Setegarder i Norge

Nedenfor er ei liste over setegarder i Norge. En setegard var i dansketida en adelig gard som blant annet hadde hals- og handrett og skatte- og tiendefrihet. I 1639 fantes det rundt hundre adelige setegarder, hvorav vel halvparten i Oslofjordområdet. Spesielt mange var det i Østfold, som hadde over tjue adelige setegarder, andre regioner med en viss konsentrasjon av dem var Hedemarken og Eiker. Det er flere eksempler på at en og samme adelsmann eide mange setegarder, for eksempel eide Jens Bjelke rundt tretten av dem, deriblant Austrått, Hovinsholm og Elingård.

Adelslova ble vedtatt i 1821, og man begynte da med å avvikle adelige titler og privilegier i Norge, deriblant også setegardsprivilegiene. De eierne som allerede hadde skatte- og tiendefrihet fikk beholde disse til sin død. Ytterligere adelige privilegier fikk endog gå i arv til ektefødte barn. Hals- og handretten ble derimot fullstendig avskaffet i 1821. Sjøl om setegardsprivilegier i utgangspunktet var forbeholdt adelige, var faktisk flertallet av de 25 setegardene i 1821 bebodd av borgerlige, bare åtte av dem hadde adelige beboere.

Liste over setegarder i Norge

Lista omfatter garder som hadde setegardsprivilegier i en kortere eller lengre periode. Den er i utgangspunktet ikke tidsavgrenset, men har hovedvekt på perioden fra 1600-tallet og framover.

Gard Kommune Fylke Setegardsprivilegier Bilde
Ask (ved Bergen) Askøy Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Akselvoll (Nordhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Austrått Ørland Trøndelag Først fram til 1699, da Christoffer Bjelke overlot garden til kreditorene sine, men også senere. Garden hadde fortsatt privilegiene i 1821,[1] og privilegiene bortfalt etter eier Ove Bjelke Holtermanns død i 1857.[2]  
Berby Halden Østfold Fikk setegardsprivilegier i 1639, mens lensherre Gerlof Nettelhorst var eier,[3] og hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]  
Bertnes Bodø Nordland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Biltsgård (Hunde) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Birkesvoll Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Bjelland (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Bleken Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Borregård Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Brandstorp Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Brunla Larvik Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Søndre Bø Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Disen Hamar Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Dønnes Dønna Nordland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Søndre Eid Kongsberg Buskerud Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Eide (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Elingård Fredrikstad Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]  
Evje Moss Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]  
Falkensten Horten Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Finne Voss Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Nedre Fiskum Øvre Eiker Buskerud Hørte til lensherre Lorens von Hadelen, beslaglagt av krona i 1626.[5]
Folberg Nes Akershus Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Fossesholm Øvre Eiker Buskerud Fra 1541 til 1634, og i kortere perioder på 1600-tallet, mistet alle rettigheter i 1706.[6]  
Fosser (Herrefosser) Rakkestad Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Fossnes Sandefjord Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Fritzøe Larvik Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Giske (Sunnmøre) Møre og Romsdal Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Gjemsø Skien Vestfold Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i 1660, og beholdt disse til 1821.[1]  
Gjeresvik Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Gloppe (Halsen) Larvik Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Grefsheim Ringsaker Innlandet Kjent fra 1300-tallet. Ble lagt under Storhamar tidlig på 1600-tallet, og mistet rettighetene i den forbindelse.  
Hafslund Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]  
Halsnøy kloster Kvinnherad Vestland (Hordaland) Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Hananger Farsund Agder Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Hatteberg Kvinnherad Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7] Baroniet beholdt privilegier til 1821.[1]
Helle Trøndelag Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Herrebrøden Halden Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Herløy Vestland (Sogn og Fjordane)? Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Holla (Holden) Heim Trøndelag Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Holleby Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Horne i Romedal Stange Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660,[4] Axel Aagessønn av slekta Rosengjedde tok bolig der.
Hovinsholm på Nes Ringsaker Innlandet Fra 1639 til 1721, da garden ble solgt til bonden Jens Halvorsen Hoel.[8]  
Hovland (Sunnhordland) Tysnes Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Hustad (Romsdal) Møre og Romsdal Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Håland (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Inndyr Gildeskål Nordland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Jarlsberg Tønsberg Vestfold Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i 1660, og beholdt disse til 1821.[1][9]  
Jordanger Luster Vestland (Sogn og Fjordane) Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kambo Moss Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kanestraum Tingvoll Møre og Romsdal Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kaupanger Sogndal Vestland (Sogn og Fjordane) Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Kjølberg Fredrikstad Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]  
Ytre Kroken Luster Vestland (Sogn og Fjordane) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kvåle Sogndal Vestland (Sogn og Fjordane) Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kårhus Vindafjord Rogaland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Lade Trondheim Trøndelag Etter 1574, da den ble overtatt av Hans Ovesen Rød.[10]
Landvik Grimstad Agder Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Laurvig Larvik Vestfold Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Losna[11] Solund Vestland (Sogn og Fjordane)
Lunde Agder Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Lundestad Halden Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Lungegården Bergen Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Lyse kloster Bergen Vestland (Hordaland) Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Malkenes Tysnes Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Manvik Larvik Vestfold Hadde mistet rettighetene før innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Mel Kvinnherad Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7]
Mellø (Mela) Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Melsom Sandefjord Vestfold Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Møhus/Mjøs (Nordhordland) Alver Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Mindnes Alstahaug Nordland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Nes Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Nesøya Asker Akershus Setegardsstatus iallfall fram til 1678.[12]
Nordvi i Ottestad Stange Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Nygård Fredrikstad Østfold Fram til 1789 da oberstløytnant Søren Lange solgte den til Jacob Nørbech.[13]
Nørholm Grimstad Agder Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Os Halden Østfold Overdratt til kongen i 1686, utgjør i dag den sentrale delen av Halden.[14]
Onarheim Tysnes Vestland (Hordaland)
Orningsgård (Nedre Åland) Stord Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Reins kloster Indre Fosen Trøndelag Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Sakslund Stange Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]  
Samsal Ringsaker Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[4]  
Sande Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Sandviken (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Sandviken (Nordhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Seim Kvinnherad Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7]
Sem (Semb) Øvre Eiker Buskerud På 1600-tallet.[15]
Sem (Seim?)(Nordhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Skapal Ringsaker Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Skjelbred Øvre Eiker Buskerud Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Herre-Skjelbred Sandefjord Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Skjersnes Sandefjord Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Skredshol Ringsaker Innlandet Fra senmiddelalderen av, og fram til 1720, muligens med unntak av en periode på 1600-tallet før 1648.[16]  
Stedje Sogndal Vestland (Sogn og Fjordane) Fra 1636,[17] hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Stend (Fana) Bergen Vestland (Hordaland) Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Storfosen (Storfosna) Ørland Trøndelag Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]  
Storhamar Hamar Innlandet Under Hannibal Sehested 1649-1651, muligens også en periode på 1700-tallet. Hadde fremdeles privilegiene i 1821.[18]  
Strøm Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Stumberg Halden Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Sørum Lillestrøm Akershus Til 1599, makeskiftet med Kronen. Krongods på 1600-tallet.[19]
Svanøy Kinn Vestland (Sogn og Fjordane) Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Sørum (Sørheim) Luster? Vestland (Sogn og Fjordane) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Tisle Kongsberg Buskerud Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Tjerne Ringsaker Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Tomb (Tom) Råde Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]  
Torsnes Jondal Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Tose (Thorsøe) Fredrikstad Østfold Fra slutten av 1500-tallet.  
Tronstad Asker Akershus
Tønnøl (Tøndel) Ørland Trøndelag Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Tøyen Oslo Oslo Setegard sannsynligvis fra 1670, da Jørgen Bjelke eide den. Mistet privilegiene da skipper Jørgen Floed kjøpte den i 1793.[20]  
Ulefos Nome Telemark Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Ulven Ringsaker Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Ulleland (Ulveland) Øvre Eiker Buskerud Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Vatne (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Veen (Veden) Halden Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Vestnes (Romsdal) Møre og Romsdal Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Værne kloster Moss Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]  
Yttersø Larvik Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]  
Åker Hamar Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[4]  

