lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad

Vinteridyll i Nordmarka, ukjent år.

I februar finner de olympiske vinterleker sted i Milano og Cortina d'Ampezzo i Italia, og i den anledning handler månedens dugnad i januar om vinteridrett og vinterleker. Vi ønsker oss bidrag om lek på for eksempel ski og skøyter, fra det helt dagligdagse til det mest profesjonelle. Og det er også mye annen moro man kan få ut av snø og is, også uten noe på beina! Det er mye god vinterkultur i bygging av snøhuler og -borger, aking på kjelke, brett og grytelokk, basing og engler i snøen, snøballkrig og -lykter. Og i barneskirenn i nabolaget, lokale hoppbakker og nysprøytet is på lekeplassen.

Ønskeliste med forslag til artikler vi mangler men bør ha:

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Lokalhistorie.

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Eva Nansen på Polhøgda i 1907. Dette er det siste bildet som ble tatt av henne i live.
Foto: Ingeborg Motzfeld (1907)

Eva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen.

Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken.

Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973).   Les mer …
Byste av Niels Henrik Abel ved Gjerstad kyrkje, laga av Brynjulf Bergslien og reist i 1958.
Foto: Heidi Thöni Sletten (2013)
Niels Henrik Abel (fødd 5. august 1802 på Finnøy, død 6. april 1829 i Froland) var ein av våre største matematikarar. Sjølv om han ikkje rakk å fylle 27 år, sette han spor etter seg både i Noreg og internasjonalt, og reknast som ein av skaparane av den moderne matematiske provføringa. I 1821 blei Niels Henrik Abel student. Han hadde middel karakterar i alle fag, bortsett frå matematikk der han hadde beste karakter. Truleg hadde han større matematiske kunnskapar enn nokon av dei som skulle undervise han på universitetet. Han hadde allereie byrja på femtegradslikninga. Europeiske matematikarar hadde jobba med å finne løysinga på den allmenne femtegradslikninga i meir enn 250 år. Abel trudde at han hadde klart det. Dei to professorane i matematikk i Christiania, Søren Rasmussen og Christopher Hansteen, fann ikkje nokon feil. Det gjorde heller ikkje professor Ferdinand Degen i København, men han tvilte på at ein ukjend student i Christiania hadde klart det. Men han såg at Abel hadde eit stort talent, og meinte at han måtte gje seg i kast med elliptiske funksjonar og integralar, eller «de elliptiske Transcendenter» som dei blei kalla, og at femtegradslinkninga var for lite for han å nytte kreftane på. Abel klarte å føre prov for sin løysing på femtegradslinkninga, men han gjekk òg løs på elliptiske funksjonar og integralar. Her kom han med nye vinklingar som skulle omforme matematikken som vitskap.   Les mer …
Randi Monsen.
Foto: Ukjent, hentet fra Tegnerforbundet (1987): Norske tegnere.

Randi Monsen (født 18. februar 1910 på Hamar, død 24. august 1997 i Oslo) var tegner, i en årrekke tilknyttet Arbeiderbladet som avistegner, kanskje mest kjent for sine teater- og portrettegninger. Hun illustrerte også flere bøker.Randi Monsen vokste opp på Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Hennes tegneferdigheter ble hun klar over som ung, og allerede under gymnastiden på Hamar ble hun kjent for å tegne karikaturer av lærere og medelever.

Mosen studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) 1930-1931 under Carl von Hanno, og igjen 1934–1935 under Per Krohg. 1935–1936 studerte hun ved Statens kunstakademi under Axel Revold. 1940–1945 studerte hun igjen ved boklinjen på SHKS, og hun hospiterte senere under Chrix Dahl for å studere grafikk.

Randi Monsens første avistegning var en teatertegning fra et lystspill med Per Aabel, som hun leverte til Arbeiderbladet i 1935. Siden var hun tilknyttet redaksjonen der fram til 1970, men var aldri fast ansatt. I samme periode illustrerte hun også en rekke bøker.

