 Lars Skjølaas. Foto: Ukjent (født 1933, død 21. juli 2011 i Hov i Land) var Ap-politiker. Han var blant annet fylkesordfører i Oppland fra 1992 til 1999. Før det var Skjølaas fylkesvaraordfører og fra 1977 til 1981 vararepresentant til Stortinget. Den politiske karrieren begynte imidlertid i hjembygda Søndre Land. Skjølaas ble i 1971 vararepresentant i kommunestyret, og fra 1975 fast representant. Ved 1975-valget fikk Skjølaas flest stemmer av Ap-kandidatene. Han hadde slektstradisjoner å bygge på, for faren Bernt Skjølaas (1904-78) hadde vært Ap-ordfører i Søndre Land i 30 år. Lars Skjølaas vokste opp på småbruket Klokkersveen i Søndre Land. Faren Bernt hadde kjøpt bruket i 1925. Han og kona Margit (1907-91) oppdro der åtte unger, med Lars som den nest eldste. Les mer …
 Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn. Foto: Commons-brukeren Jensens (2007) Domkirkeodden, tidligere Hedmarksmuseet, er et museum på Domkirkeodden på Hamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage. Det er en del av Anno museum.Tanken om et distriktsmuseum for Opplanda oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.
Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 1912– 1914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene. Les mer …
 Jacob Hoel. Foto: Ukjent kunstnar. (fødd på Nes på Hedmarken 7. august 1775, død same stad 30. juli 1847) var offiser, gardbrukar og stortingsmann. Han er mest kjend som leiar for den fyrste bondeopposisjonen på Stortinget 1818-1822, og var bror til bondeføraren Halvor Hoel. Jacob Hoel dreiv stort jordbruk på garden sin Hovinsholm på Helgøya, og han var ein foregangsmann kva gjeld nye avlingar og metodar i jordbruket. Hoel var fødd og oppvaksen på Hol på Nes (nå Ringsaker kommune) på Hedmarken. Foreldra var gardbrukarparet Nils Halvorsen Hoel (1733–80) og Anne Jacobsdatter By (1739–1818) frå garden By i Vardal Sosialt er det truleg meir presist å kalle familien ein proprietærfamilie framfor ein storbondefamilie. Det gjeld iallfall for Jacob Hoel sjølv, som også omtala seg sjølv som nettopp proprietær. Han var offiser og såleis kondisjonert, og han kjøpte fleire store jordbrukseigedomar som han dreiv saman med Hovinsholm. På Stortinget var han ei hovudkraft i arbeidet for å avskaffe adelskap i Noreg. Les mer …
 Sylvester Sivertson. Samtidig litografi. (fødd 12. september 1809 i Skjåk, død 20. november 1847 i Drammen) var pressemann, forfattar og samfunnsdebattant. Han blir rekna som ein pioner i norsk pressehistorie. Han var den fyrste heiltidstilsette avisredaktøren i landet. Elles er han kjend som kampfelle av Henrik Wergeland i kulturstriden i 1830-åra, og ikkje minst i kampen mot jødeparagrafen.I artikkelen «Kvindens Dannelse» i Skilling-Magazin 1837-38 gjorde Sivertson seg til talsmann for utvida borgarrettar for kvinner. Han hadde forresten i boka si om haugianismen framheva at Hauge gjekk inn for meir likestilling mellom kjønna i det kristelege arbeidet. Les mer …
 Pollfoss hotell i september 2012. Fjelltoppen Framrusthovden i bakgrunnen. Foto: Kristian Hosar Pollfoss hotell og gjestehus ligg i Skjåk kommune, i Billingsdalen ved riksveg 15. Hotellet vart bygt i 1897 rett ved den spektakulære Pollfossen i Ottaelva, i skogterreng ved starten av fjellovergangen til Stryn (Nordfjord) og Geiranger (Sunnmøre). Før hotellet kom, var det skysstasjon der i nokre år.
Marknadsgrunnlaget har gjennomgåande vore turisttrafikken. Behovet og moglegheitene for hotelldrift kom med køyrevegane over fjellet på slutten av 1800-talet, Grotli-Geiranger (opna 1889) og Grotli-Stryn (1894). Særleg i dei fyrste tiåra var hotellet også søkt av helserekonvalesentar. Det tørre klimaet i Skjåk er godt for folk med luftvegsplager, og dessutan meinte ein at det skulle vere helsebot i det høge ozoninnhaldet i lufta ved Pollfoss. Les mer … | 