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 1,19 1,20 1,21 1,22 1,23 1,24 1,25 1,26 1,27 1,28 1,29 1,30 1,31 1,32 1,33 1,34 1,35 1,36 1,37 1,38 1,39 1,40 1,41 1,42 1,43 1,44 1,45 1,46 1,47 1,48 1,49 1,50 1,51 1,52 1,53 1,54 1,55 1,56 1,57 1,58 1,59 1,60 1,61 1,62 1,63 1,64 1,65 1,66 1,67 1,68 1,69 1,70 1,71 1,72 1,73 1,74 1,75 1,76 1,77 1,78 1,79 1,80 1,81 1,82 1,83 1,84 1,85 1,86 1,87 1,88 1,89 1,90 1,91 1,92 1,93 Coldevin, Norske storgårder, side 24-26.
  2. Kongelig resolusjon av 14. november 1857.
  3. «Berby Herregård» på Kulturnett Østfold.
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Coldevin, Norske storgårder, side 24-25; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
  5. Historieboka.no - Einar Sørensen: Fiskum adelige setegård på Eiker
  6. «Fossesholm» på bokmåls-Wikipedia, lest 27. september 2012.
  7. 7,0 7,1 7,2 «Rosendal – gods» i Store norske leksikon.
  8. Kolstad, Nes bygdebok, andre bind del 1, side 31 og 47. Garden er også nevnt i Coldevin, Norske storgårder, side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
  9. Jarlsberg i Store norske leksikon
  10. «Lade – storgård i Trondheim» i Store norske leksikon.
  11. «Losna – tidl. adelig setegård» i Store norske leksikon.
  12. «Nesøya – setegård» i Store norske leksikon.
  13. «Nygård – setegård» i Store norske leksikon.
  14. «Os – setegård» i Store norske leksikon.
  15. «Sem – setegård i Øvre Eiker» i Store norske leksikon.
  16. Ormøy, Mellomalderen, side 64; Tranberg, Korn og klasseskille, side 146. Garden er også nevnt i Coldevin, Norske storgårder, side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
  17. «Stedje – setegård» i Store norske leksikon.
  18. Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33.
  19. «Sørum – setegård» i Store norske leksikon.
  20. «Tøyen hovedgård» på Naturhistorisk museums hjemmesider.

Litteratur

  • Axel Coldevin. Norske storgårder. To bind, utg. H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950.
  • Gunhild Kolstad. Nes bygdebok, andre bind del 1. Hagen Offset a.s, Brumunddal, 1990.
  • Ragnhild Ormøy. Mellomalderen, bind 2 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1992.
  • Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i Fra kaupang og bygd 1990.
  • Anna Tranberg. Korn og klasseskille, bind 3 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1993.