Forside:Kristendom

Om Kristendom Stiklestad kirke. Foto: Dag Bertelsen Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.   Les mer ...   Smakebiter Kvitsøykrossen. Foto: Svein-Magne Tunli (2012) Kvitsøykrossen, eller Steinkrossen på Kvitsøy, er ein skiferkross frå slutten av jarnalderen på Krossøy i Kvitsøy kommune. Han er lett synleg frå skipsleia, og har i mange hundre år vore eit kjend landemerke. Ein veit ikkje sikkert kvifor det vart satt opp ein kross her, men berre kring 200 meter frå krossen finn ein ruinane av St. Klemens' kyrkje, først nemnd i 1146 og truleg noko eldre enn det. Krossen kan ha vore knytt til denne kyrkja, men han kan óg ha markert ein eldre heilag stad. Det er ikkje noko som tyder på at han er eit gravminne. Ein teori er at det var engelske misjonærar som sett han opp på 900-talet, men krossen kan óg vere eldre enn dette. Kvitsøykrossen kan altså godt ha stått der då Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson inngjekk eit forlik på staden i 1016, men det er óg mogleg at han vart reist noko seinare.   Les mer … Sosialarbeidere og forkynnere Haakon Storm (1879–1966) t.h. og Ludvig Monsen (1874–1949). Foto: Fra boken Folk og forhold i Gamle Stavanger. NEG 109 Forkynnarar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Forkynnarar. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer … Kopi av Leikangerkrusifikset frå Rinde stavkyrkje. Foto: Jan Magne Borlaug Rinde Leikangerkrusifikset er eit kunstverk frå tidsepoken 1120 -1150. Det har sitt opphav frå Rinde stavkyrkje som vart riven i 1866, og krusifikset vart sendt til Bergen Museum i desember 1864 og mottatt der i februar 1865. Soknekyrkja i Feios har truleg vore ein del av Leikanger prestegjeld frå reformasjonen. Denne reforma vart vedtatt i 1536 av kong Christian III i det dansk-norske riket, og gjennomført i 1537. Men krusifikset kom fram på kyrkjeloftet under rivingsprosessen av Rinde stavkyrkje.   Les mer … Ole Steffensen Isene fotografert 1912. Foto: Ludwik Szacinski (1912)/Oslo Museum. Ole Steffensen Isene (1867-1943) var lærer, kirkesanger, organisasjonsmann og redaktør, født i Davik i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, som sønn av gårdbruker Steffen Isene (1829—1904) og Kari Sigdestad. Han ble gift i 1889 med Marit, født Hansen (1865-1915), deretter, som enkemann, i 1917 med Marit, født Naas (1881-1964). Han var far til skuespilleren og sangeren Ola Isene (1898-1973). Isene ble redaktør for Det Norske Totalavholdsselskaps organ Menneskevennen i 1905, en post han hadde til og med 1919, blant annet med god bistand fra seinere professor i psykiatri, Ragnar Vogt, som var medredaktør. Før Isene satte seg på redaktørkrakken hadde han gjennom en rekke år skrevet artikler der, og i de to foregående år var han da også knyttet til bladets redaksjon. Fra 1907 til 1909 og 1920 til 1924 var han leder av Blå Kors, samtidig som han også var DNTs generalsekretær - fram til 1927. Fra 1924 var han generalsekretær i Blå Kors.   Les mer … Tollef Olsen Aaraas (født 2. juli 1843 i Sauherad, død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant. Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på seminaret i Solum 1861 —62; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten Elling Eielsen, opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas tilhørte den gammelhaugianske retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående Jensens Læsebog som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta Landstads salmebok i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.   Les mer … Arnoldus Hille (1829–1929). Foto: L. Szacinski (firmaet, ca. 1890–1900) Arnoldus Marius Hille (født 14. mars 1829 i Fresvik i Leikanger, død 7. januar 1919 i Kristiania) var biskop av Hamar fra 1887 til 1906. Han regnes som en helt sentral person for utviklinga i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Hilles gate på Hamar er oppkalt etter han. Hille var sønn av godseier og landhandler Wollert Krohn Hille og Elisabeth Marie Hess Lem fra Fresvik i Leikanger, i dag i Vik kommune, ved Sognefjorden. Han tilhørte en stor søskenflokk, der man blant andre finner kaptein og ingeniør Lars Mathias Hille den yngre. Han ble også svoger til Ole Rømer Aagaard Sandberg.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kirkehistorie Kategorier for Kristendom Kristendom Kristendom etter type Kirkelige avgifter Bedehus Bispegarder Blå Kors Diakonisser Geistlig forvaltning Geistlig inndeling Hamar bispedømme Kirkebåter Kirkekunst Kirkelig forvaltning Kirkelige embeter Kirkelige embets- og tjenestemenn Kirkelige handlinger Kirkemusikk Kirker Kirkerett Kirkeåret Klostervesen Kristen byggeskikk Lekpredikanter Liturgi Pilegrimsveger Predikanter Prestegarder Salmesang Kristne symbol Søndagsskole Valfartsteder   Andre artikler Framfjord bedehus Høgheim bedehus (Varteig) Skifjord bedehus Sandefjord bedehus NEG 89 Kristeleg møteverksemd og møteform Fredtun (Fedje gnr 168 bnr 85) Nasaret (bedehus i Stavanger) Johanne Louise Norberg Valdres prosti Sollia sokn Ringsaker kirkelige fellesråd Nedre Eiker prestegjeld Inngangskone Tabernakel Brand-båtane Kirkeklokker Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Jernkors Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850) Jødisk liturgi Matheus Holte Arne Imsen Leikanger prestegard Rollag prestegård Prestegårdstilsynet - Synsstyrerordningen Søgne gamle prestegård Sørum prestegård Vestre Aker prestegård Askøy sogneprestbolig Prestegårder i Norge