Forside:Kirker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal liste|Liste over kirker}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|navigasjon={{Emne Kristendom}}}}
{{Portal over|Kristendom}}
{{Portal underside|Om portalen|bilde=2961 Aure kirkje.jpg}}
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; margin: 0 10px 10px 0; padding: 0 1em 0 1em; ">[[Liste over kirker]]</div>
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal kategoritre|Kirker}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for kirker}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for kirker}}}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for kirker}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Religions- og livssynsforsider|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Emneforsider|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Kirker|  ]]

Nåværende revisjon fra 10. jan. 2014 kl. 13:44

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kirker
Urnes stavkirke fra 1130, med deler fra en eldre kirke, kan regnes som Norges eldste stående kirke.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren

En kirke (bokmål) eller ei kyrkje (nynorsk) betegner en bygning for kristelig religionsutøvelse, altså et kristent gudshus. Ordet brukes også i videre forstand om kristne trossamfunn. Ordet kommer fra gresk kyrios, κυριακον, «det som hører Herren til».   Les mer ...

 
Smakebiter
«En stor egetræs kiste» i stavkyrkja i Volda. No i Bergen Museum
Foto: Svein Skare, Bergen Museum, UiB/Voldaminne 2008
«En stor egetræs kiste» i stavkyrkja i Volda. Den første kyrkja i Volda var truleg bygd sist på 1200-talet eller tidleg på 1300-talet. Det var ei stavkyrkje, først bygd som langkyrkje. Seinare vart den bygd til krosskyrkje. Fullt utbygd skal det ha vore plass til 621 personar, «saavel staaende som sittende». Vi veit lite om utsmykking i kyrkja dei første hundreåra. Men det er påliteleg dokumentasjon på korleis kyrkja blei rikt utsmykka frå tidleg på 1600-talet.   Les mer …

Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke.
Trondenes kirke i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården. I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.   Les mer …

Klæbu kirke ca. 1860–70.
Foto: ukjent
Klæbu kirke står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690-1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke.   Les mer …

Frogner kirke i Lier er fra 1694. Den erstattet en middelalderkirke som brant i 1651.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Frogner kirke og Frogner kirkegård ligger i Lier kommune i Buskerud, med adresse Kirkeveien 69. Kirken er en murkirke som erstattet en middelalderkirke på stedet. Årstallet for innvielsen, 1694, er å finne på kirkeveggen sammen med Christian Vs monogram. Ved kirken ligger Frogner prestegård (eller Lier prestegård) fra 1730-tallet. Kirkegården har flere gravminner fra 1700/1800-tallet i form av både jernkors og liggende stein- og jernplater. Blant de gravlagte er prest og stortingsmann Frederik Rode (1800–83), opphav til navnet Rodeløkka i Oslo.   Les mer …

Drangedal kirke.
Foto: Hallvard Straume.
Drangedal kirke slik den står i dag er en laftet korskirke i Drangedal kommune i Telemark fylke. Den er i det vesentlige bygget i 1777. Den forrige kirken var en laftet langkirke som hadde avløst en stavkirke fra middelalderen. Ingen av de kjente kirkene i Drangedal har blitt revet i sin helhet, deler av kirkene har alltid blitt benyttet i det neste kirkebygget. Alle kirkebyggene har derfor stått på samme sted. Disse kirkene har hatt funksjon som sognekirker helt siden middelalderen. Drangedal kirke har tidligere også gått under betegnelsen Herikseid kirke.   Les mer …

Eidsborg stavkirke i januar 2013.
Foto: Siri Johannessen
(2013)

Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet.

I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel.

Kirken er datert til midten av 1200-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kirker
 
Andre artikler