Esten Embretssen Trøan (fødd i Os i Østerdalen 1809, død 18. august 1887 i Madison, Dane county, Wisconsin), var gardbrukar, handelsmann og aktivist i Thrane-rørsla. Han vart dømd til tre års tvangsarbeid for deltakinga i denne oppreisten. I 1857 emigrerte han til Amerika. Han hadde da vore enkjemann i over 10 år.Esten Trøan var fødd og oppvaksen på garden Trøan i Dalsbygda i Os. Han var son av Embret Estensen Trøan (1875-1860) og Berit Solandsdotter (1783-1836) frå Nirstun Østgarden, også i Dalsbygda. Esten var den eldste av ein syskenflokk på sju. Han var dotterson av Soland Jonsen Østgaard, nevø av Michael Østgaard og syskenbarn med Nikolai Ramm Østgaard. Av syskena på Trøan er særleg Anders (1812-1872) og Mikkel (fødd 1817) kjende. Les mer …
Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde. Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd. Les mer …
Tynset kirke var prestegjeldets hovedkirke. Foto: Olve Utne (2009) Tynset prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ble oppretta i middelalderen med Tylldal som hovedsokn. Fra 1586 var Tynset hovedsokn. Prestegjeldet dekka på 1600-tallet hele dagens Tynset kommune samt hele eller deler av Tolga, Os, Folldal, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner. Hovedkirken i prestegjeldet var Tynset kirke.
I 1735 ble Innset og Kvikne sokn utskilt som Kvikne prestegjeld, mens Tolga, Vingelen og Dalsbygda sokn ble utskilt som Tolga prestegjeld. I 1747 ble det så bestemt av Folldal sokn skulle betjenes i fellesskap av Tynset og Lesja prestegjeld. En mindre del, gnr. 2/1 og gnr. 20/1-21, ble utskilt fra Tynset i 1862, da Sollia prestegjeld ble utskilt fra Ringebu prestegjeld. Samme år ble også Lille-Elvedalen sokn og Nedre Folldal kapelldistrikt utskilt som Lille-Elvedalen prestegjeld, og kapelldistriktet ble slått sammen med Øvre Folldal til Folldal sokn. Grensa mellom Tynset og Tolga prestegjeld ble fastsatt i 1910, og i 1948 ble den justert ved at gnr. 1/10 i Tolga ble overført til Tynset. I 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn ble tilbakeført til Tynset prestegjeld. I mellomtida hadde Innset blitt overført til Rennebu prestegjeld, og dette området tilhører derfor fortsatt Sør-Trøndelag. Et lite område som tilhørte Rennebu prestegjeld og Tynset kommune, gnr. 265/1 i Tynset, ble i 1970 overført til Rennebu kommune slik at prestegjeld og kommune stemte overens. Les mer …
Knud Øyen. Foto: Faksimile fra Amundsen (1947): Aker elektrisitetsverks historie, 1922-1947.
Knud Øyen (født 12. mai 1865, død 14. november 1942) var jurist og politiker ( H). Øyen var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte, var han justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928. Han vokste opp i Folldal i Østerdalen som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945). <onlyinclude>Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører Johan Castbergs sakførerforretning på Gjøvik. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef. Les mer …
|