Olav Engelbrektssons segl.
Olav Engelbrektsson (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaros fra 1523 til 1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av Norges riksråd. Han ble avsatt ved reformasjonen, og måtte gå i eksil. Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i 1503 immatrikulert ved Universitetet i Rostock i Tyskland. Han var da allerede presteviet. Etter å tatt baccalaureuseksamen i 1505 og fullført sin magistergrad i 1507 arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.
I 1514 eller tidlig i 1515 kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble kannik i Oslo, men allerede den 10. mai 1515 ble han kannik i Nidaros. Den 17. september samme år ble han utnevnt til dekanus ved domkapitelet av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for Missale Nidrosiense sammen med kantoren Peter Sigurdsson. Les mer …
Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Markeringer på 20. juli (Mari Vassause, her et kors), 22. juli (Magdalimesse, krone), 25. juli (Jakobsmesse, sverd), 29. juli (Olsok, øks), 3. august (Translatio Olavi, øks), 10. august (Larsok, rist) og 15. august (Marimesse, krone?). Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum.
En primstav er en evighetskalender som ble brukt i Norge fra middelalderen og inn i nyere tid. Som oftest er hver av årets dager markert med en strek, mens helligdager og enkelte merkedager som er viktige i natur og landbruk er markert med symboler. Primstaven har derfor vært en viktig folkelig almanakk for landbruket. Les mer …
Tryggheim bedehus, i Evje sentrum, vart vigsla i 1904, og er det eldste i Evje og Hornnes kommune Bedehus i Evje og Hornnes. For femti år sidan var det på landsbasis om lag 2500 bedehus. Mange bedehus er på grunn av folkeflytting og mindre interesse for bedehusverksemda nedlagde. Det er uvisst kor mange bedehus som no er i aktivitet. Truleg er det bortimot 2000. I Evje og Hornnes vart det i fyrste halvdel av 1900-talet reist fem bedehus. Dei er alle fortsatt i drift. I denne artikkelen vert det kort gjort greie for dei fem bedehusa, samstundes som aktiviteten på bedehusa vert sett inn i ein breiare samanheng. Les mer …
Mange borgere og bønder ønsket Christian II tilbake på tronen. Grevefeiden var en dansk konflikt som brøt ut etter Frederik Is død i 1533. Fordi Norge og Danmark var i personalunion fikk den stor betydning for Norge, hvor det ble et interregnum fram til 1536/ 1537. Feiden la grunnen for gjennomføringen av reformasjonen i Danmark og Norge, og for at Norge gikk fra å være et selvstendig land til å bli et dansk lydrike.
Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø Christian II i 1523. Han hadde i 1532 fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake. Les mer …
|