<onlyinclude>Fjerde kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Raadhusgaten i vest, Kasernegaten i nord, Voldgaten i øst og Tøihusgaten i sør. Her finner vi både prangende offentlige, kommunale bygninger, og mer beskjedne leiegårder. Dette er et kvartal som har vært rammet av brann utallige ganger, og bebyggelsen her er av den yngre i Gamlebyen.<onlyinclude>
Fremtredende bygninger er rekken av kommunale bygninger med front mot Tøihusgaten som ble oppført i 1860-årene. De ble tegnet av arkitekten Emil Victor Langlet. Her ligger både Det nye rådhuset, Hospitalet og sykehuset. Mot Voldgaten og Kasernegaten finner vi leiegårder fra slutten av 1800-tallet med en tidstypisk bygårdsarkitektur.
Fjerde kvartal før de mange brannene
Fjerde kvartal er av de kvartal i Gamlebyen som har brent flest ganger. En grunn til det er at det har vært et av byens fattigere kvartal, og bebyggelsen har bestått av trehus bygd tett i tett. Bare siden bybrannen i 1764 har kvartalet, eller deler av det brent tre ganger. Det er derfor ingen hus eldre enn 1860-årene bevart. Den gamle hospitalbygningen fra 1670-årene ble revet etter brannen i 1858 og erstattet av dagens bygning fra 1861.
| Kvartalets bygninger
|
| Kasernegaten 54 i Gamlebyen i Fredrikstad huser i dag (2008) kontorer for NRK Østfold. Gården ble oppført på slutten av 1990-tallet, etter kopi av en eldre gård fra 1890-årene. I kjelleren her fant man rester etter den gamle hospitalskirkegården fra 1600-tallet.
|
| Kasernegaten 56 eller Salen, som befinner seg på hjørnet Kasernegaten/Voldgaten i Gamlebyen i Fredrikstad, ble trolig bygget i 1899. Fra 1900 til 1944 huset bygningen godtemplarlosjen «Frem til seier». Gården ble siden overtatt av menighetssamfunnet «Salen» og den bærer fremdeles menighetens navn. Senere holdt Tanum Tekstilutsalg i mange år til i 1. etasje, mens et tekstilverksted i flere år hadde tilhold i bygningens 2. etasje.
|
|
Rådhuset eller Det nye rådhus, Tøihusgaten 42, ligger med front mot Raadhusgaten og Tøihusgaten. Rådhuset ble bygget i 1861-1864 og ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som også var arkitekten bak Stortinget. Bygningen er oppført i importert gul teglsten.
|
 Hospitalsbygningen fra 1861 |
Galleri
Fra krysset med Voldgaten i 1910-15.
Fasade mot Tøihusgaten i 1915-30.
Koordinater: 59.20206° N 10.95383° Ø Les mer …
 Et av bildene fra Arne Stangebyes samlinger: Den gamle Cicignon-skansen med vaktstuen fra 1746 Arne Stangebyes samlinger er en samling fotografier, tegninger, malerier og grafiske trykk med motiver fra Fredrikstad og Gamlebyen. Samlingen ble testamentert til Fredrikstad by av Arne Stangebye (1893-1973) etter hans død. Bare billedsamlingen utgjør over 600 bilder, i tillegg er det en stor fotosamling med vekt på bygnings- og bymiljøer fra Fredrikstad. En del av den testamentariske gaven var også et kontantbeløp til varetagelse av samlingen.
Da Fredrikstad overtok ansvaret for samlingene ble et styre oppnevnt (tilsynskomité) på tre personer fra forvaltningen. Når medlemmer av dette falt bort, supplerte styret seg selv. Samlingen ivaretas nå, med unntak av enkelte bilder som befinner seg i kommunale kontorer, av Fredrikstad Museum. Les mer …
 Isegran fort sett fra Prins Georgs bastion. ligger ved Fredrikstad på øya Isegran, som deler Glomma i et vestre og østre løp. Her ble det bygd en provisorisk jord- og tømmerskanse på 1650-tallet. Tårnet, som opprinnelig var en rund kanonstilling, ble bygd på stedet hvor den tidligere skansen hadde ligget. Det ble oppført i 1670- og 1680-årene etter generalmajor Johan Caspar de Cicignons planer, som et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Den utenforliggende bastionen med tørr grav og glacis ble oppført i 1730- og 1740-årene. Les mer …
 Akerøya mot festningsholmen. er det sørligste av utenverkene til Fredrikstad festning. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på Hvaler, ca. to mil syd for Fredrikstad og innenfor dagens Ytre Hvaler nasjonalpark. Her ble en liten tømmerskanse oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt donjon, omkring 1680 etter general Johan Caspar de Cicignons planer. Under Christian Vs besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur. Les mer … | 
