 Tandstad skule i Sykkylven 1910. Lærar Ole I. Strømme bak til venstre. Foto: Ukjent (frå heimesida til Sykkylven sogenemnd). (fødd 23. februar 1876 i Sykkylven, død 17. februar 1936 i Oslo) var lærar, gardbrukar, lensmann og politikar. Strømme var ein typisk representant for den utdanna lærarstanden kring det førre hundreårsskiftet, og som så mange av dei, kom han frå enkle kår. Han vaks opp på Strømmebruket i Straumgjerde (Sykkylven kommune), som son av gardbrukar og fiskar Ingebrigt Hanssen Strømme (1853-1928) og Severine Karlsdotter f. Drotninghaug (1851-1928). Etter utdanning reiste han tilbake til bygda han kom frå. Han la ned eit stort og idealistisk strev i ungdomslag og skule, og i perioden 1919-36 var han lensmann i Ørskog og Sykkylven. Innsatsen vart lagt merke til, og han fekk ein karriere heilt til topps i det norske samfunnet. På 1930-talet var Venstre-mannen Strømme både stortingsrepresentant og statsråd. Les mer …
 SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 19. oktober 1956: Utsnitt av omtale av 90-årsdagen til Eduard Carlén . (født 20. oktober 1866 i Sverige, død 1. juli 1959) var arkitekt, innflyttet fra Sverige. Han etablerte seg med eget firma i Kristiania på 1890-tallet, men virket også to perioder i Ålesund: en femårsperiode etter bybrannen i Ålesund 1904 og i perioden 1916–22, da han blant annet tegnet Gursken kirke. Eduard Carlén er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Les mer …
Karla Barstad (født 1. april 1870 i Ålesund, død 1. januar 1950 samme sted) ble, som første kvinne, valgt inn i Ålesund kommunestyre etter valget i 1901.
Hennes foreldre var bankdirektør Colbein Andreas Barstad og kone Elisa Rasmine Barstad. I klokkerboken 1868-1877 fra Ålesund ser vi at hennes fulle navn er Karolina Ludovika Barstad, men i valgstyreprotokollen til Ålesund kommune, arkivet etter Aspøy skole og i folketellingene fra 1900 og 1910 står hun oppført som Karla Barstad. I folketellingen av 1900 bodde hun hos foreldrene sine i Kirkegata. Faren var direktør i Landmannsbanken.
På valglista til De konservatives parti står hun oppført som lærerinne. Hun var en av fem kvinner på denne listen, og den eneste som ble valgt inn av dem. Les mer …
 MB «Safir» her på veg inn på Ålesund hamn. MB «Safir» M-44-B bygd ved Vik Båtbyggeri i 1947 for Peter J. Hessen m.fl. Heissa pr. Ålesund. Frå 1968 vart Borgund kommune innlemma i Ålesund kommune og båten vart registrert M-44-A.
Dette er ein av fleire båtar i denne størrelsen som var bygde rundt midt på 1940 talet. Denne har vore registrert i fleire kommuner og fylker, sjå avsnitt om andre eigarar. Hausten 2011 kom den attende til Sunnmør, den er no ute av Fortegnelse over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster
I fiskeriregisteret 1950 står desse spesifikasjonane. Mkr. Safir, Mkr står for motorkryssar. Brukast til, fk som står for kystfiske. Lengde er 34,3 fot, breidde 11,3 fot, djupte 5,1 fot. Motor Volda 22 hk. Den er bygd på doblingspant slik den vanlege byggemåten på Vik var. Les mer …
Bybrannen i Ålesund fant sted natt til lørdag 23. januar 1904. Brannen brøt ut ca. klokken 2 om natten og det blåste storm fra vest. Brannen startet på Aspøy i lokalene til Aalesund Preserving Co. som lå på tomta til dagens Nedre Strandgate 39.
Til tross for stor innsats for å slukke brannen, viste dette seg umulig i den sterke vinden. Brannen spredte seg raskt til hele byen og mesteparten av byens trehusbebyggelse brant ned. Bare ett hus stod igjen. Brannen stoppet rett vest for dagens Brusdalshagen og gikk i hvert fall så langt som til dagens Borgundvegen 39. Det siste, og det østligste huset som brant var på tomta til dagens Borgundvegen 37. Samlet gikk nær 850 hus med i brannen, men det var bare ett dødsfall som følge av denne. Over 10 000 ble hjemløse. Les mer …
| 
