 Ved Krukkistua. Foto: Tormod Steen i Nordland er en historisk vandrerute som går fra Bjellånes i Rana gjennom Storlia naturreservat og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, krysser polarsirkelen og ender opp i Russånes i Saltdal. Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei. Les mer …
 Ole Tobias Olsen med St. Olavs-ordenen, som han ble tildelt i 1919. Foto: Ukjent fotograf. Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen i Rana, død 6. juli 1924 i Kristiania) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som Nordlandsbanens far. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i Hattfjelldal, hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.
Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på Tromsø seminar hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.
Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover. Les mer …
 Planteikning utført av okkupasjonsstyret. var ein tysk fangeleir omlag 300 meter nordom den seinare Semska stasjon på Semska i Saltdal kommune under andre verdskrigen. Leiren vart etablert i 1942 og oppløyst ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Krigsfangane var sett til tvangsarbeid på Blodvegen. Ved kapitulasjonen var det 790 fangar der. 364 fangar omkom i løpet av åra leiren var i drift. Dei attlevande fangane sette opp eit minnesmerke i 1945. Dette minnesmerket vart sprengt av dei norske myndigheitene i samband med Operasjon asfalt i 1950, og dei einaste spora etter leiren i dag er overgrodde levningar i landskapet. Les mer …
 Ranaspisse. Tegning av Ulf Mikalsen, Kjerringøy er som oftest bygget i gran. Ranaspissa kjennetegnes ved at stevnene er festet oppe på kjølen. Spissa er relativt langkjølet uten lot, med en markert vinkel mellom kjøl og akterstevn. Dette bidrar til å gjøre spissa retningsstabil. Ripekonstruksjonen er særegen for distriktet. Les mer … | 
