Forside:Bydel Grorud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Bydel Oslo}})
 
(Ingen forskjell)

Nåværende revisjon fra 20. des. 2010 kl. 14:34

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Bydel Grorud
Pastor Blaauws vei 3, Grorud kirke, tegnet av kommunearkitekten i Aker, Harald Bøtker og oppført i 1902.
Foto: Roy Olsen
(2008)
Grorud T-banestasjon med østtog.
Foto: Roy Olsen
(2007)

Bydel Grorud ligger nordøst i Oslo og grenser til Lillomarka, Stovner, Alna og Bjerke bydeler. Bydelen har rundt 27 485 innbyggere (2019), hvorav omtrent 34 % med bakgrunn fra ikke-vestlige land. Andelen barn og unge er stor og økende, siden området tiltrekker seg barnefamilier som ønsker nærhet til Marka og billigere boligpriser enn i mer sentrumsnære strøk. Grorud bydel består av strøkene Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Bebyggelsen er sammensatt, med atriumhus og høyblokker på Ammerud, villastrøk mot Lillomarka, og både lave og høye blokker rundt småhus og gamle gårder. Særlig preges området av blokkene som ble bygget i 1950- og 60-åra. I bunnen av dalen, øst i bydelen, ligger Grorud jernbanestasjon anlagt 1854, og variert næringsvirksomhet. Lenger vest ligger Grorud T-banestasjon. I bydelen ligger blant annet Grorud og Rødtvet kirker og Norsk Hindu Kultursenter. Skoler i bydelen er Nordtvet, Rødtvet, Ammerud, Tiurleiken og Grorud grunnskoler, Apalløkka, Bjøråsen og Groruddalen ungdomsskoler. Hovedkontoret til Sivilforsvaret i Oslo og Akershus ligger i Grorud leir (Trondheimsveien 529).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gudrun Haug Hovden f. Haug (født 22. april 1919 i Mo i Nord-Odal, død 25. august 2016) arbeidde i 39 år som lærer ved Grorud skole i Oslo.

Hun var datter av kusk Ole Bernhard Børresen Haug (f. 1878) og husmor Lina Gudbrandsen Haug (f. 1876).

Hun jobba noen år som hushjelp i Oslo og Asker, og begynte deretter å studere. Gudrun Haug Hovden gikk på Ringsaker fylkesskole og tok deretter eksamen ved Elverum lærerskole (1946). Etter å tatt tilleggsutdanning ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo begynte hun i 1947 som lærer ved Grorud skole, der hun arbeidde til hun gikk av med pensjon i 1986. Året etter ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …

Arbeiderboliger på Sandaker ca 1910-1920. Kilde: Sagene menighet.

Bolignøden i Oslo er gammel som byen selv, heter det. Men utover på 1900-tallet ble den i stigende grad oppfattet som et utålelig samfunnsproblem. Det var et stort behov for nye og bedre boliger. Oslo skulle være en moderne by. Den skulle ha et godt miljø, være sunn og moderne for det moderne og sunne mennesket, og for et modernisert næringsliv som kunne styrke byens og landets økonomiske grunnlag. Boligproblemet måtte løses.

Fram mot midten av 1900-tallet var Oslo først og fremst en leieby. Få eide egen leilighet. I 1948 leide mellom 75 og 80 prosent av befolkningen bolig. Krigen hadde også satt en stopper for boligbygging. Folk hadde lenge bodd trangt i sentrum. Den kommunale boliginspeksjonen i 1920 rapporterte at familier med opptil 17 medlemmer bodde i leiligheter på ett rom og kjøkken. Dette var nok et av unntakene, men to-romsleiligheter på Grunerløkka var representativt: Her bodde gjerne et ektepar med tre barn. I tillegg hadde de to leieboere.
  Les mer …

Årbok for Groruddalen historielag 2011.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Groruddalen Historielag arbeider med lokalhistorien i Groruddalen i Oslo. Laget, som ble stifta i 1981, gir ut medlemsbladet AkersDølen og Årbok for Groruddalen Historielag. Groruddalen Historielag arrangerer også lokalhistoriske vandringer.   Les mer …

Ungarske flyktninger ankommer Østbanestasjonen i Oslo i juli 1958.
Foto: Dagbladet (1958)
Flyktningene fra Ungarn som kom til Norge på 1950-tallet, har en helt spesiell historie. Den sovjetiske invasjonen i Ungarn og den massive undertrykkingen førte til at tusenvis flyktet fra landet. Minst 180 000 flyktet over grensen til Østerrike fram til våren 1958, de fleste i november og desember 1956. Presset på Østerrike var enormt, og det vokste opp mange store flyktningeleirer. Til slutt måtte Østerrike stenge grensene, og flyktningemassen vendte mot Jugoslavia. Totalt flyktet omlag 200 000 ungarere fra fedrelandet som følge av den sovjetiske invasjonen. Ungarerne som kom til Norge, var arbeidsdyktige personer med kvalifikasjoner det norske arbeidsmarkedet trengte. Det norske uttaksstyret valgte bevisst faglærte ungarere. Mange kvinner hadde bakgrunn i tekstilindustri, mens mennene var jern- og metallarbeidere eller mekanikere.   Les mer …

Utvidelse av veien på tidlig 1950-tall. Blokkene i Øivinds vei i front og til høyre Årvoll skole.
Foto: Finn Arnesen.

Årvoll er et boligstrøk i Oslo mellom Lofthus/Disen og Tonsenhagen. Det har navn etter gården Årvoll og tilhører bydelen Bjerke. Navnet kommer av norrønt Orrhanevollr (orrhanevollene).

Årvoll besto av enkelte villaer i landlige omgivelser frem til 1950 da utbyggingen tok til. I dag er Årvoll preget av både blokk- og villabebyggelse, med en stor andel flermannsboliger nærmere Lillomarka. Etter krigen var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått fem år uten boligbygging. Denne bolignøden rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også «flukten fra landsbygda»: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene.   Les mer …

Nydalens Compagnie omkring 1878. Arbeiderne har stilt seg opp foran Væveri A fra 1864, arkitekt Peter Høier Holtermann.
Nydalens Compagnie ble opprettet på initiativ av Adam Severin Hiorth og Oluf Nicolai Roll i 1845 som et bomullsspinneri under navnet Nydalens Bomuldsspinderi. Firmaet var i drift fra 1847. Det første interessentskapet besto ellers av fogd Ole Gjerdrum i Aker og Follo og grosserer Hans Gulbranson. Hiorth var bedriftens første fabrikkbestyrer og satt som direktør fram til 1860. Garnet ble snart etterspurt, i 1852 ble det oppført et garnblekeri og i 1856 ble bedriften utvidet med et nytt spinneri som doblet produksjonskapasiteten og arbeidsstokken kom opp i 450 ansatte. I 1858 ble Peter Petersen (1821–1896) først disponent og fra 1867 direktør som han var fram til sin død. I 1864 ble driften utvidet nok en gang, denne gang med et veveri, Væveri A, arkitekt Peter Høier Holtermann. Firmaet ble aksjeselskap fra 1867 under navnet Nydalens Compagnie og var samme år blant initiativtakerne til stiftelsen av Akerselvens Brugseierforening. Driften ble ytterligere utvidet, og i tillegg til spinneriet og veveriet omfattet bedriften renseri, farveri, blekeri og trykkeri. Parallelt med denne prosessen økte også antall ansatte, og i 1909 var Nydalens Compagnie Norges nest største arbeidsplass, med over 1000 ansatte.   Les mer …


 
 
Kategorier for Bydel Grorud
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest