Gamlehaugen ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av Nordåsvannet på Paradis i Fana utenfor Bergen og er i dag en kongebolig. Eiendommen var opprinnelig et gårdsbruk som ble ødegård etter Svartedauden. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av Fjøsanger hovedgård i 1665. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård).
I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i 1809 etter Danckert Krohn (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774.
Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok Gamlehaugen, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og for øvrig også Lungegården. Jordveien ble drevet videre av husmenn eller forpaktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet mansardtak og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i sveitserstil. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.
Les mer …
Borghild Astrid Nilsen f. Solheim (fødd 12. desember 1914, død 6. april 2016) var reinhaldar, busett i Eidfjord i Hardanger.
Ho vaks opp i Hyen i Nordfjord, i en syskenflokk på ni. Nilsen arbeidde i 25 år som reinhaldar ved tollavdelinga på jernbanen i Bergen. Når ho ikkje var på arbeid, sat ho ofte og broderte. Til saman vart det om lag 100 bergensbunader og dukar.
Som 101-åring budde ho på Bygdaheimen i Erfjord. I høve fødselsdagen i 2015 vart ho omtala av Aftenposten, som mellom anna skreiv at «Jubilanten (sic!) er glad i å lese og følger godt med i tiden. En av hennes største gleder er sport.» Les mer …
Fortøyningspålene i Strusshamn er Askøy kystlags maritime kulturminne. Laget vil kartlegge og restaurere disse særegne sjømerkene, som lenge har vært Strusshamns kjennemerke.
Strusshamn har i farne tider vært brukt som uthavn for Bergen, og opp gjennom hundreårene har sjømenn vedlikeholdt og utvidet mulighetene for å legge til her. Kystlaget har rimelig oversikt over jernpålene som har blitt satt opp rundt pollen, men det er avdekket rektangulære hull hvor det har stått stokker. En teori går ut på at disse er de tidligste pålene brukt til å fortøye, og derfor skal området undersøkes nærmere. Det er kjent at sjømenn, og spesielt nederlandske, ofte brukte tiden i karantenehavner til å lage sjømerker og utbedre området. Les mer …
Anna Margriet Cattou (sannsynligvis født 12. mai 1671, død etter 1728) var ei kvinne fra Bergen, utvandrer til Nederland, og medlem av den evangelisk-lutherske menigheta i Amsterdam. Det ser ut til at hun kan ha blitt døpt i Nykirken i Bergen den 12. mai 1671. Da hun ved første lysning den 28. juli 1696 i Amsterdam blir oppført å være 26 år gammel, virker dette sannsynlig. Faren hennes ser ut til å være Didrich Catou, og han er sannsynligvis identisk med en «Dirich Cattow» fra Lüneburg i Nedersaksen som løste borgerskap i Bergen den 13. februar 1666. Les mer …
 Herman Olai Hermandsen (1827-1882). (1827-1882) var ein forretningsmann frå Bergen som slo seg ned på Tysnes i Sunnhordland og bygde opp eit handelssenter i Gjersvik utanfor Våge. Etter nokre år forsvann han sporlaust, etter ein mistanke om underslag i den lokale banken, og handelssenteret vart lagt ned. Herman Olai Hermandsen var far til Thomas Hermandsen, den første stiftsarkivaren i Bergen, som i 1887 gav ut boka Bygdeliv, ei samling nærgåande skisser frå miljøet kring faren sin handelsstad. Les mer …
| 
