| Om Bergen kommune
|
| Bergen kommune er en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland). Bergen er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Statsforvalteren i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, rundt 3 000 i Nidaros, rundt 2 000 Oslo og rundt 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Lubna Jaffery på en bokmesse i Leipzig 2025 Foto: Steffen Prössdorf Lubna Boby Jaffery (født 2. april 1980) er Ap-politiker. Hun begynte som kommunepolitiker i Fjell og Bergen, og ble i 2021 valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet. Den 28. juni 2003 ble hun utnevnt til kultur- og likestillingsminister i Jonas Gahr Støres regjering.
Hun vokste opp på Flaktveit i Bergen, som datter av pakistanske innvandrere. Faren kom til Norge som arbeidsinnvandrer i 1971, og mora kom som følge av familiegjenforening i 1979. Etter skolegang studerte hun ved Universitetet i Bergen, hvor hun tok en mastergrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hun har også studert sammenliknende politikk, offentlig rett og sosiologi.
Som 15-åring meldte hun seg inn i AUF. Der hadde hun flere verv på lokal- og fylkesnivå, og i 2000 ble hun medlem av sentralstyret. Hun ble valgt inn i kommunestyret i Bergen i 1999. I 2003 bodde hun i Fjell kommune, og ble valgt inn for en periode i kommunestyret der. Les mer …
Tamil Youth Organization Norway (TYO) er en organisasjon for norsk-tamilske ungdommer. TYO Norge er en avdeling av TYO International, som er etablert i 12 land. TYO ble etablert i 2003 av ungdommer og studenter bosatt i ulike deler av Norge. Annet hvert år holdes internasjonale seminarer i Norge, i regi av TYO International. TYOs arbeid er todelt. For det første retter organisasjonen sin virksomhet mot tamiler på Sri Lanka og særlig mot ungdomsgruppene der. For det andre jobber den for å utvikle lederegenskapene til norsk-tamilsk ungdom, slik at de kan bli gode bidragsytere til norske lokalsamfunn. Etter krigen, har det vært viktig for organisasjonen å snakke om tamilsk historie og borgerkrigen både for nordmenn og tamiler som vokser opp i Norge. Organisasjonen arbeider på nasjonalt plan for å fremme norsk-tamilsk ungdoms interesser og øke deres motivasjon for å ta høyere utdanning. Videre motiverer organisasjonen ungdom til å engasjere seg i fritids- og kulturaktiviteter på lokalplanet. Medlemmene jobber dessuten kontinuerlig for å forbedre kommunikasjonen mellom foreldre og ungdom innenfor tamilske miljøer. Les mer …
 Soknekirken St. Paul i Bergen. er den katolske menigheten i Bergen. Den første soknepresten ble utnevnt i 1857, og 1858 regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken St. Paul sto ferdig først i 1876. Det ble raskt etter at St. Olav menighet var oppretta i Christiania i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter reformasjonen, hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i bergstadene og i Fredrikstad. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka, var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest Gottfried Ignatius Montz i Oslo og pater Johan Daniel Paul Stub, som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom dissenterloven, og dermed var det åpent for nyetableringer. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
