnmøre. Senere to-årig gymnas på Nordfjordeid. Han tok brevkurs i latin i militæret. Etter eksamen artium begynte han studier ved universitetet i Bergen, og avla eksamen i engelsk mellomfag til jul i 1966.   Les mer …

Det var her, på Mjelvehagen skole, at Bolsø Totalafholdsforening ble stiftet 14. november 1884. Bildet er tatt 17. mai 1914.
Foto: Eier: Håkon Mork
Bolsø Totalafholdsforening ble stiftet den 14. november 1884 på Mjelvehagen skole i det som da het Bolsøy herred, som fra 1. januar 1964 ble innlemmet i Molde kommune. Det vil si, det var ikke før utpå ettersommeren 1885 at det ble bestemt at navnet skulle være Bolsø Totalafholdsforening. Denne avholdsforeningen, der det som ble til Røvik Fråhaldslag etter hvert fikk sete på Hovdenakken, har etterlatt seg ikke mindre enn sju protokoller som har vært ivaretatt av Røvik Fråhaldslag, viser oss at laget gikk i med- og motvind i alle fall fram til 1965.   Les mer …

Fr. Motzfeldt 1842. Teikning av C.Olsen.
Frederik Motzfeldt (fødd i Skaun 2. november 1779, død i Oslo 2. januar 1848) var jurist med mange embete - sorenskrivar, byfut, høgsterettsdommar, statsrevisor. Han var eidsvollsmann og stortingsmann.

Frederik var son av offiseren Jacob von Motzfeldt (1744-1817) og hans andre kone Sofia Katarina Mühlenphort (ca. 1750-1789).Åtte år før Frederik var fødd hadde faren kjøpt garden Mo i Skaun, der Frederik voks opp. Da foreldra selde garden igjen i 1796, gjekk Frederik truleg på Trondheim katedralskule, der han vart student i 1798. Han studerte deretter juss i København og tok embetseksamen i 1801.

  Les mer …

Kirkestallene med utedo.
Foto: Halvard Hatlen

Kirkestallene på Sølsnes ligger like nord for Veøy kirkeSølsnes i Molde. De ble bygget i 1907, samtidig med kirken og er senere blitt restaurert. Kirkestallene tjenestegjorde som stall for hestene til de kirkebesøkende mens de var i kirken. Dengang var det vanlig med hesteskyss til kirken. Bruken av stallen opphørte samtidig som bilen overtok for hesteskyss1950-tallet.

Hver gård hadde ansvar for å bygge sin egen stallplass, derfor kan utformingen av stallrommene variere noe. Stallene ligger mot hverandre i to rekker med en midtgang. Elleve på den ene siden og tolv på den andre. Bygningen er enkelt satt opp med et pulttak. Foruten stallplass for hestene finnes det også utedo for de kirkebesøkende. Ett for kvinner og ett for menn.   Les mer …

Johan Olsen Aarø (1881-1913)
Foto: ukjent
Johan Einar Olsen Aarø (født 13. februar 1881 i Bolsøy,[1] død 18. august 1913 samme sted[2]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær rutebilkjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da Aarø Automobilselskap ble stiftet den 12. mai 1908. Selskapet hadde base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre. Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til BatnfjordsøraDet er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Mange hadde prøvd seg på rutebilkjøring tidligere, men uten å lykkes. De fleste som tok på seg kjøring hadde sporadiske turer, ofte med turister på reise i Norge. Grunnen til at Aarø lykkes var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania på. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom ØsterdalenRørosbanen, til Kristiania. En annen grunn til at driften av bilruten lyktes var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok, blant annet når det gjaldt motorytelse.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Molde kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: s. 100, nr. 14.
  2. Historisk befolkningsregister