Forside:Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Lars Andreas Oftedahl, posthumt portrett av Hedevig Lund.

Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.

I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk.

Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.   Les mer …

Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet.
Foto: Widerøe Flyfoto
Eiker Mølle er en mølle og kornblanderi på Hoen ved Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den ble opprinnelig bygd i 1897 av Anders Christensen Sveaas, (1840-1917), fra Modum og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med A/S Hoens Øvre mølle i 1914 overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften er det en butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.   Les mer …

Ole Skramstad på Toten

Ole Skramstad (født 14. mai 1918, død 15. januar 2017) vokste opp på Island i Vestfossen. Hans foreldre var Olaf Skramstad og Hilda f. Fredriksen. Ole hadde tre søsken, Synnøve, Gunvor og Åge, som alle er døde.

Ole Skramstad hadde sin teoretiske utdannelse fra Heimtun Folkehøyskole, men tok sin fagutdannelse som sveiser på Drammen Slip og Verksted. Han tok fagbrev også som møbelsnekker, før han startet på en førtiårig karriere ved Jernbaneverkstedet på Sundland i Drammen.

Det var i idretten Ole Skramstad først og fremst gjorde seg kjent. Han var fra guttedagene en meget allsidig idrettstype. Som så mange andre startet han med fotball, men kom snart over på individuelle idretter. Ole var en meget habil friidrettsutøver, med sterke prestasjoner bla. på 1500 meter. Han løp for Idrettslaget Hellas i Drammen. Der startet han også sin orienteringskarriere. O-sporten passet glimrende for Ole Skramstad, han var skarpsindig og systematisk - det har han bevist også som habil sjakkspiller. Med kart og kompass ble han raskt en av de beste, og han var nær ved å bli norsk mester et par ganger etter krigen, før han i 1949 gikk helt til topps og tok NMK Kongens pokal.   Les mer …

Olaf Røed.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
Olaf Røed (født 25. november 1889 el. 1890Rød i Øvre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerneØstlandet.

Han vokste opp på Nordre Rød i Fiskum, som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.

Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.

Noen år senere, i 1923, stod Olaf Røed utenfor Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer.   Les mer …

Vinterbilde av Fiskum nye kirke og gården Nordre Darbu.
Foto: Widerøe
(1968)

Fiskum er ei bygd og et eget postdistrikt i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Navnet kommer fra storgården Fiskum, som var tingsted for Fiskum fjerding, og her lå også Fiskum gamle kirke, som ble kirke for Fiskum sogn. Både fjerdingen og sognet omfatter grovt sett området vest for Eikeren, Fiskumvannet og Dørja, selv om kirkesognet i perioder også har omfattet gårder som lå øst for Eikeren og Fiskumvannet. Sammenfallet mellom fjerdingsgrense og sognegrense har antagelig bidratt til å opprettholde navnet, og Fiskum er den eneste av de gamle sogne-og fjerdingsnavnene på Eiker som fortsatt er i alminnelig bruk.

Tettstedet Darbu er sentrum i Fiskum. Framveksten av dette startet med anleggelsen av jernbanestasjonen med postkontor på gården Darbu, som er en nabogård av Fiskum. Det meste av Fiskum fikk dermed «Darbu» som postadresse, og de seinere tiårene har mange begynt å bruke Darbu som navn på hele bygda og ikke bare på tettstedet. Dette var bakgrunnen for at Fiskum grendeutvalg i 2009 foreslo å endre postadressen til «Fiskum» og tok initiativ til en folkeavstemning om dette. Resultatet av denne prosessen var at postvesenet fra og med 1. oktober 2011 forandret navn på postdistriktet fra «Darbu» til «Fiskum».   Les mer …

Logo for Eiker ski og ballklubb.
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet nord, 1955
Eiker Ski & Ballklubb var en idrettsforening på Øvre Eiker, som ble stiftet i 1927 etter en sammenslutning av Eker Skiklub og Haugsund Idrætsforening. Foreningen rekrutterte først og fremst medlemmer fra Hokksund og omegn. I 1959 klubben gikk inn i en sammenslutning med Falk-Kameratene og startet Hokksund Idrettslag. Ski og fotball var hele tiden de ledende aktivitetene, men skøyter stod også på programmet en kort tid i 1930-årene. Etter krigen kom det også egne grupper for håndball, orientering og friidrett.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler