Forside:Forbrytelse og straff

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Forbrytelse og straff
Gapestokk med halsklave.
Foto: John Erling Blad (2007)

Dette er inngangssida til artiklene om forbrytelse og straff på wikien. Den tar for seg ulike sider ved kriminalhistorie og straffereaksjoner i Norge.

 
Smakebiter
Amund Torstensen Stavsmarken (født ca. 1796, død 1872) var en smed fra Stavsmarken på Vega som 29. mars 1837 ble anmeldt for falskmyntneri. Sammen med broren Ole og en 16 år gammel dreng ble han først dømt til døden, men straffene ble omgjort til livsvarig straffarbeid ved Slaveriet på Kristiansten festning for Amund og Ole, mens drengens straff ble ytterligere redusert. Amunds bror døde i fengselet etter få år, mens Amund skal ha blitt satt fri etter ni år. I folketellinga 1865 bodde Amund på Stavsmarken som kårmann og smed, sammen med kona Elen Nilsdatter og sønnene Ole og Andreas.Sønnen Andreas oppgis å være 24 år, men han var i virkeligheten født 2. oktober 1839. Da var faren angitt som «Amund Thorstensen Marken, hensat i Trondhjems Fæstning for falskmyntnerie».   Les mer …
Ole Høilands-hula i Lillomarka i Oslo.
Foto: Hans Høydalsvik
(2019)
NEG 127 Forteljingar om Gjest Baardsen og Ole Høiland er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1979 med tittel Forteljingar om Gjest Baardsen og Ole Høiland. Utsendar var Jostein Inge Mykletun.   Les mer …
Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1904–1906.
Elias Tønnesen (født 24. januar 1888 i Nes i Vest-Agder, død 31. mai 1950 i Sandnes) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven Knut Gribb. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.   Les mer …
Øvre Sinnes på flyfoto frå 1959. Stoga der drapet skjedde vart riven i 1845.
Foto: "Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Kviteseid kommune : Øvre Sinnes." Nasjonalbiblioteket
Drapet på Øvre Sinnes i Vrådal i 1825. Den 6. april 1825 drap Haavor Olsen Underberg (1786-1825) kona si, Kari Jørgensdotter Sinnes (1763-1825) i senga på garden Øvre Sinnes i Vrådal i Kviteseid kommune. Etter udåden forsøkte Haavor å drepe seg sjølv ved å skjere over si eiga strupe, men kuttet vart ikkje djupt nok, og Haavor fekk i staden ei pinefull død i arresten på lensmannsgarden Haukom i Kviteseid.   Les mer …
Nær dette stedet ved Kambo i Mosseskogen skjedde ranet – og her møtte raneren sitt endelikt et par år senere.
Foto: Chris Nyborg (2008)
Postranet i Mosseskogen var en forbrytelse som fant sted ved Kambo natt til 1. desember 1815. Ranet gav et stort utbytte, og førte til en langvarig jakt på gjerningsmannen som til slutt ble tatt og dømt til døden. Hendelsen er omtalt i lokalhistoriske skrifter både i Vestby og Moss kommuner, idet postsleden la ut fra en gård i Vestby prestegjeld mens forbrytelsen fant sted i Moss prestegjeld.   Les mer …
Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.
Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet
Køber-saken er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble anklaget for mord på sin far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på Hankø 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av Stortinget i 1939.   Les mer …
  
Se også


Kategorier for Forbrytelse og straff
Kategorien Forbrytelse og straff ikke funnet
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Forbrytelse og straff


Flere endringer ...

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Forbrytelse_og_straff&oldid=2026611»