Faksimile fra Aftenposten 10. mars 1972: Utsnitt fra nekrolog over Kaspar Flekstad.
Kaspar Flekstad (født i Kvam i daværende Stod kommune - nå Steinkjer kommune - 27. mai 1888, død 6. mars 1972) var prest og lokalpolitiker. Han utdannet seg sent, grunnet sykdom, men endte som sogneprest i hjembygda der han også en periode var ordfører. Flekstad var sønn av Bernt Olaus Flekstad (1846-1924) og Olise, født Five (1857-90), og vokste opp på gården Guin i Stod, som hans far kjøpte i 1893. Moren døde tidlig. Flekstad giftet seg med Solveig Ufsby (1904-96) i 1928. Les mer …
Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (kart fra NSBs egen rapport i 1933).
Sunnan S-lags filial på Nordgård i Steinkjer kommune ble åpnet 13. august 1920. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra Sunnan og nordover langs Nordlandsbanens forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.
Georg Mjøsund fra Selsbakk ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i Sunnan Samvirkelag fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra Naustvollen til Nordgård. Les mer …
Laksefisker Ole Kristiansen (f. 1854) ved Byaelva, hvor han var roer i 45 somre.
Byaelva er ei elv i nåværende Steinkjer kommune (tidligere Stod kommune og seinere Egge kommune) i Nord-Trøndelag fylke. Byaelva danner et tre kilometer langt avløp fra Snåsavatnet som er fylkets største og landets 6. største innsjø. Snåsavassdraget omfatter 1540 kvadratkilometer.
Fra Snåsavatnet er det et stryk med 1 meter fall ved Sunnan. Det er Sundfossen som renner ut i Fossemvatnet. På Fossem dannes ei lita elv som renner ut i Reinsvatnet, som i andre enden danner Byafossen, som har et fall på 12,5 meter. Byalva er utbygd med to mindre kraftverk; Sundfossen og Byafossen.
Byaelva løper sammen med elva Ogna nordøst for bykjernen og renner som Steinkjerelva ut i Beitstadfjorden.
Elva er kjent som ei god lakseelv, noe de tilreisende engelske adelsmenn og offiserer før og etter 1. verdenskrig visste å sette stor pris på. Fiskerne var da gjerne innkvartert enten på By gård eller Hegge gård. De gode fiskehølene i elva fikk selvsagt egennavn. Byaelva kan skilte med fiskeplasser som Jubilee, Fruens plass, The Swirls, Riiskastet, Oberstplass, Øvre Helge, Møllenhull, Ratvålstokka og Bommen. Les mer …
Laup Teglverk på Stod i det som fra 1964 ble Steinkjer kommune startet sin første produksjon høsten 1897 og stengte ikke ovnen før i 1956. Da hadde flere titalls arbeidere hatt sitt virke gjennom fyrings- og produksjonssesongen fra juni til september på verket som for det meste produserte drensrør i forskjellig dimensjoner for å dekke bøndenes behov for «ny-land». Det starta som aksjeselskap, la om til andelslag etter andre verdenskrig, men avslutta i privat regi – drevet som arbeiderkollektiv. Les mer …
Eilert Andreas Five. Født 23. oktober 1839 på Five i Kvam i Stod. Bonde og lærer. Stiftet Stod Ungdomslag 1873. Formann i hesteforsikringsselskapet fra 1876 til 1879. Foto: Ukjent (Bildet er hentet fra Stod i fortid og nutid).
Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874 på Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab.
Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester. Les mer …
Stod Ungdomslag ble stiftet 26. oktober 1873 i den delen av Stod kommune som fra 1909 ble Kvam kommune. Lagets første navn var Stod Ynglingeforening, seinere ble det endret til Stod Ungdomslag, for i 2002 (?) å bli til Følling Ungdomslag. Det som sto i fokus da laget ble stiftet var folkeopplysning, og der var nok han som ble lagets første formann; Eilert Five det man i dag ville kalt «rett mann på rett plass». Opprinnelig kom medlemsflokken både fra Kvam, Følling, Egge og Stod. Snart ble det vanlig at alle som var konfirmert i sognet ble innskrevet i ungdomslaget. Kildene til denne framstillinga gir ingen indikasjon på når jentene kom med i ungdomslaget, men den første kvinnelige formann fikk laget i 1928 med Bergny Dalsaunet, som satt i to år. Bygda leit på ungdomslaget sitt, og ga dem i oppdrag å arrangere festivitasen omkring 17. mai og skaffe taler for dagen. Mange er de som har fått sin første organisatoriske skolering gjennom ungdomslaget, som i åra etter andre verdenskrig tilpasset seg den nye tid med leik og dans, konkurranser og annen moro. Les mer …
|