Forside:Aust-Telemark

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark Notodden • Bø • Sauherad • Tinn • Hjartdal • Nome Om Aust-Telemark Distriktet Aust-Telemark dekkjer den austlege delen av øvre Telemark, det vil seie dei fem kommunane Hjartdal, Midt-Telemark, Nome, Notodden og Tinn. Nome blir i nokre samanhengar rekna med til Grenland. Aust-Telemark prosti i Den norske kyrkja fell saman med distriktet. Aust-Telemark tingrett er nestan samanfallende, men Nome kommune høyrer til Nedre Telemark tingrett. Næringslivssamarbeid i distriktet er delt: Hjartdal, Notodden og Tinn er med i Kongsbergregionen, medan Bø, Nome og Sauherad er med i Midt-Telemarkrådet. Distriktet var tidlegare delt mellom to futedømme. Tinn og Hjartdal var del av Øvre Telemarken fogderi, medan dei andre fire kommunane var del av Nedre Telemarken fogderi.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Bøyesen Maskinforretning. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Bøyesen Maskinforretning ble grunnlagt i mai 1922 av daværende disponent Sigurd Bøyesen. Forretningen lå på Notodden. Sigurd Bøyesen sin maskinforretning var et aksjeselskap med aksjekapital på 10.000 kr rundt 1950. Forretningen omsatte landbruksmaskiner, biler, bilrekvisita, motorsykler, båtmotorer og lignende. I tillegg fungerte den som bensinstasjon (Shell). Forretningen bestod av bensinstasjon, verksted og garasje.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss. Ivar Arctander (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 29. desember 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler.   Les mer … Theodor Kielland. Fra boka Asker, utgitt 1917. Paul Gabriel Theodor Kielland (født 20. mai 1843 i Hå i Rogaland, død 27. februar 1911) var prest. Etter teologisk embetseksamen i 1868 var han en periode misjonsarbeider i Afrika, før han begynte sin prestegjerning i Norge, hvor han var prest i Ramnes, Rollag, Tinn, Flekkefjord og Asker. Theodor Kielland er gravlagt på Asker kirkegård. Tittelen Sogneprest til Asker er benyttet på gravminnet.   Les mer … Knud Gislesen, Asker seminars fyrste og mest markante bestyrar, her avbilda som biskop i Tromsø. Knud Gislesen (fødd i Hjartdal 29. desember 1801, død i Tromsø 20. mai 1860) var skulemann og teolog. Han var biskop i Tromsø frå 1855 til han døydde. Men hans mest betydelege innsats var innan skulevesenet, mellom anna som den fyrste styraren på Asker seminar, som det blir sagt at han dreiv fram til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarier». Gislesen var fødd og oppvaksen på garden Løksli i Hjartdal. Faren, Gisle Knudsen (1771-1852), var gardbrukar og kyrkjesongar frå Rue i same bygda. Mora var Marie Pedersdotter (1758-1848) frå Varlo i Øvre Eiker.   Les mer … Notoddenbandet Spoonful of Blues spiller hvert år på festivalen. Deres konsert på tapperiet på fredagen har blitt et fast og populært innslag. Foto: Chris Nyborg (2013) Notodden Blues Festival (NBF) er den største og eldste årvisse bluesfestivalen i Norge. Den ble arrangert første gang i 1988, av ildsjeler fra bluesmiljøet på Notodden. Besøkstallet har de siste årene ligger på over 20 000. Hovedfokuset er på norske og internasjonale bluesartister, men også nærstående sjangre som soul, gospel, jazz og rock er representert.Festivalen har sitt opphav i undergangsstemninga på Notodden i 1980-åra. Det gikk mot nedleggelse av både Norsk Hydros anlegg og Tinfos jernverk, og i 1987 stengte jernverket dørene. Hydro nedbemanna mer og mer, unntil bedriften forsvant helt i 2001. Arbeidsløsheten steg, og man frykta en masseutflytting fra byen. Notodden hadde siden 1960-åra hatt et sterkt bluesmiljø, og flere ildsjeler satte i gang med planer om å arrangere en festival for å skape optimisme i byen. De tok opp en kassekreditt med sine egne hjem som garanti, og i 1988 ble den første festivalen arrangert. Det kom 2000 mennesker, nok til at kassekreditten fikk stå. Dermed var det lagt opp til gjentagelse. Gjennom årene som har gått - festivalen feira 25-årsjubileum i 2012 - har festivalen vokst enormt. Store, internasjonale artister står nærmest i kø for å spille der. Notodden Blues Festival har blitt en av de største festivalene innen sin sjanger, antagelig nest størst etter Chicagos bluesfestival.   Les mer … Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift. Foto: Siri Iversen (2010) Gullnes kobberverk var fra 1524 til 1888 en kobbergruve ved Sundsbarmvatnet i Seljord kommune (ca. 12 kilometer fra Langlim) som var Norges første organiserte bergverk – 100 år før Kongsberg Sølvverk. Det ble også funnet sølv på verket. Biskop Mogens fra Hamar skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong Frederik I skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på Hamar bispestol. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene. Verket ble nyoppdaget i 1537 og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.   Les mer …		Kategoriar for Aust-Telemark Aust-Telemark Hjartdal kommune Notodden kommune Tinn kommune   Andre artiklar Aust-Telemark Kåsafeltet (veg i Hjartdal) Øygardsjordet (veg i Hjartdal) Revshaug (veg i Hjartdal) Sjotmovegen Blindingsdalen (veg i Hjartdal) Høgebergvegen Stulsvegen (Hjartdal) Olea Crøger Gunvor Johanne Torød Asbjørn Knutsen Henrik Lund (1883–1960) Arne Garborgs gate (Notodden) Linbursdokka (vei på Notodden) Ola Lensmanns veg Skardsvegen (Notodden) Gullhaugveien (Notodden) Haugmovegen (Notodden) Magistrat Jensens gate Nord-Tinnesvegen Roald Amundsens gate (Notodden) Bernt Støylens gate (Notodden) Bjørnstjerne Bjørnsons gate (Notodden) Frithjof U. Rosnæss Geitenatten (vei i Notodden) Kvernhusvegen (Hjuksebø) Simonesvegen Slettemovegen Vigilvegen Tåråfjellvegen