Forside:Røros kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • TRØNDELAG
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
RørosHoltålenMidtre GauldalMelhus

Om Røros kommune
1640 Roros komm.png
Røros kommune (bokmål/nynorsk) eller Plaassjen tjïelte (sørsamisk) er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser mot Tydal, Holtålen, Os, Engerdal og Härjedalen i Sverige. Kommunesenteret Røros er en gammel bergstad, som i sin helhet er innlemmet på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kommunen har en sørsamisk befolkning som har lange tradisjoner i området. Det er betydelig reindrift i Røros kommune, med omkring 8000 slaktedyr i året. Fra 1. juli 2018 er kommunen del av Det samiske forvaltningsområdet.

Dagens kommunegrenser oppsto i 1964, da Røros bergstad, Røros landsogn samt Brekken og Glåmos kommuner ble slått sammen. Eneste tettsted i kommunen er Røros. Ved Glåmos og Brekken er det noe tettbebyggelse, mens det ellers i kommunen bare er spredt bosetning.

Historisk forbindes Røros først og fremst med bergverksdrift. Røros Kopperverk ble oppretta i 1644, og dominerte hele bergstaden. I tillegg spredte bergverksvirksomheten seg ut til omlandet, der bøndene leverte ved, kull og andre varer. Gruvene ble nedlagt i 1977, da de ikke lenger var lønnsomme. Etter hvert ble turisme viktigste næringsvei for kommunen, der omkring en fjerdedel av de yrkesaktive er ansatt i bedrifter som virker opp mot reiselivet. Utafor tettstedet er det for det en del jordbruk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start.
Foto: Louise Brunborg-Næss
(2019)
Den historiske vandreruta Malmveien følger DNTs merkede sti fra Røros til Langen Gjestegård ved porten til Femundsmarka. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på Marenvollen og Fjølburøsta. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger (eskere). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som Feragen, Langtjønna og Femunden er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. (neolitikum). Kvarts ble brukt til å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.   Les mer …

Fra Femunden i Engerdal
Foto: Knut Haugen/Widerøes Flyveselskap
(1965)

Femunden er en innsjø som ligger hovedsakelig i Engerdal kommune, men mindre deler av den ligger i Røros og Os kommune. Innsjøen ligger sørøst for Røros, nær riksgrensen.

Den er landets største uregulerte innsjø, og den tredje største totalt, målt i flateareal. De har et flateareal på 203,3 km² og ligger 662 moh og største dybde er på 130 meter, men er en forholdsvis grunn fjellsjø med middeldyp 29,5 m.

Lengden fra nord til sør er knapt 60 km, og bredden varierer mellom 2 og 9 km. Femunden har avløp mot sør gjennom Gløta, videre til Femundselva og Trysilelva.

Grenda Elgå på østsiden av Femunden og er Norges sørligste, faste samiske bosetning.

Fra gammelt av lå Femunden godt innenfor det norske riket, men som følge av de nordiske krigene på 1600-tallet ble flere av de østlige delene, blant annet bygdene Idre og Særna avstått til Sverige. Da ble Femunden fra svensk side betraktet som en del av riksgrensen, og det var ikke før Grensetraktaten av 1751 at Femunden ble norsk innlandssjø og landet øst for denne igjen ble norsk territorium.   Les mer …

Borgny Valvatne.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1923 (1950)

Borgny Valvatne (født 3. desember 1901 i Stor-Elvdal, død 17. juli 1992 i Tromsø) var lærer.

Hun var født Borgny Kvisli som datter av skolestyrer Knut Kvisli (1869–) og Petra f. Olsen (1864–1947). Etter eksamen artium ved engelsklinja på Voss landsgymnas i 1923 tok hun «Industriskolens lærerinnekurs» i 1924 Stord lærarskule i 1925. Hun begynte som lærer i Røros landsogn i 1926, og jobbet så på Markeng skole i Snertingdal fra 1928 til 1934. I denne jord- og skogbrukskommunen ledet hun ungdomslaget og sanitetsforeninga.   Les mer …

Søndervika, nordenden av Femunden. Fotografi fra Det norske næringsliv.
Røros landsogn var en egen kommune i Sør-Trøndelag i årene 1926-1964 og ble innlemmet i Røros kommune sammen med Glåmos kommune og Brekken kommune i 1964. Landsognet er området vest, øst og sør for Røros og strekker seg til Femunden i sørøst og grensa mot Sverige i øst og hadde et areal på 729 kvadratkilometer. Ved sammenslåingen hadde landsognet 482 innbyggere.   Les mer …

Brekken kirke, foto fra kirkenorge.no.
Brekken kommune i Sør-Trøndelag var egen kommune i årene fra 1926 til den store kommunereformen i 1964 da kommunen ble innlemmet i Røros kommune sammen med Røros landsogn og Glåmos kommune. Ved sammenslåingen i 1964 var Brekken kommunes areal på 843 kvadratkilometer og folketallet var på 964 innbyggere.   Les mer …

Helge Røragen
Foto: Østre Toten kommune (ca. 1991)
Helge Røragen (født 20. juli 1928Røros, død 13. mars 2013 i Kolbu i Østre Toten) var lærer og lokalpolitiker i Østre Toten. Røragen, som representerte Arbeiderpartiet, var ordfører fra 1984 til 1991, etter å ha vært varaordfører 1976-83. At han var lærerutdanna, hadde han til felles med flere av 1900-tallets ordførere i Østre Toten. Røragen vokste opp på Røros, som sønn av Marie og Per Røragen. Faren var gruvearbeider. Etter å ha vært konstituert som lærer i Havøysund i 1949/50 tok han lærerskoleeksamen i Oslo i 1952 og ble først ansatt ved Bergsfjord skole i Loppa kommune, der han ble i fire år.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Røros kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler