Forside:Hitra kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Kommunemal_new|
{{Kommunemal
|Flertall(er/ar)      = ar
|Flertall(er/ar)      = ar
|Distrikt              = Fosen
|Distrikt              = Fosen
}}
}}

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:08

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: FrøyaHeimHitraIndre FosenOsenØrlandÅfjord
TIDLIGERE KOMMUNE: BjugnHalsaHemneRoanSnillfjord

Om Hitra kommune
1617 Hitra komm.png
Hitra kommune er ein øykommune i Trøndelag fylke. Den har namn etter den største av øyane, Hitra på 571,5 km². Kommunen femner òg fleire mindre øyer. Den opphavlege Hitra kommune vart i 1964 samanslegen med kommunane Sandstad, Fillan og Kvenvær. 1. januar 2020 vart Hitra utvida med ein del av tidlegare Snillfjord kommune (Sundan/Hemnskjela), noko som var et resultat av kommunereforma. Den nye kommunedelen, med om lag 300 innbyggjarar, ligg delvis på fastlandet.

Jordbruk og fiske, oftast drive i kombinasjon, er viktige næringsveger i kommunen. Etter verdi på fangsten er Hitra fylkets største fiskerikommune. Industrien er sterkt knytta til primærnæringane, men det finst og sementindustri på Hitra.

Hitra er kjent for sin store stamme av hjort og rådyr, noko som har inspirert kommunevåpenet, i blått sølv hjortehovud.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Ordfører Rita Ottervik taler på åpningen av Sjøgangen i 2012.
(Trondheim Havn)
Rita Irene Ottervik (født 11. september 1966 i KvenværHitra, Trøndelag) er politiker (Ap). Hun har vært medlem av Trondheim bystyre siden 1999 og Trondheims ordfører siden 2003. Før dette hadde hun en rekke verv i politikk og organisasjonsliv. Ottervik har vært bosatt i Trondheim siden 1984. Hun har studiekompetanse og filosofikum, og arbeidet ved Domus Interiør og som medarbeider i informasjonsskranken ved City Syd 1985–1989. Hun giftet seg i 2002 med tidligere stortingsrepresentant Tore Nordseth (Ap).   Les mer …

1613 Snillfjord komm.png
Snillfjord (uttale ["sniʎ.ˌfjɷ:ɽ] el. ["sniʎ.ˌfjɷ:ɾ]), oftast kalla Snillfjorden (uttale ["sniʎ.ˌfjɷ:’ṇ] (nominativ/akkusativ), ["sniʎ.ˌfjɷ:ɽa] (dativ)) er ein tidligare kommune i det tidlegare Fosen futedømme i Trøndelag fylke. Kommunen grensa til Agdenes i nordaust, til Orkdal i søraust og til Hemne i vest; og på nordsida av Trondheimsleia grensa Snillfjord til Hitra. Snillfjord var opprinnelig del av Hemne kommune, men vart utskilt som eigen kommune i 1923. I 1964 vart den austlige delen av Heim kommune og ein del av Agdenes lagt til Snillfjord. Kommunen vart oppløyst den 1. januar 2020, da Ytre Snillfjord vart lagt til nye Heim kommune, Sundan (Sunde) vart lagt til Hitra kommune, og Krokstadøra inkludert Vuttudalen, vart lagt til nye Orkland kommune.   Les mer …

Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU)
Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsjø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog og tegner som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, Flora Norvegica.

Parelius tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus' foretrukne tegner. De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Han skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.

Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have.   Les mer …

Tormod Aalmo
Foto: Norske skolefolk, 1952
Tormod Aalmo (født 16. november 1906 i Sandstad i daværende Fillan kommune, død 1. november 1982) var lærer. Han var sønn av Ole Larsen Aalmo og Gjertrud Johnsdatter f. Rimstad (1876-1937). Både faren og storebroren Lars Aalmo var lærere, og Tormod Aalmo tok sjøl eksamen ved Levanger lærerskole i 1928, etter å ha tatt middelskoleeksamen fire år tidligere. I 1933 tok Tormod Aalmo også artium.   Les mer …

Sandstad kirke, der Lars Aalmo var organist.
Foto: Commons-brukeren Gams (2007)

Lars Aalmo (født 12. juli 1898 i Åsskard, død 12. juni 1978) var lærer, organist, skytter og lokalpolitiker i SandstadHitra.

Han var sønn av Gjertrud f. Rimstad og Ole Larsen Aalmo. Faren var lærer og kirkesanger og seinere ordfører i Sandstad. Da Lars var 12 år gammal, i 1910, bodde familien i Fillan kommuneHitra. Lars Aalmo tok eksamen ved Nordmøre amtsskole i 1914 og gikk ut fra Engebøs Elektoniske Elementærskole i Holmedal i 1917. Han tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1921.

Som nyutdanna begynte han 1. juli 1921 som lærer i Akset og Utset skolekretser i Sandstad. I åra 1921-22 var han lærer ved fortsettelsesskolen i Strand i samme kommune (som i 1964 ble en del av Hitra kommune). Fra 1921 var Lars Aalmo også organist i Sandstad kirke.   Les mer …

Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.
Foto: Monge

Johan Ulrik Olsen (f. 2. august 1885Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.

Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Hitra kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar