Forside:Fredrikstad kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog • Varteig Om Fredrikstad kommune Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Østfold. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Diakonisse Louise Norberg. Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.   Les mer … Salamandergaarden i Færgeportgaten 79 i Gamlebyen er oppført like etter bybrannen i 1764 og ble, som det var pålagt av kongen, bygget i tegl for brannsikkerhetens skyld. Funn på loftet forteller at gården har inneholdt salmakerverksted og skredderverksted.   Les mer … Poul Rønn (født 1716, død 5. september 1789) var sogneprest i Fredrikstad fra 1766 til 1789. Rønn var født i Danmark som fattig bondesønn og ble tidlig foreldreløs. Han ble tatt hånd om av den lokale amtmannen og fikk en teologisk utdannelse. Sognepreststillingen i Fredrikstad var hans første embete, selv om han var da over femti år gammel. Rønn bodde i en staselig to-etasjes murgård i åttende kvartal reist etter bybrannen i 1764. Gaaserudgården ligger her idag. Da Rønn kom til Fredrikstad lå byen i ruiner etter brannen to år før, men han gjorde sitt for å få oversikt over sitt embete og sine andre stillinger som inspektør for kirken, skolen og hospitalet. En virkelig stor oppgave for Rønn var å få gjenreist kirken og han arbeidet aktivt med det i årene etter ankomsten. Som midlertidig kirke ble tredje etasje i det tømrede provianthuset benyttet. Først i 1779 sto den nye kirken ferdig. Med andre ord i hadde sognepresten i tretten år vært nødt til å holde gudstjenester på et loft!   Les mer … Christian Heinrich Grosch, fotografert 1860–1865. Foto: Ukjent Christian Heinrich Grosch (født 21. januar 1801 i København, død 4. mai 1865 i Christiania) var arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør, tilsvarende byplansjef, i Christiania.Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830 på Bankplassen 3, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg.   Les mer … Ove Holgersen Vind. Utsnitt av maleri på Sandrumgaard Slott på Fyn. Ove Holgersen Vind (også stavet Wind) (født 16. september 1665 på Næsbyholm i Danmark, død 14. april 1722 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1718-1722 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var syvende barn av visekansler, geheimeråd Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde. Vind var av gammel dansk adelsslekt, der de fleste menn var militære eller høyere embetsmenn. Hans far var altså geheimeråd (statsråd), og hans farfar var riksadmiral. Trolig var Ove Vind først fenrik ved Smålenske nasjonale infanteriregiment i 1682-1684, deretter ble han ble fenrik ved Marineregimentet i 1685, kaptein ved Dronningens livregiment 1687 og major ved Oplandske nasjonale infanteriregiment fra 14. mars 1696.   Les mer … Kongsten fort sett fra Den dekkede vei. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk. Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Fredrikstad kommune Bibliografi: Fredrikstad kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Borge (Fredrikstad) ingen underkategorier Cicignon (Fredrikstad) ingen underkategorier Fredrikstad Cicignon (Fredrikstad) Fredrikstad festning ingen underkategorier Fredrikstad museum MindreAlv Gamlebyen i Fredrikstad Nulte kvartal i Fredrikstad Første kvartal i Fredrikstad Andre kvartal i Fredrikstad Tredje kvartal i Fredrikstad Fjerde kvartal i Fredrikstad Femte kvartal i Fredrikstad Sjette kvartal i Fredrikstad Syvende kvartal i Fredrikstad Åttende kvartal i Fredrikstad Niende kvartal i Fredrikstad Tiende kvartal i Fredrikstad Ellevte kvartal i Fredrikstad Tolvte kvartal i Fredrikstad Trettende kvartal i Fredrikstad Fjortende kvartal i Fredrikstad Femtende kvartal i Gamlebyen Raadhusgaten (Fredrikstad) Glemmen ingen underkategorier Gudeberg (Fredrikstad) Gamlebyen i Fredrikstad Hankø ingen underkategorier Kråkerøy (Fredrikstad) ingen underkategorier MindreAlv ingen underkategorier Onsøy Hankø Rauøy fort Varden (Onsøy) Raadhusgaten (Fredrikstad) ingen underkategorier Rauøy fort ingen underkategorier Rolvsøy (Fredrikstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Smaalenenes Social-Demokrat ingen underkategorier   Andre artikler Isaac Andreas Cold Cicignongata Anthon B. Nilsen Ove Ramms gate H.E. Eriksen Lislebyveien Tordenskiolds gate (Fredrikstad) Søndre sortiport i Fredrikstad Johan Henrich Selmer (1678–1721) Johan Ferdinand Normann Varpebåt (Kilefjorden 1939) Færgeportgaten (Fredrikstad) Fredrik Billington Rokkes hotell Vennehaabet i Fredrikstad Væktergården i Fredrikstad Kråkerøy prestegjeld Andreas Hanssen (1873–1960) Adolf Gerold Lislebysangen Friedrich Rudolph Dietrich Smålos (sjekte 1943) Lagmenn i Fredrikstad Mads Haraldsen Berg Hans Nilsen Ferslew Fredrik Daniel Werenskiold Fredrikstad-Posten Dag Frøland Severine Dorothea Mosgaard Dikka Møller