Skarragruvene var fra 1769 til 1798 et gruvefelt i Øvre Eiker i Buskerud.
Gruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk på sølv og til dels gull. I perioder var det opptil 100 som arbeidet her, og flere av dem har antagelig bodd i selve gruveområdet. Gruvene ble nedlagt på grunn av store underskudd. I løpet av 1800-tallet ble det gjort flere kortvarige forsøk på å gjenoppta driften. Les mer …
 Einar «Gubbe» Andersen i aksjon i København. Foto: Ukjent (født 5. august 1905 på Sølløseie ved Mjøndalen, død 4. mars 1981) var fotballspiller. Han var sønn av kalkovnsarbeider Anders Kristofersen (født 1864) og hustru Maren Sofie Andreasdatter (født 1865). Gubbe tilhørte først gutteklubben «Pil», men han debuterte på Mjøndalen IFs B-lag i 1916, bare 11 år gammel. Han spilte A-lagskamper for klubben fra 1921 til 1939 og den siste oldboys-kamp i 1947. I løpet av disse årene spilte han 6 cupfinaler, med seier i 1933, 1934 og 1937, tap i 1930, 1936 og 1938. Han debuterte på landslaget i 1927, og spilte i alt 13 kamper. Han ble nordisk mester i fotball. Les mer …
 Mortenssaga i 1927. Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern).
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Les mer …
 Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg. Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Det franske namnet hans skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vorte fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel.
Peter Flor var son av auditør og regiments kvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbo i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap. Les mer …
Peter Gustav Blom (født 27. mai 1828 i Drammen, død 21. september 1912 i Gjøvik) var teolog og lokalpolitiker. I Valle i Setesdal var han både sokneprest og ordfører. I Vardal ved Gjøvik var han sokneprest fra 1880 til 1910, og mellom 1900 og 1910 var Blom også prost i Toten prosti. Blom var sønn av skipskaptein Jens Ludvig Blom og Martine, f. Holthe. Etter å ha vært elev ved Strømsø borgerskole og Drammens lærde skole ble han i 1840 sendt til oppdragelsesinstituttet i Christiansfeld i Slesvig. Examen artium tok Blom i 1848; han bodde da hos sin onkel, byfogd Blom, på Kongsberg. I 1854 tok han teologisk embetseksamen, trass i at faren da hadde dårlig økonomi. Blom måtte sjøl sørge for å finansiere mesteparten av studiene sine, ved å gi privattimer i språk og musikk. Les mer …
| 
