Forside:Solør og Odal

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger

Om Solør og Odal
Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området.

Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bergitte Sæthern, ca. 1963.
Bergitte Sæthern (fødd 14. august 1900 i Eidskog, død 10. november 1975 same stad) var bonde, Høgre-politikar og folkeminnesamlar. Ho hadde verv i fleire lag og foreininger livet gjennom, blant dei Norges Bondekvinnelag.Sæthern var ein sentral Høgre-politikar i Hedmark. Ho var medlem av Høgrekvinnenes landsstyre, og dessutan det fyrste æresmedlemmet i Hedmark Høgre og av Hedmark Høgrekvinnelag. Ho reiste til dei andre nordiske landa som representant for høgrekvinnene, og skipa til fleire Høgre-kvinnelag i Hedmark. Ho sat i kommunestyret for Eidskog Høgre i fire periodar.Ho var aktiv i det lokale bispedømmerådet og meieristyret, ho var domsmann og skjønnsmann, med i Eidskogs utval til Norges Familieråd og medlem i Eidskog forsyningsnemnd og barnevernsnemnd.I 1948 stifta Sæthern Eidskog Bondekvinnelag, og ho blei den fyrste leiaren og kasseraren i laget.I 1923 samla Sæthern fleire folkeminne i Eidskog som ho sendte inn til Reidar Th. Christiansen (1886-1971), arkivar i Norsk Folkeminnesamling og professor i folkloristikk.Sæthern var djupt engasjert i å ta vare på lokalhistoria i Eidskog. Ho samla ikkje berre inn folkeminne, men var òg ein av eldsjelene bak Eidskog bygdebok.Sæthern formidla mykje av det lokalhistoriske stoffet ho samla i avisa.   Les mer …

Undis Blikken i aksjon under det uoffisielle verdsmeisterskapet på Frogner stadion i Oslo i 1934.
Foto: Ukjent, henta frå Norsk Årsrevy 1934.
Ragnhild Undis Blikken (fødd i Åsnes 7. mai 1914, død i Oslo 22. januar 1992) var idrettsstjerne, kristeleg ungdomsarbeidar, politikar og mellom anna informasjonsmedarbeidar i Oslo kommune. Ho var ein idrettsutøvar i verdsklasse, og ein modig pioner for kvinneidrett i fleire greiner. Fyrst og fremst vart ho kjend som skeiselaupar i 1930-åra, mellom anna med tre noregsmeisterskap og eit verdsmeisterskap på merittlista. Ho var fødd og oppvaksen på småbruket Nordre Toverud i Åsnes i Solør. Foreldra var lærar Rasmus Blikken (1872-1961) og Petra (Petrine Marta) fødd Bjørnaset (1871-1970). Faren kom frå ein husmannsplass i Skjåk i Gudbrandsdalen, mora var oppvaksen på ein gard i nærleiken av Volda. Undis var den yngste av fem sysken. Ho var ugift.   Les mer …

Byste av Hans Børli ved Eidskog rådhus, utført av Arne Durban.
Foto: Stig Rune Pedersen (2009)
Hans Georg Nilsen Børli (født 8. desember 1918 i Eidskog, død 26. august 1989Skotterud i Eidskog) var en av Norges mest populære lyrikere etter andre verdenskrig. Han ble først kjent for sine dikt med tema henta fra skogsområdene i Hedmark, og også etter at han begynte å skrive rundt andre temaer forble han kjent som «skogens dikter». Han hadde en bakgrunn som husmannssønn og skogsarbeider. Politisk var han radikal, noe som kommer tydelig fram i mange av hans dikt.   Les mer …

Gudrun Haug Hovden f. Haug (født 22. april 1919 i Mo i Nord-Odal, død 25. august 2016) arbeidde i 39 år som lærer ved Grorud skole i Oslo.

Hun var datter av kusk Ole Bernhard Børresen Haug (f. 1878) og husmor Lina Gudbrandsen Haug (f. 1876).

Hun jobba noen år som hushjelp i Oslo og Asker, og begynte deretter å studere. Gudrun Haug Hovden gikk på Ringsaker fylkesskole og tok deretter eksamen ved Elverum lærerskole (1946). Etter å tatt tilleggsutdanning ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo begynte hun i 1947 som lærer ved Grorud skole, der hun arbeidde til hun gikk av med pensjon i 1986. Året etter ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …

Erik Bratlie
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Erik Bratlie (født 16. juni 1814Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer …

Andreas Samuel Krebs er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Minnestøtte reist på stedet for slaget ved Matrand over Krebs hundre år etter.
(19145-1920)

Andreas Samuel Krebs (født 1767 i Galmsbull på Jylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var offiser i den norske hæren. Han ble kjent som «helten fra Matrand» etter å ha ledet de norske styrkene til seier i slaget ved Matrand under krigen mot Sverige i 1814.

Under krigen mot Sverige 1808–1809 var Krebs major. Han deltok i kampene ved Høland, slaget ved Rødenes og slaget ved Enningdalen i 1808, og utmerket seg i disse trefningene.

I 1810 ble han oberstløytnant, og samtidig ble han utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning.

Han ble så i 1816 oberst og adjutant hos Karl II. I 1818, kort tid før hans død, ble han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps.

Krebs' grav er bevart på Krist kirkegård i Oslo. Monumentet har et portrett av Krebs utført av Brynjulf Bergslien. Navnet på gravminnet er skrevet Samuel Andreas, altså omvendt av det som er vanlig i litteraturen.   Les mer …
 


 
Kategorier for Solør og Odal
 
Andre artikler