 Samfundet. Foto: Alex Brasetvik ble grunnlagt 1. oktober 1910 og var i utgangspunktet beregnet på studenter fra Norges Tekniske Høgskole (NTH), derav det opprinnelige navnet Norges Tekniske Høiskoles Studentersamfund. Nåværende navneform er fra 1911. Fra 1959 ble medlemskap i foreningen mulig også for studenter fra andre læresteder. Samfundet eies av sine rundt 13 680 medlemmer (2019), hvor øverste organ er Samfundsmøtet. Møtet velger Samfundets leder, som igjen velger eget styre. Medlemmer til Finanskomiteen og Rådet velges også her. Huset driftes av studenter, hovedsakelig på frivillig basis. Dagens røde runde bygning ble oppført på grunnlag av arkitektene Carl og Eystein Michalsens tegninger i perioden 1927-1929, grunnsteinen ble lagt ned av kronprins Olav. Bygningen åpnet på samfunnets 19. årsdag, 1. oktober 1929, formann (nå: leder) ved åpningen var arkitektstudenten Frode Rinnan. Bygningen ble tildelt Houens fonds diplom for god arkitektur i 1931, og er en markant figur i Trondheims bybilde. Les mer …
 Paulus Johannes Tranaas. Foto: Anton Røske. Fra boka Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944. Paulus Johannes Tranaas (født 14. desember 1856, død 9. juli 1934) ble underfogd i Trondheim fra 1900. Da hadde han gjennomført Trondhjems underbefalsskole med påfølgende tid som sersjant på Steinkjer og politibetjent i Trondheim.
Tranaas ble organisert avholdsmann i 1885, medlem av Stadsbygd Avholdslag. I Trondheim fortsatte han i totalavholdslaget og ble snart styremedlem og formann, ja også i fylkeslaget vant han stor tillit, han satt i styret i åtte år og ledet fylkeslaget i to år. Da han gikk inn i Nidaros Avholdslag i 1894 ble han medlem av det første styret, og seinere formann i sju år.Vi har ingen opptegnelser for når Tranaas kom til Trondheim, men i det han hadde gjennomført Trondhjems underbefalsskole i 1877 må han nok ha vært her så tidlig som i 1875. I den mellomliggende perioden fram til 1881 har vi heller ingen opptegnelser fra, men da; i 1881 ble han ansatt som sersjant ved Indhereds linjebataljon på Steinkjersannan, hvor han tjenestegjorde i ni år. I 1886 fikk han en stilling som politibetjent i Trondheim og nå byttet han ikke beite før i år 1900 da han ble underfogd i Trondheim kommune, en stilling han beholdt til han gikk av for aldersgrensen i 1926. Les mer …
 Dundas fotografert i forbindelse med rettssaken. (1945) (født 30. oktober 1923 i Dverberg i Andøy kommune, død 1. juli 1978 i Canada) ble etter andre verdenskrig dømt for sitt arbeid til fordel for okkupasjonsmakten og sine relasjoner inn i landssvikermiljøene under krigen.
Etter det tyske angrepet var det ikke vanskelig for henne å få arbeid for okkupasjonsmakten, først i Trøndelag som kontordame og tolk tilknyttet den tyske byggetjenesten. Her sluttet hun våren 1942 etter litt for mye uønsket oppmerksomhet fra sin tyske sjef.
Hun tok da en to-måneders stenografi- og maskinskrivningsutdannelse og ble deretter ansatt hos Luftwaffe. Først var hun noen uker ved flyplassen på Lade, deretter ved den nyopprettede sjøflyhavnen i Sørreisa.
I Statspolitiet skulle den 20 år gamle jenta bli en av de fire av rundt 350 ansatte i Statspolitiet som ikke var medlem av Nasjonal Samling. Hun hevdet selv etter krigen at hun var helt apolitisk, og at hun ved ansettelsen trodde at Statspolitiet var en mer forvaltningsmessig politienhet, ikke et operativt politisk politi. Like fullt hadde hun blitt advart mot å begynne der av moren og en onkel. Les mer …
 Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm. (fødd i Strinda 9. juli 1847, død same stad 8. oktober 1927) var lokalhistorikar, litterat, forfattar, illustratør og sogemann. Spesielt kjend og populær vart han som Trondheims og Trøndelags historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld Nidarosdomen og andre byggverk med opphav i mellomalderen. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar.Han rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Det manifesterer seg tydeleg til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndenfjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, saa vilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjellske bygdelaga. Les mer …
| ,_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag_-_Riksantikvaren-T365_01_0195.jpg)
