Forside:Numedal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Flesberg • Kongsberg • Nore og Uvdal • Rollag

Om Numedal
«Velkommen til Numedal», skilt ved grensen mellom Kongsberg kommune og Flesberg kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Numedal er et dalføre i Buskerud. Det strekker seg langs Numedalslågen fra Kongsberg til Dagali, og er det vestligste av de store dalførene på Østlandet.
Kommuner i Numedal

Hvis man regner med Kongsberg kommune, er det største tettstedet i Numedal byen Kongsberg. Hvis man derimot regner Numedal i en snevrere forstand, som kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal (noe som er vanlig lokalt), er det største tettstedet Rødberg i Nore og Uvdal kommune, et tettsted som ble bygget opp omkring det store kraftverket Nore I så sent som i mellomkrigstiden.

Blant øvrige tettsteder og bygder finner man Svene, Lampeland, Flesberg, Rollag, Veggli, Nore og Uvdal. Dagali regnes noen ganger med til Numedal, fordi det ligger ved Numedalslågen, selv om det ligger i Hol kommune i Hallingdal   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Marcello Haugen.
Foto: Faksimile fra Bergo (1974): De klarsynte.
Marcello Haugen  (født 6. juli 1878 på Kongsberg, død 30. desember 1967 på Lillehammer) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.   Les mer …

Øvre Skarpmoen. Dette er truleg det eldste tunet på Skarpmo-eiga. Biletet er teke av Narve Skarpmoen ein gong rundt 1905.
Skarpmoen er ein matrikkelgard i Rollag, gardsnummer 47, som strekkjer seg frå Numedalslågen i vest og austover til grensa mot Sigdal. Gardsnamnet er forklart slik: «Første Led sigter til Jordbundens Magerhed: her er haard og skarp Mark.» Det er funne fleire gjenstandar på Skarpmo-eiga som vitnar om menneskeleg aktivitet her i lang tid attende. For lang tid sidan vart det funne ei flintøks utan skafthol og eit par bronsespenner på eit av jorda. Desse gjenstandane veit ein ikkje kor er i dag. Universitetets oldsakssamling har ein spjutspiss med mothakar frå eldre jarnalder som er funnen på Skarpmoen.   Les mer …

Foto av Anstein Risteigen
Foto: Ukjent.
Anstein Risteigen (født 2. mars 1885 på gården Øvre Risteigen i Veggli i Rollag kommune, død 16. mai 1971), var kunstmaler og tegner. Han gjorde seg til en viss grad kunstnerisk bemerket i samtiden, men oppmerksomheten omkring ham har vært mindre etter hans død. Mot slutten av livet flyttet Risteigen tilbake til hjembygda, etter å ha bodd utenbygds i en årrekke. Anstein Risteigen deltok på Høstutstillingen i 1912, 1913 og 1915, og deltok på Jubileumsutstillingen i 1914 (med maleriene Naar nætter ljose som dagar og De gamle fjell). Han hadde sin første separatutstilling i Kristiania Kunstforening i 1916. I 1932 stilte han ut i Drammens Kunstforening, og i 1934 avholdt han en separatutstilling i Kunstnerforbundet. I 1956 besøkte han Italia, og i 1957 avholdt han separatutstilling i Kunstnernes Hus i Oslo.   Les mer …

Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss.
Ivar Arctander (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 29. desember 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler.   Les mer …

Johan Andreas Matheson, fotografi fra boka Norske militærlæger.
Johan Andreas Matheson (født 13. oktober 1870 i daværende Strinda kommune, død 3. januar 1964) var lege, offiser og brukseier. Som idrettsmann er han kjent for å være førstemann som hoppet i Holmenkollbakken. Matheson deltok også som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Johan Andreas Matheson var sønn av grosserer Jacob Paul Seierskjold Matheson (1826-97) og Augusta Amalie Bødtker (1836-1910), og ble gift i 1898 med Kirsten Haneborg (1875-1940), datter av Holm Haneborg (1838-1878) og Valborg Bjurstedt (født 1851). Han var lege i Kristiania fra 1914, i Aker fra 1922, konstituert distriktslege i Rollag kommune i Numedal 1925-1927 og lege i Ulefoss 1927-31. Matheson deltok som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Han deltok også i det første Holmenkollrennet i 1892, som aller første hopper.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Numedal
 
Andre artiklar