 Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen. Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Les mer …
 Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen. i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).
Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra. Les mer …
 Her omtrent, til høyre på denne parkeringsplassen, lå Fr. Langes gate 1. Foto: Einar Dahl (2017) i Tromsø var et lite pakkhus som lå rett nord for den kjente fløttmannsbrygga, kaia som markerte sørenden av indre havnebasseng. Eiendommen var utgått fra matr.nr. 375 som omfattet gammelmoloen og Fr. Langes gate 1 og 2.Brygga ble kjøpt av Hans Didrik Holst fra Joachim Giævers bo i 1884. Holst startet forretning i Storgata 94 i 1873 før han flyttet den til Sjøgata 35. Han bodde i Skippergata 6 og døde i 1912.
I 1914 ble eiendommen solgt av Holsts arvinger til Nicolai Holst. Han solgte den videre til Jan Knoph og Harald Thoresen i 1916. I 1917 overtok Knoph også Thoresens del. Han bodde i Skolegata 46.
Skjøte fra Jan Knoph til Johan Figenschou, 1918. Han solgte videre til Brobakke & Co A/S i 1920. Les mer …
 Perspektivet Museums hovedlokaler i Storgata 95 i Tromsø. Foto: Einar Dahl (2017) er et museum for Tromsøområdet, etablert i 1996 i Tromsø. Museets administrasjon holdt de første årene til i Standveien 8 i det gamle «Teoribygget». Ved opprettelsen overtok museet samlinger etter Tromsø bymuseum, Troms folkemuseum, samt Aursfjordsaga og Ursfjord skoleinternat i Malangen. Fra 2000 ble Perspektivet et museum for Tromsøområdet, mens museumsoppdraget for Balsfjord ble overført til Midt-Troms Museum (MTM).
Perspektivet Museum har store samlinger, og forvalter blant annet 25 verneverdige bygg, rundt 500 000 fotografier og cirka 16 000 gjenstander.
Museets hovedlokaler er i dag Storgata 95, en fredet patrisiergård midt i sentrum av Tromsø. Her viser museet utstillinger i tre etasjer, samt er arena for arrangementer, foredrag og formidlingsprosjekter. De eier også to friluftsmuseer: Perspektivet Folkeparken og Perspektivet Straumen gård.
Museet er en stiftelse med støtte fra Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Kulturdepartementet, og styret oppnevnes av Tromsø kommune. Les mer …
 SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
| 
