 Frithjof Ingier. Foto: Faksimile fra Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. (1940) Frithjof Ingier (født 13. juli 1849, død 6. mai 1906 i Ouchy i Sveits) var godseier og lokalpolitiker (H) i Aker.
Familie
Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var først gift med Johanne Ingier (1851-1937), ekteskapet oppløst i 1900, deretter i 1905 med Kristine von der Lippe (1868-1934)
Liv og virke
 Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Paviljongen ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.
Ingier var fra farens død eier av Stubljan i Aker. Dette var hovedsetet i Ljangodset som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren Lars Ingier (1760–1828) i 1799. Blant disse var Hvitebjørn i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet M. & H. Ingier (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket Ljansbruket. Les mer …
 Anton M. Løes. Foto: Akershus Amtstidende 14. januar 1959. Anton Markussen Løes, kalt A. M. Løes (født 28. april 1886 på Nesodden, død 17. august 1968 samme sted) var kjøpmann. Han bygde opp firmaet A. M. Løes på Torget på Nesodden.
Han var sønn av Johannes Markussen Løes og Bolette f. Baltzersdatter. Markussen hadde for faren vært et patronym, men ble for Anton et vanlig mellomnavn samtidig som Løes ble familiens etternavn etter at Johannes og Bolette overtok Løes nordre i 1869.
Johannes og Bolette startet landhandleri på Løes nordre i 1878. Bolette var eier fra 1886 og barna hjalp til. Anton Løes utdannet seg som underoffiser, men valgte å gå for fullt inn i handelsstanden. Han utviklet familievirksomheten og åpnet egen landhandel på Torget i 1913, et tidligere småbruk som i noen år hadde vært lensmannsbolig. Handelsfirmaet A. M. Løes gikk videre til etterkommerne (sønnen Arnt M. Løes fra 1947) og ekspanderte til andre lokasjoner. Les mer …
Vestre Greverud (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i Oppegård) er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen.
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra Sætre. For den felles historien, se Østre Greverud. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogsområdene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom. Les mer …
 Oscarsborg sett fra sørvest Foto: Kjetil Lenes Oscarsborg festning er en kystfestning på Kaholmene i Drøbaksundet. Beliggenheten er militærstrategisk viktig, da dette er det smaleste stedet i Oslofjorden og dermed et naturlig sted å legge forsvarsverker for å stoppe fiendtlige skip på vei mot Oslo. De første festningsverkene kom på plass på 1600-tallet, mens dagens festning ble åpnet i 1848. Festningen er særlig kjent for senkningen av «Blücher» den 9. april 1940. Den militære aktiviteten er nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av Nasjonale Festningsverk. Den 9. april 2014 ble festningen freda.
Den eneste gang festningen har vært i kamp var den 9. april 1940. Det kom varsler om at fremmede skip var på vei innover fjorden, og at de ikke stoppet for varselskudd. I en situasjon som var svært uklar valgte kommandanten, oberst Birger Eriksen, å bemanne kanoner og torpedobatteri. I tillegg til festningen ble batteriene på landsiden i Drøbak også bemannet. Eriksen kommanderte selv ildgivningen fra festningen, og han kjente avstanden til alle landemerker rundt festningen. Skuddene fra de gamle kanonene, «Moses» og «Aron», traff slagkrysseren «Blücher», det tyske flaggskipet. Det brøt ut flere branner ombord, og skadene var svært alvorlige. Da det i tillegg ble avfyrt to torpedoer som traff skipet fikk det slagside og begynte å synke. Skipet gikk ned ved Askholmene litt innenfor Oscarsborg. De andre skipene måtte snu og sette i land styrkene i Son, hvor de hadde en lang marsj foran seg. Ombord på «Blücher» var hele ledelsen for angrepet mot Oslo. Omlag tusen mann omkom. Mange druknet i det kalde vannet, og det var også mange som omkom da olje fra skipet tok fyr. Senkningen bidro dermed til at man i Oslo fikk langt bedre tid til å områ seg enn man ellers ville hatt, og konge, regjering og Storting klarte å komme seg ut av byen. Les mer …
Skolevesenet i Son har en historie som går tilbake til den første etableringen av en fast skole i Son i Akershus i 1806. Det har siden vært en rekke private og offentlige skoler i Son og omegn. Pr. 2009 er har stedet to barneskoler, Son og Brevik, og ungdomsskolen Grevlingen. Skoleforordningen av 1739 krevde at det skulle gis minst tre måneders skolegang i året, der målet var at alle skulle kunne lese innenat og kjenne sin kristendom. Dette ble i stor grad oppfylt gjennom konfirmasjonsundervisning og undervisning hjemme hos læreren.
Den første skolen i Son ble opprettet i et hus i Løkkeveien, senere kjent som Gamleskolen. Den ble som nevnt ovenfor opprettet i 1806, og var den første faste skolen i Follo. Les mer …
| 