Monsen var også aktiv i kunstnerorganisasjonene og var blant annet formann i Tegnerforbundet en periode. I 1991 mottok hun den første Hammarlund-prisen, utdelt under Tegnerforbundets 75-årsjubileum.   Les mer …
«Kalken» her ved Nystrand på vei fra Dalen Portland Cementfabrik mot Porsgrunn på banen.
Foto: VeO (2008)
Brevikbanen ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til Vestfoldbanen fra Eidanger stasjon til Brevik stasjon. Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på Brevikruta til Kristiansand som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til Sørlandet og Vestlandet, samt fergeleiet Brevik–Stathelle.   Les mer …
Bygningen i Oscars gate 90, oppført 1953.
Kong Oscars Minde er en offentlig stiftelse som ble opprettet under navnet Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer i 1854 med formål om tilby bolig til eldre, ugifte kvinner. Dette skjedde på initiativ fra tolv fornemme kvinner i Christiania. I 1858 ble vedtektene offentlig bekrefta av Kronprins Carl. Eiendommen har alltid hatt navnet Kong Oscars Minde, mens stiftelsen først endret navn til dette i 1997, og deretter igjen i 2011 til Stiftelsen Kong Oscars Minde.Stiftelsen har i dag en bolig med 25 leiligheter i en femetasjes blokk i Oscars gate 90 i Oslo, oppført 1953 på en eiendom som ble makeskiftet med staten med stiftelsens tidligere eiendom i Drammensveien 18, i dag Henrik Ibsens gate 48, for oppføring av USAs ambassade på denne tomten, ferdigstilt i 1959. Alle leiligheter har stue, kjøkken, bad og veranda, og alle beboere har tilgang til en opparbeidet hage på litt over tre dekar og vaskeri med tørkerom og tørkeloft. Det er venteliste for å kunne få tildelt leilighet.   Les mer …
Soknekirken St. Paul i Bergen.
St. Paul menighet er den katolske menigheten i Bergen. Den første soknepresten ble utnevnt i 1857, og 1858 regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken St. Paul sto ferdig først i 1876. Det ble raskt etter at St. Olav menighet var oppretta i Christiania i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter reformasjonen, hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i bergstadene og i Fredrikstad. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka, var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest Gottfried Ignatius Montz i Oslo og pater Johan Daniel Paul Stub, som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom dissenterloven, og dermed var det åpent for nyetableringer.   Les mer …
Voss landsgymnas med bygningen fra 1919, arkitekt Henry Bucher.
Landsgymnas var offentlige gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta examen artium, uten først å ta middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårig folkeskole og et år framhaldsskole. Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elementer i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet. Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen, da middelskoleeksamen var et obligatorisk opptakskrav for de tradisjonelle gymnasene.   Les mer …
Flyfoto med omtrentleg omriss av kyrkjetomta.
St. Peter kyrkje var ei kyrkje på garden Opsvik (tidl. Oksvik) på Stranda i Møre og Romsdal. Kyrkja blei truleg bygd alt på 1000-talet og nemnd som soknekyrkje på 1400-talet. Kyrkja eller kyrkjestaden var i bruk seinast i 1570-åra. Kyrkja og soknet var nedlagt i 1589 då den ikkje er nemnd i kyrkjerevisjonen dette året, men både på 1700 og 1800-talet var det framleis synlege restar etter kyrkja. I 1876 målte Peder Fylling opp kyrkjetufta til 8x10 meter, og ein steinkross hadde stått vest for kyrkja nokre år tidlegare. Delar av tufta etter kyrkja og deler av fundamentet for kyrkjegardsmuren er framleis synleg som såkalla crop-marks, dvs. variasjonar i vegetasjonen.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 85 480 artikler og 235 137 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie.
Les mer om hvordan du kan bidra.

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Matrosdresskledde gutter i Vestfossen i 1922.

Matrosdress ble populært som pentøy til barn mot slutten av 1880-åra. Matrosdressen har vært i bruk over en periode på om lag hundre år. Dens popularitet har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn fra svært forskjellige bakgrunner, først i bynære strøk, senere på bygda. Barneklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Mens smågutter fremdeles gikk kledd i kjole, kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. Selv om matrosdresser er penklær, er de basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner. Les mer...

Ukas bilde

Buss Bærums Rutebiler.jpg
Buss tilhørende Bærums Rutebiler, stiftet 1926.


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lokalhistoriewiki:Hovedside&oldid=2679518»