 Fra venstre Solveig Lillevold, Karl Lillevold og Rolf Teig. Bildet er tatt ved Morkhytta på Dynje. Foto: VenabygdDOTcom Solveig Lillevold (født Kvile, 4. november 1905 i Øvre Rendalen, død 28. november 1997) var lærerinne. Hun tok eksamen ved lærerskolen på Elverum i 1926, etter å ha gått middelskolen på Hamar. Hun ble ansatt ved Smitborg skole i Østre Toten rett etter lærerskolen og ble der til i 1934. Lærerinneposten på Smitborg ble da overtatt av Agnethe Skaug Lundhagen.
Hun var datter av lærer David Pederson Kvile (1861-1918) og Anne f. Jore. Faren var en sentral Venstre-politiker og satt som vararepresentant til Stortinget for Nordre Østerdalen krets.
Solveig gifta seg rundt 1934 med Karl Lillevold (1904-69) fra Venabygda i Ringebu. De gikk samtidig på lærerskolen på Elverum og ble sikkert kjent med hverandre der. Paret bosatte seg i Venabygda, der Karl var lærer og klokker. Les mer …
Sørsamisk (sørsamisk åarjelsaemien gïele, åarjelsaemien) er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Noreg blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. Les mer …
Rørossamisk, òg kjent som herjedalssamisk eller sørlig jämtlandssamisk, er den sørligaste av dei tre overlevande hovuddialektane av sørsamisk — og den sørligaste av alle dei nolevande samiske dialektane. I Noreg blir rørossamisk tradisjonelt snakka i området frå Nord-Østerdalen og Trollheimen i sør til Tydalsområdet i nordaust, og i Sverige blir han snakka så langt sør som i Idre og Särna. Blant dei mest kjennspake trekka kan nemnast bevart m i endingar der nordligare dialektar har svekking til b, så vel som mykje overgang frå -oe til -a i endingar. Andre viktige trekk er gjennomgripande palatalisering av s til sj føre fremre vokal ( goåssjie (gåessie)); hyppig overgang a > sj føre n ( Nörjisjn (Nöörjesne), sjeæterisjnie (seaterisnie)) og t ( Sjtaala (Staaloe), sjisjtie (sistie)); så vel som ein del apokope av korte vokalar. Les mer …
Uppigard Streitlien består av Raabetunet og Folldalstunet og har etter 1976 fungert som bygdetun for Folldal kommune. Det er en del av Anno museum.
Uppigard Streitlien ble skylddelt i 1944 og skjøte gitt 1948, fra Anton og Maria Streitlien til Anton Raabe. Det er flott utsikt fra stedet, som opprinnelig var korntrøe. Anton Raabe og kona, skuespilleren Tore Dyveke Segelcke, brukte eiendommen som feriested, og det var de som samlet husene som etter hvert ble museum. Les mer …
| .jpg)
